Innovasjonsbarometeret 2020

Undersøkelsen er representativ for sektorene, og gjennomført i henhold til internasjonale retningslinjer for innovasjonsstatistikk (Oslo-manualen). 

Hvordan er innovasjon definert? 

Innovasjonen skal være nye for arbeidsplassen selv, men kan være utviklet eller brukt før av andre. Innovasjonen skal være tatt i bruk i løpet av de siste to årene, men arbeidet kan godt være satt i gang før dette. Mindre endringer som ikke har ført til forbedringer i aktiviteter og resultater for virksomheten skal ikke regnes med.

Metode og gjennomføring

Analysebyrået Ipsos har gjort den praktiske gjennomføringen for KS i form av en nettbasert undersøkelse. Undersøkelsen ble sendt ut 15. oktober og var i felt til og med 6. desember 2019. Det ble sendt epost direkte til enhetslederne/tjenestelederne, eller via sentralt postmottak i kommunen. Det ble gjennomført purringer per e-post og telefon i løpet av feltperioden.

Endringer fra undersøkelsen i 2018

I Innovasjonsbarometeret i 2018 deltok virksomhetsledere fra sektorene helse/omsorg og utdanning/oppvekst.  Årets undersøkelse er utvidet med tre nye sektorer; sosial, kultur og teknisk. Sektoren utdanning/oppvekst er også utvidet til å inkludere ledere for kommunale skolefritidsordninger (SFO). Endringene er gjort for å dekke en større del av kommunal sektor.

En annen endring sammenlignet med forrige gjennomføring er at resultatene i Innovasjonsbarometeret 2020 er vektet på sektornivå, og ikke på virksomhetsnivå og landsdel, som i 2018. Mer informasjon om dette fremkommer i avsnittet om vurdering av representativitet og vekting.

Listegrunnlag

Listegrunnlaget som ble benyttet i enhetslederundersøkelsen er en kombinasjon av lister fra KF (Kommuneforlaget), Grunnskolens informasjonssystem (GSI), Pedlex og kommunenes egne hjemmesider. Det varierer noe mellom ulike virksomheter og sektorer hvor godt listegrunnlaget har vært.

For virksomheter innenfor utdanning/oppvekst har vi hatt tilgang til omtrent komplette populasjonsoversikter, mens det innad i de andre sektorene er noe større usikkerhet knyttet til faktisk fordeling i populasjonen på virksomhetsnivå. Dette henger blant annet sammen med ulik organisering av kommunale enheter, og at det etter innføringen av personvernforordningen (GDPR) er langt vanskeligere å få tilgang til direkte e-postadresse til ledere. I sosial sektor, og da spesielt for virksomheter i NAV og barnevernet, fikk vi ikke kontaktinformasjon til virksomhetslederne, og måtte sende undersøkelsen til ledere innenfor tjenesteområdet.

Listene fra KF er i stor grad basert på at kommunene selv rapporterer inn kontaktinformasjon. Kontaktinformasjon til en del ledere/virksomheter mangler, eller er ikke oppdatert. Flere av de oppførte virksomhetene i listene var nedlagt, flyttet eller slått sammen med andre enheter. Ipsos har lagt ned et betydelig arbeid, rundt 40 dagsverk, med å kvalitetssikre og supplere listene fra KF og andre kilder. 

Teknisk og sosial sektor skiller seg ut fra de øvrige sektorene ved at respondentene primært er ledere for tjenesteområder (som teknisk sjef, VAR-ansvarlig, leder for NAV og barnevern o.l.).

I en del tilfeller var e-postadressen til kommunenes felles postmottak eneste kontaktinformasjon til den aktuelle lederen/enheten. For å ikke overbelaste postmottakene satte vi en øvre grense på antall utsendelser til samme postmottak i en kommune avhengig av størrelsen på kommunen. Dette resulterer i at det er enkelte undergrupper som er noe underrepresentert blant de som har svart sammenlignet med faktisk andel i listegrunnlaget. Dette gjelder spesielt ledere for flyktningetjenesten. Dette var en undergruppe som kun ble invitert i de største kommunene. 

Vurdering av representativitet og vekting

Undersøkelsen blant virksomhetsledere ble sendt til totalt 7764 e-postadresser. Det ble registrert 915 tilfeller av feil e-postadresse. Dette utgjør totalt 12 prosent av den opprinnelige utsendelseslisten. Disse er holdt utenfor i beregningen av svarprosent siden invitasjonen ikke nådde en mottaker.

6849 ledere/virksomheter ble dermed invitert til å delta i undersøkelsen, og 1800 svarte. Det gir en svarprosent på 26 på totalnivå, noe som etter Ipsos erfaring er et tilfredsstillende nivå i denne typen utvalg. Oversikt over listegrunnlag, brutto- og nettoutvalg finnes under.

I Innovasjonsbarometeret 2018 ble resultatene vektet på type virksomhet og landsdel i henhold til fordelingen i listegrunnlaget. Den beslutningen ble tatt fordi vi hadde god oversikt over fordelingen på virksomhetsnivå innenfor sektoren utdanning/oppvekst, samtidig som det ble vurdert at listegrunnlaget for helse/omsorgssektor ga en relativt god intern fordeling av virksomhetene.
Med utvidelsen av ytterligere tre sektorer i Innovasjonsbarometeret 2020 er det noe større usikkerhet knyttet til fordelingen på virksomhetsnivå i populasjonen.

Ipsos vurdering er at størrelsesforholdet mellom sektorene i listegrunnlaget som er benyttet stemmer forholdsvis godt med populasjonen. Som en følge av dette er det valgt å vekte resultatene på sektornivå, slik at gjennomsnittet på totalnivå justeres etter størrelsesforholdet mellom sektorene.

Den geografiske spredningen (landsdel) i besvarelsene ligger veldig tett opp mot fordelingen i listegrunnlaget, og det er derfor besluttet at det ikke var nødvendig å vekte på geografisk fordeling. Se under for geografisk fordeling av enheter i listegrunnlaget og nettoutvalget. 

Svarfordeling per virksomhetstype

Informasjon om målgrupper som er invitert via postmottak

I det tilgjengelige listegrunnlaget manglet det direkte kontaktinformasjon til enkelte virksomheter/arbeidsplasser. Flere av disse fikk derfor spørsmål om å delta i undersøkelsen via kommunens felles postmottak. Rekkefølgen under gjenspeiler prioriteringsrekkefølgen på utsendelsene for de sektorene og virksomhetene dette gjaldt. Det vil si at der vi sendte én e-post per sektor, ble nr. 1 på listen sendt til først, deretter nr. 2 og så nr. 3. Denne rekkefølgen gjaldt, så lenge det var en oppføring av den enkelte tjeneste/enhet i kommunen. Hvis ikke ble det sendt ut til neste på listen.

Sosial:

1. Barnevern
2. Frivilligsentral
3. Flyktningetjeneste

Teknisk:

1. VAR-ansvarlig
2. Brannsjef
3. Eiendom/bygg

Helse:

1. Bosenterleder
2. Leder sykehjem
3. Ledende helsesykepleier

For å ikke overbelaste postmottakene i kommunene ble det satt en begrensning på maksimalt antall utsendelser per postmottak i forhold til størrelsen på kommunen. I kommuner med under 10 000 innbyggere ble det sendt invitasjon til 1 postmottak per sektor, i kommuner mellom 10 000 og 40 000 ble det sendt til 2 per sektor, og for de største kommunene med over 40 000 innbyggere er det plukket ut 3 postmottak per sektor. Dette utgjør totalt 3 for de minste kommunene, 6 for mellomstore kommuner og 9 for de største kommunene. 

I sosial sektor utgjorde bruttoutvalget totalt 544 postmottaksadresser, for teknisk sektor utgjorde bruttoutvalget totalt 493 postmottaksadresser og for helsesektoren utgjorde bruttoutvalget totalt 367 postmottaksadresser. Dette utgjør totalt 1404 invitasjoner sendt til postmottak.

Oversikt over listegrunnlag, brutto- og nettoutvalg

Fordeling på landsdel innen hver sektor i listegrunnlag og nettoutvalg