Publisert: 25.06.2021

Intensjonen med barnevernsreformen fra statens side er å gi kommunene incentiver og muligheter til mer forebygging og mer samarbeid på tvers av tjenester. Selv om reformen først og fremst regulerer barnevernet, er det enighet om at målene best oppnås gjennom endringer i hele oppvekstsektoren.

Lenkeblokk Icon Les mer om reformen på Bufdirs nettsider Lenkeblokk Icon Hvordan vil de økonomiske konsekvensene av barnevernreformen bli for din kommune?

Mål med barnevernsreformen

  • Kommunene skal styrke arbeidet med tidlig innsats og forebygging ​
  • Hjelpen skal bli bedre tilpasset barn og familiers behov ​
  • Rettsikkerheten til barn og familier skal bli godt ivaretatt ​
  • Ressursbruken og oppgaveløsningen barnevernet skal bli mer effektiv

De viktigste endringene i ansvarsfordeling mellom stat og kommune

  1. Kommunene får et økt finansieringsansvar for barnevernstiltak
    • Fullt økonomisk ansvar for ordinære fosterhjem, og økte kommunale egenandeler for bruk av spesialiserte hjelpetiltak, spesialiserte fosterhjem, institusjon og akuttiltak
  2. Helhetlig kommunalt ansvar for oppfølging og veiledning av fosterhjem
    • Statens betalingsansvar for ordinære fosterhjem, refusjonsordningen, oppheves
    • Kommunen får et helhetlig ansvar for oppfølging og veiledning av fosterhjemmene
    • Lovfestet kommunal plikt til alltid å først søke etter fosterhjem i barnets familie og nære nettverk
    • Samlet ansvar for valg og godkjenning av fosterhjem i én kommune (omsorgskommunen)
  3. Statens spesialiserte tilbud blir tydeliggjort i loven
    • Bufetat kan i særlige tilfeller tilby plass i spesialiserte fosterhjem
    • Bufetat kan tilby utredning av sped- og småbarn
    • Bufetat kan tilby spesialiserte hjelpetiltak der dette kan forhindre plassering utenfor hjemmet
    • Bufetats tilbud av PMTO avvikles i takt med at kommunene bygger opp nødvendig kompetanse til å tilby PMTO og tilsvarende hjelpetiltak
  4. Andre endringer
    • Krav om årlig rapportering om barnevernet til kommunestyret

Innsatsområder og grunnpilarer

Arbeidet med reformen skal konsenteres rundt noen innsatsområder; barnas behov skal stå i sentrum; tydelig ansvarsdeling mellom stat og kommune; styrking av utdanning og kompetanse blant barnevernsansatte og lokal forankring og styring. 

Grunnpilarene i reformen er forebygging og tidlig innsats; helhetlig tjenestetilbud; samarbeid på tvers av sektorer; kommunal styring og samarbeid på tvers av kommuner.

Økonomiske rammebetingelser

Kostnadsberegning

Barne- og familiedepartementet har tatt utgangspunkt i hva oppgavene som overføres til kommunene kostet Bufetat i året 2019, når de har beregnet kostnader.

Departementet jobber med estimerte fordelingseffekter ved rammeoverføring og oppdaterte anslag for kostnadsberegning for kommunene. KS er involvert i arbeidet. Les mer her

Lenkeblokk Icon Hvordan vil de økonomiske konsekvensene av barnevernreformen bli for din kommune?

Økning i kommunale egenandeler ved kjøp av statlige tiltak

Som en del av reformen legges det opp til økning av de kommunale egenandelene ved kjøp av statlige tiltak. For flere kommuner vil det være forskjeller mellom kommunenes faktiske utgifter til statlige barneverntiltak i 2019 (innbetalte egenandeler fra kommunene), og fordeling av et tilsvarende beløp (ca. 1,5 milliarder kroner) etter delkostnadsnøkkelen for barnevern i inntektssystemet til kommunene. Foreløpige beregninger viser at dette vil gi omfordelingseffekter, og at det er kommuner som vil få lavere økning i frie inntekter enn deres faktiske utgifter til statlige tiltak i 2019.

Det vil ta flere år før kommunene har tilpasset seg reformen på en slik måte at behovet for statlige tiltak reduseres.

Kostnadsnøkkelen

Økningen i egenandelene ved kjøp av statlige tiltak vil, sammen med en lite treffsikker barnevernnøkkel i inntektssystemet, få uheldige konsekvenser for flere kommuner.

KS mener det er behov for en forbedret kostnadsnøkkel på barnevernområdet, og har brakt dette temaet inn til inntektsutvalgets arbeid via kommunesektorens medlemmer. Det vil imidlertid ta tid å få på plass en mer treffsikker kostnadsnøkkel. KS har derfor foreslått for Barne- og familiedepartementet at det etableres overgangsordninger for kommuner som kommer negativt ut i hht. kostnadsnøkkelen for barnevern. Dette kan være rammetilskudd med særskilt fordeling (tabell C), og økning av statsforvalternes handlingsrom for å tildele skjønnsmidler til kommunene.

Merutgifter gjennom rammetilskuddet fra 2022

Kommunesektorens merutgifter innlemmes gjennom rammetilskuddet fra 2022. Egenandelene fastsettes av Stortinget. Høyere egenandeler kompenseres med økning i rammetilskuddet. Hovedlinjene kommer i kommuneproposisjonen våren 2021. Endelige økonomiske rammer fastsettes for statsbudsjettet i 2022.

Hva skal til for å lykkes med arbeidet?

God ledelse og styring er avgjørende for å lykkes med reformen, både når det gjelder barnevernet og det samlede familiestøttende arbeidet i kommunen. Samhandlingen mellom kommuner og det statlige barnevernet er også viktig. 

Hvordan kan kommunene forberede seg?

Gjennom å:

  • legge til rette for en løpende dialog mellom politisk, administrativ og faglig ledelse om styring, strategiske valg og ressurser i barneverntjenesten, som en del av det helhetlige forebyggende arbeidet med barn og unge i kommunen.
  • kartlegge behov og tilgang på lokale hjelpetiltak på tvers av tjenester.
  • søke samarbeid med andre kommuner! Her er mange kommuner godt i gang.
  • bli godt kjent med egen kommunes forbruksmønster av statlige tjenester.

Forebygging og tidlig innsats

Forebygging og tidlig innsats vil kunne spare kommunene for mer inngripende og dyre tiltak som institusjonsplasser. Det vil imidlertid ta tid å få utnyttet det økonomiske handlingsrommet som kommunene får med økte overføringer i rammen. Flere ressurser er bundet opp i barn som i dag er plassert i fosterhjem eller institusjon.

Selv om en omsorgsovertakelse i utgangspunktet skal være midlertidig, er det stor sannsynlighet for at for eksempel barn som nå er to år og plassert i fosterhjem, vil kunne bli boende i dette fosterhjemmet til de blir 19-20 år. I tillegg vil det også i fremtiden være barn, som til tross for forebyggende tiltak, må flytte i fosterhjem eller i institusjon for kortere eller lengre tid.

Aktivt lokalpolitisk eierskap

Et aktivt politisk eierskap til barnevernet er viktig for å nå målet om et bedre barnevern. Kommunestyret må ha god kunnskap om tilstanden i barneverntjenesten for å kunne ta overordnet ansvar for at tjenesten har riktig kapasitet og kompetanse og yter forsvarlige tjenester. Kunnskap om tjenesten er også viktig for god samordning av kommunenes samlede tjenester til barn og unge.

I forslaget til ny barnevernslov som kommer våren 2021 blir det lagt til rette for at kommuneledelsen i større grad kan lede barneverntjenesten på lik linje med andre tjenester. 

Rapportering om tilstanden i barnevernstjenesten

Sommeren 2020 vedtok Stortinget at kommunestyret minst en gang i året skal få en rapport om tilstanden i barneverntjenesten. Tilstandsrapporteringen skal bidra til økt bevissthet i kommunene om hva som er godt barnevern. Statistikk og tallinformasjon bør inngå i rapporten. I tillegg bør rapporten innholde informasjon om hva som ligger bak tallene, utfordringer i kommunen, og hvordan barnevernet og andre tjenester arbeider for å møte disse.

Erfaringer fra blant annet KS' Barnevernløft og Fylkesmannens (Statsforvalterens) dialogmøter med kommunene har vist at når barnevernleder selv presenterer status for tjenesten og er tilgjengelig for spørsmål fra politikerne, bidrar dette til at politikerne  får kunnskap og engasjement som legger til rette for politisk eierskap.

Nasjonal koordineringsgruppe

Det er etablert en nasjonal koordineringsgruppe for å forberede kommunene på reformen. Koordineringsgruppen ledes av Bufdir og har deltakere fra KS, statsforvalterne, Bufetat, Time og Lørenskog kommune og en interkommunal barneverntjeneste (Ytre Helgeland barneverntjeneste). Samarbeidet skal koordinere aktiviteter og initiativ som styrker kommunenes forutsetninger for å gjennomføre endringene reformen innebærer.

Deltakerne i koordineringsgruppen har ulikt ansvar og roller. KS’ oppgaver er knyttet til disse hovedområdene:

  • Bidra til læring eller endring i kommunene, gjennom ulike nettverk og møteplasser
  • Bidra til samarbeid mellom kommuner
  • Veilede og informere om de økonomiske konsekvensene av reformen for kommunene
  • Bidra til å tydeliggjøre skillet mellom kommunalt og statlig ansvar
  • Bidra til et aktivt lokalpolitisk ansvar for barnevernet
  • Ivareta kommunenes interesser og påpeke risikoområder
  • Bidra til at barnevernets omdømme og tillit styrkes gjennom reformen

 

Barnevernsreformen

Barnevernsreformen skal gi mer ansvar til kommunene på barnevernsområdet. Målsettingen med reformen er å styrke kommunenes forebyggende arbeid og tidlig innsats. Reformen trer i kraft i 2022.