Innen vannforsyning er forsvarlig forbruk og redusert svinn viktige mål. Nye sirkulære forretningsmodeller for ombruk og avfallsreduksjon kan bidra til at forbruket reduseres. Sirkulær økonomi i vann- og avløpssystemet innebærer redusert vannforbruk, bedre utnyttelse av ressursene som finnes i avløpsvann- og slam og bedre systemer for å håndtere overvann.

Kommunesektorens handlingsrom

Kommunale avfalls- og gjenvinningsaktører kan bidra til sirkulær økonomi gjennom tiltak for redusert materialbruk, bruk av fornybare energiressurser og økt sortering og materialgjenvinning av avfall. Som leverandører av renovasjons-, vann- og avløps- og renovasjonstjenester har kommunene en mulighet til å være både produsent og leverandør av sekundære råvarer.  

Avfall og gjenvinning

Anbefalte tiltak for å utnytte kommunesektorens handlingsrom

  • Utarbeid mål og still krav til avfallshåndteringen

    Kommunen kan fastsette strategier og mål for avfallshåndteringen i kommunens avfallsplan. Videre kan kommunen sette krav til innsamlingsløsning og sorteringsgrad gjennom egne renovasjonsforskrifter og påvirke gjennom valg av satser for avfallsgebyrene.  

    Hvorfor er tiltaket viktig?   

    • Fra 1. januar 2023 trådte det i kraft nye regler om utsortering av matavfall, plastavfall, og park- og hageavfall fra norske husholdninger. Kravene gjelder for kommuner, i tillegg til offentlige og private virksomheter og institusjoner som genererer husholdningsliknende avfall og for landbruksplast.
    • Separat kildesortering er viktig for å sikre en høyest mulig renhetsgrad og verdi på de sekundære råvarene.
    • Harmoniserte krav til separat innsamling av for eksempel mat- og plastavfall kan forenkle kommunikasjon om sortering til forbrukerne. 
    • Siden ombruk er arealkrevende, vil konkrete mål og planer for høyere ombruksgrad gjøre det enklere for kommunen å sette av arealer til infrastruktur.   
    • Harmoniserte mål og krav på tvers av kommuner kan gi bedre utgangspunkt for styring og kontroll av kostnadselementene i avfallshåndteringen. 

    Hvordan kan kommunesektoren bidra?   

    • Ta i bruk avfallsplaner som et ikke-bindende verktøy for å utarbeide strategier og sette mål for avfallshåndteringen fra kommunenes virksomheter og aktiviteter. Selv om avfallsplanen ikke er bindende for kommunen, er den til en viss grad forpliktende ved at den er offentlig tilgjengelig.  
    • Utform innsamlingsordningen likt på tvers av kommune- og fylkesgrenser. 
    • Opprett en samlet material- og avfallsstrøm på tvers av kommune- og fylkesgrenser for bedre lønnsomhet og tilgang til sekundære råvarer. 
    • Utnytt de lokale renovasjonsforskriftene til å bl.a. kreve kildesortering av husholdningsavfall ved kilden. Forurensningsloven gir kommunene mulighet til å forskriftsfeste lokale minstekrav til de kommunale avfallsselskapene. 
    • Bruk kommunens rolle som eier til å gjennomføre kontroll av avfallshåndteringen.  
    • Hvis avfallsvirksomheten er organisert som aksjeselskap; vedtektsfest at det kommunalt eide avfallsselskapet skal prioritere arbeid med sirkulære løsninger. 
    • Bruk offentlige anskaffelser som et verktøy til å stille krav om ombruk og bruk av sekundære råvarer. 
    • Legg til rette for en effektiv arealutnyttelse og utbygging av god infrastruktur for avfallsbehandling. 

    Eksempel på tiltak: Selskapsavtale – Romerike avfallsfordeling IKS (ROAF)

    Et praktisk eksempel på at sirkulær økonomi er gitt plass i eierstyringen, finner vi fra det interkommunale selskapet ROAF. Det er ROAF som gjennomfører det lovpålagte ansvaret for husholdningsavfall på vegne av eierkommunene Aurskog-Høland, Enebakk, Gjerdrum, Lillestrøm, Lørenskog, Nittedal og Rælingen. 

    I selskapsavtalen fra 2020, er det tatt inn et eget punkt om at ROAF skal arbeide for å støtte oppunder deltakernes ambisjoner, mål og plikter om et bedre lokalmiljø, reduserte utslipp av klimagasser, økt kildesortering og materialgjenvinning. Slike selskapsavtaler er bindende for deltakere i interkommunale selskaper. Ved å innta en slik bestemmelse i selskapsavtalen, forplikter derfor eierkommunene seg til å arbeide for sirkulær økonomi gjennom det felleseide selskapet ROAF. 

    Slike virksomhetsstrategier legger føringer for hvordan ledelsen i selskaper skal prioritere ut fra de rammer og ressurser som er tilgjengelige, og de målsetningene som er satt. På denne måten påvirker slike strategier ressursfordelingen, prioriteringen av aktiviteter, og hvordan tjenester tilrettelegges. Ved å prioritere sirkulær økonomi i virksomhetsstrategien til ROAF, legger altså eierkommunene klare føringer for hvordan ROAF skal styre og prioritere avfallshåndteringen.

    Les mer om Selskapsavtalen til ROAF her

  • Samarbeid mellom kommuner for økt kompetanse og bedre kultur innen avfallshåndtering

    Kommuner kan samarbeide om harmonisering av innsamlingsløsninger og gå sammen om krav som stilles til avfallshåndteringen.  

    Hvorfor er det tiltaket viktig? 

    • Samarbeid om avfallshåndtering kan gi stordriftsfordeler og mer effektive løsninger.  
    • Større volum av material- og avfallsstrømmer gjør det enklere å skape lønnsomhet ved sortering og materialgjenvinning og bidrar til et mer stabilt marked for sekundære råvarer.  
    • Ved å stille samlede krav på tvers av kommuner, kan det bli enklere å forsvare kravene politisk i enkeltkommuner. 
    • Harmoniserte innsamlingsløsninger på tvers av kommuner, for f.eks. mat- og plastavfall, bidrar til å forenkle kommunikasjon om kildesortering til forbruker. 

    Hvordan kan kommunesektoren bidra?   

    • Få på plass nettkurs, webinarer, møteplasser og plattformer med modulbasert læringsinnhold hvor kommunalt ansatte på tvers av kommunegrensene kan øke sin kompetanse om sirkulær økonomi. 
    • Organiser avfallsvirksomheten i et aksjeselskap på tvers av kommunegrenser slik at kommunene kan stille samlede krav og vedtektsfeste arbeid med sirkulær økonomi. 

Avløp

Anbefalte tiltak for å utnytte kommunesektorens handlingsrom

  • Oppdater planer og oppgrader vannledningsnett og vannbehandlings- og avløpsrenseanlegg

    Ledningsnettet og vannbehandlings- og avløpsrenseanlegget er sårbart for klimaendringer og høyere belastning. Dette vil kunne kreve betydelige investeringer i oppdatering og oppgradering av ledningsnett og vannbehandlings- og avløpsrenseanlegg.  

    Hvorfor er tiltaket viktig? 

    • Nettet er mange steder så dårlig at det gir store lekkasjer. I gjennomsnitt forsvinner 30 % av vannet på vei til forbrukeren på grunn av korroderte og ødelagte vannledninger.  
    • På grunn av lekkasjer bygges vannforsyningskjeden med stor overkapasitet, noe som fører til sløsing med vannressurser, energi og penger.  
    • Lekkasjer i vannledningsnettet kan også bidra til mer vann i avløpsnettet, på grunn utette avløpsledninger. Dette vil igjen føre til økt belastning i avløpsrenseanleggene og økt behov for rensing og overdimensjonering av avløpsnettet.  

    Hvordan kan kommunesektoren bidra?  

    • Reduser vanntap i distribusjonssystemet ved å redusere trykket og utbedre lekkasjer. 
    • Sett egne mål for vannledningsnett og vannbehandlings- og avløpsrenseanlegg for å øke prioriteringen av disse i kommuneplanleggingen. 
    • Oppdater eller utarbeid sanerings- og investeringsplaner for å dokumentere nødvendige finansieringsbehov og gi et mer presist nivå på vann- og avløpsgebyrene. 
    • Legg til rette for mer utstrakt prosjektsamarbeid mellom kommuner og mer automatisering for å forenkle arbeidet.  
    • Sikre god kvalitet og lang levetid på nye anlegg gjennom forsterkede krav i anskaffelsesprosesser. 
  • Legg til rette for naturbaserte løsninger for å håndtere overvann

    En naturbasert løsning for å håndtere overvann kan f.eks. være et regnbed; en fordypning i terrenget dekket av vegetasjon og beplantning slik at regnvann ledes ned i regnbedet og dermed reduserer mengden overflatevann. 

    Hvorfor er det tiltaket viktig? 

    • Naturbaserte løsninger kan avlaste eksisterende vannledningsnett og behandlingsanlegg, og redusere skadene fra flom. 
    • Naturbaserte løsninger gir fordeler som bedre utnyttelse av regnvann, økt biologisk mangfold, bedre temperaturregulering og økt trivsel i lokalmiljøet. 
    • Investeringskostnaden for naturbaserte løsninger er lavere sammenliknet med «grå infrastruktur» (f.eks. økt dimensjonering av avløpsrør for å føre bort regnvann). 

    Hvordan kan kommunesektoren bidra?  

    • Finn fram til naturbaserte løsninger tidlig i planprosessen for ny arealutvikling. 
    • Planlegg trygge flomveier i stedet for å føre overvannet i egne rørsystemer.