Hva er Innovasjons- barometeret?

Innovasjonsbarometeret 2020 - Logo

Lenkeblokk Icon Les mer her

I Innovasjonsbarometeret 2020 har vi spurt om hvem eller hva som primært førte til at den nyeste innovasjonen i virksomheten henholdsvis ble igangsatt og gjennomført. Det var mulig å krysse av for tre svar. Alternativene var blant annet ledere, medarbeidere, tjenestemottakere/innbyggere, private virksomheter, politisk ledelse, frivillige organisasjoner, utdannings- eller forskningsinstitusjoner.


Det er lederne som er de viktigste igangsetterne av innovasjoner i kommuner og fylkeskommuner. Lederne er viktigst ved igangsetting, mens medarbeiderne har hatt en nøkkelrolle i 86 prosent av de innførte innovasjonene. Det er ingen store forskjeller mellom sektorene. 

Ledere er de viktigste igangsetterne

Disse andelene er beregnet ut fra andelen som har svart at medarbeidere på arbeidsplassen har vært primære igangsettere ved den nyeste innovasjonen eller at medarbeidere på arbeidsplassen har fremmet den nyeste innovasjonen i høy eller noen grad.

 

 

Spill på lag med medarbeiderne!

Da Sauherad kommune skulle utvikle heltidskultur var medarbeiderne en nøkkel til suksess. Det førte til økte stillingsprosenter, faglig utvikling og mer kvalitet i tjenestene.

En suksessfaktor i prosjektet var det at de ansatte ble involvert tidlig, og fikk forståelse for hvorfor endringene må gjøres. God dialog og involvering gjør det også enklere å justere tiltak slik at de passer best mulig for ulike avdelinger.

Da Sauherad kommune startet opp heltidsarbeidet i 2016, var en gjennomsnittlitt stilling på avdelingene 60 prosent. Da de målte igjen høsten 2018, var gjennomsnittet 82 prosent. Sykefraværet viser en forsiktig positiv utvikling, og spesielt helgene ble mer stabile med langvakter og flere faglærte.

I heltidsprosjektet ble det lagt vekt på å legge til rette for en helsefremmende arbeidshverdag. Økt grunnbemanning har gitt bedre arbeidsmiljø, og bedre muligheter for faglig utvikling. Beboerne er satt mer i sentrum. Et godt samarbeid med tillitsvalgte og vernetjenesten har også vært avgjørende.

Satser på medarbeidere også i den nye kommunen Midt Telemark

I 2020 ble Sauherad slått sammen med Bø til Midt Telemark kommune. Både arbeidsgiverstrategien og verdigrunnlaget til den nye kommunene er et konkret produkt av godt prosessarbeid med partene. Heltidsprosjektet og utvidet partssamarbeid er derfor et satsingsområde og en del av organisasjonsutviklingen også i den nye kommunen.

Les mer om heltidsarbeidet i Sauherad i Kommunespeilet


Når ledere og medarbeidere er så sentrale i innovasjonsarbeidet, så betyr det at kommuner og fylkeskommuner har de ressursene som trengs for å fornye og utvikle sektoren fremover. Innovasjon i kommunal sektor ikke er avhengig av eksperter eller ildsjeler alene. Samtidig må lederne fortsette å gi muligheter for å tenke nytt, og stadig etterspørre nye løsninger fra medarbeiderne. Det må gis rom for å prøve og feile, og bygges organisasjonskulturer der nye løsninger er etterspurt og ønsket.

Resultatene i Innovasjonsbarometeret 2020 viser at virksomheter som lar medarbeidere jobbe innovativt oppnår større medarbeidertilfredshet, og høyere kvalitet og effektivitet i tjenesteytingen.

Mer digitale og mer sosiale

Da det kommunale NAV-kontoret i Hamar gikk fra analog til digital sparte de tid. Tid som de i stedet kan bruke på personlige møter og oppfølging av brukerne. Nå kan de levere enda bedre tjenester til de som trenger dem aller mest.

Les mer her

Eksterne aktører er ikke så sentrale ved igangsetting

Som i 2018 så viser også årets resultater at det er interne forhold i egen organisasjon som er de viktigste årsakene til at innovasjoner blir igangsatt. I tillegg til ledere og medarbeidere, har også kommunens/fylkeskommunens innovasjonsstrategi og pågående organisasjonsendringer betydning.


FoU-miljøer og frivillige organisasjoner deltar sjeldent når innovasjonsprosesser settes i gang

Forsknings- og utviklingsmiljøer, private virksomheter og frivillige organisasjoner deltar sjeldent ved igangsetting av innovasjonsprosesser i kommuner og fylkeskommuner. Andelen som svarer at FoU-miljøer deltar ved igangsetting har gått ned fra 9 til 7 prosent siden 2018, mens deltakelsen fra private aktører har gått litt opp.


Virksomheter i de største kommunene svarer i størst grad at forhold ved egen organisasjon er viktigst ved igangsetting av innovasjoner. Arbeidsplassens størrelse har også betydning, da lederne av større virksomheter oftere oppgir interne forhold som en igangsetter, enn ledere av små virksomheter. Det samme gjelder for virksomheter i de mer sentralt beliggende kommunene. Flere ledere i sentralt beliggende kommuner svarer at egen organisasjon var primær igangsetter, enn ledere i de minst sentralt beliggende kommunene.


Flere kommunale virksomheter i Nord-Norge enn i resten av landet svarer at det er rammevilkår som er årsak til at den nyeste innovasjonen ble igangsatt. Rammevilkår vil typisk være innsparings- og effektivitetskrav eller nye lover og forskrifter. 

Samarbeid om innovasjon

Selv om det er aktører, prosesser og strategier i egen organisasjon som er viktigst når man setter i gang innovasjoner, gjennomføres ofte endringsprosessene i samarbeid med eksterne aktører.Samarbeid med aktører utenfor egen arbeidsplass er viktig når kommunale og fylkeskommunale virksomheter skal skape noe nytt. Ofte er det ikke mulig å finne nye løsninger uten å hente inn erfaringer og perspektiver fra utsiden av egen organisasjon. I Innovasjonsbarometeret 2020 har vi spurt om hvilke aktører virksomheten har samarbeidet med i utviklingen av den nyeste innovasjonen. Flere svar var mulige.


Resultatene viser at over 8 av 10 virksomheter har samarbeidet med noen utenfor sin egen arbeidsplass i utviklingen av den nyeste innovasjonen. 

Nesten halvparten av lederne oppgir at de har samarbeidet med (fylkes)kommunale arbeidsplasser i egen kommune. Det er mest samarbeid med andre (fylkes)kommunale arbeidsplasser i sektorene utdanning/oppvekst og helse/omsorg. Teknisk sektor samarbeider sjeldnest med andre kommunale virksomheter i egen kommune.


Antallet virksomheter som har samarbeidet på tvers i egen kommune øker med størrelsen på kommunen. For kommunene med under 3000 innbyggere svarer 36 prosent at de samarbeidet med andre i kommunen, mot hele 56 prosent av virksomhetene i de største kommunene. Dette er et litt overraskende resultat, fordi man i utgangspunktet skulle tro at virksomheter i mindre kommuner trenger å spille på ressurser fra andre aktører i endringsprosesser. Det kan bety at samarbeid med eksterne aktører ofte er for krevende for små virksomheter i mindre kommuner.


Mye av innovasjonsarbeidet foregår sammen med andre virksomheter i egen (fylkes)kommune, men det samarbeides også med andre aktører. Innovasjonsbarometeret 2020 viser at to av tre av de nyeste innovasjonene er utviklet i samarbeid med eksterne aktører.

De vanligste samarbeidspartnerne er (fylkes)kommunale arbeidsplasser utenfor egen kommune, private virksomheter, tjenestemottakere/innbyggere og tillitsvalgte.


20 prosent av lederne svarer at de samarbeider med private virksomheter i innovasjonsprosesser. Dette er en økning på fem prosent fra Innovasjonsbarometeret 2018, men resultatene er ikke helt sammenlignbare siden vi denne gangen har målt innovasjonsgrad i flere sektorer. Bruk av innovative anskaffelser har økt i perioden, og kan være en forklaring på mer samarbeid mellom offentlig og privat sektor.  

Elverum bygde ny skole for framtida

I en innovativ anskaffelse går man i dialog med markedet før anskaffelsen, formidler behovet og overlater løsningen til leverandørene. Leverandørene utfordres til å konkurrere på nye og bedre løsninger og funksjonelle krav fremfor detaljerte kravspesifikasjoner.

Det var nettopp dette Elverum kommune gjorde da de skulle bygge ny skole for framtida. Godt hjulpet fram av Nasjonalt program for leverandørutvikling, gikk kommunen i dialog med leverandører for å undersøke hvordan de kunne bidra til at byggemetoder gir bedre varme, luft, lyd, akustikk og inneklima. Alt for å øke elever og ansattes helse, trivsel og produktivitet.

Les mer om den innovative anskaffelsen i Elverum kommune her

Spesielt om samarbeid med FoU-miljøer

I Innovasjonsbarometeret 2020 svarer 13 prosent av virksomhetslederne at de har samarbeidet med FoU-miljøer i utviklingen av den nyeste innovasjonen. Det er en nedgang på to prosent fra undersøkelsen i 2018. Tallet er imidlertid ikke helt sammenlignbart ettersom det gjelder alle sektorene, og ikke kun helse/omsorg og oppvekst/utdanning.

For å få mer kunnskap om samarbeid med FoU-miljøer i innovasjonsprosesser, er det lagt til en ny faktor i Innovasjonsbarometeret 2020. Det vi ville undersøke var om nærhet til FoU-miljøer øker sannsynligheten for samarbeid. Litt overranskende er det at vi ikke finner noen sammenheng mellom nærhet til forsknings- og utdanningsinstitusjoner, og grad av samarbeid med FoU-miljøer i utviklingen av den nyeste innovasjonen. Avstand ser ikke ut til å ha betydning, og som det fremgår av figuren under er det minst samarbeid i kommunale og fylkeskommunale virksomheter som ligger nærmest FoU-miljøer.

 

Innovasjon skaper verdier lokalt og nasjonalt

Målet med alt endringsarbeid er å skape større verdier med de ressursene man har. I Innovasjonsbarometeret 2020 har vi spurt de virksomhetene som har innført minst en innovasjon om hvilke verdier og resultater de har oppnådd. Alternativene var økt kvalitet, forbedret effektivitet, unngåtte kostnader, økt medarbeidertilfredshet, verdi for næringslivet, eller om tjenestemottakere/innbyggere har fått mer innsikt og innflytelse på tjenestene. Flere svar var mulige.


Økt kvalitet er den verdien flest oppgir som resultat av endringene som er innført. 
Totalt svarer 67 prosent av virksomhetslederne at de opplever økt kvalitet. Det er virksomhetsledere i helse- og omsorgssektoren som i størst grad svarer at den nyeste innovasjonen resulterte i forbedret kvalitet.


Nesten halvparten av de spurte svarer at den nyeste innovasjonen har ført til økt effektivitet eller produktivitet. 36 prosent oppgir at nye løsninger har gitt økt medarbeidertilfredshet, og 25 prosent av innovasjonene har gitt økt innbyggerinnflytelse.

I teknisk sektor svarer hele 75 prosent av virksomhetslederne at de har oppnådd økt effektivitet ved innføringen av den nyeste innovasjonen. Det tilsvarende tallet for sosial sektor er 64 prosent, mens bare 33 prosent av lederne i utdanning og oppvekst svarer at innovasjonen har ført til økt effektivitet. 

Halvparten av kommunikasjonsinnovasjonene resulterte i økt innbyggerinnflytelse, men også her spiller størrelse en rolle. Innbyggerinnflytelse er i minst grad oppnådd i de minste kommunene (under 3000 innbyggere), og i mindre grad i de største kommunale virksomhetene enn i mellomstore og små. 

64 prosent av lederne svarer at den nyeste innovasjonen har resultatert i to eller flere former for verdier. 

Det måles på resultater

Evaluering og måling er viktig for å kunne si noe om hvilke effekter innovasjoner har. Det gjør det mulig å kunne gå fra subjektive vurderinger, til mer konkret kunnskap om i hvilket grad de nye løsningene har fornyet og forbedret tjenester og prosesser. Evaluering og måling er også viktig for spredning, fordi det gir kunnskap om hvilke innovasjoner som kan og bør spres.

Mange kommuner og fylkeskommuner måler effekter av innovasjoner. En tredjedel av virksomhetene har evaluert den nyeste innovasjonen, men det er forskjeller mellom sektorene.
I teknisk sektor svarer kun 24 prosent av virksomhetsledere at de har gjort evalueringer.


Av de virksomhetene som har evaluert den nyeste innovasjonen, så svarer 73 prosent at det er  arbeidsplassens egne faglige vurderinger som ligger til grunn. Evalueringer som også kan omfatte undersøkelse(r) blant medarbeidere utgjør 51 prosent. 


Blant dem som har evaluert den nyeste innovasjonen svarer 65 prosent at det viktigste formålet med evalueringen var å se om innovasjonen virket etter hensikten. Like mange svarer at evalueringens viktigste formål omfattet læring som kan forbedre deres innsats fremover. En fjerdedel har evaluert for å dokumentere innovasjonens verdi overfor beslutningstakere, mens 14 prosent svarer at de har evaluert for å få bedre styring av innovasjonsprosessen underveis (for eksempel midtveisevaluering).

Egne midler finansierer innovasjoner

I undersøkelsen ble lederne spurt om den nyeste innovasjonen helt eller delvis er finansiert av kilder utenfor virksomhetens eget budsjett. Blant alternativene var blant annet særskilte innovasjonsmidler i kommunen/fylkeskommunen, offentlige støtteordninger/tilskudd, eksterne programmer/satsinger og utenlandske midler. Flere svar var mulig.


Innovasjonsbarometeret 2020 viser at nesten seks av ti innovasjoner er finansiert av virksomhetenes egne budsjetter. 32 prosent av de kommunale innovasjonene er finansiert gjennom norske offentlige støtteordninger eller tilskudd. 

  • I teknisk sektor er hele 89 prosent av de nyeste innovasjonene kun finansiert av virksomhetens eget budsjett
  • 49 prosent av de nyeste innovasjonene i kultursektoren er kun finansiert av eget budsjett
  • Kultur er den sektoren der flest innovasjoner helt eller delvis er finansiert gjennom offentlige støtteordninger eller tilskudd 
  • Det er kun en marginal forskjell når vi sammenligner resultatene fra 2018 med 2020