Hva er Innovasjons- barometeret?

Innovasjonsbarometeret 2020 - Logo

Lenkeblokk Icon Les mer her

I Innovasjonsbarometeret 2020 har vi spurt lederne om hva de mener fremmer og hemmer innovasjon i deres virksomheter. På en skala fra 1 til 6 ble de bedt om å vurdere en rekke faktorer som ofte blir betraktet som hemmere og fremmere av innovasjon. Faktorene er blant andre «vårt fokus på forsvarlig drift», «måten vi håndterer feil på», «måten vi samarbeider internt på arbeidsplassen på», «ny teknologi», «begrensede økonomiske ressurser», «medarbeidernes medvirkning», «tjenestemottakeres og innbyggernes medvirkning», «(fylkes)kommunens politiske vedtak og prioriteringer» m.fl.


Medarbeidernes medvirkning og måten det samarbeides på internt er de faktorene lederne mener i størst grad fremmet den nyeste innovasjonen. Begrensede økonomiske ressurser er den faktoren som flest oppgir som en hemmer. 22 prosent av lederne oppgir imidlertid at begrensede økonomiske ressurser i stor eller i noen grad fremmet den nyeste innovasjonen. 

Kongsberg - byen som våger å satse

Kongsberg er teknologibyen som bruker historien sin til å tørre å tenke nytt. Her har kommunen har tatt en helt ny rolle i næringsutviklingen. Det kan vise seg å være gull verdt for innbyggerne - og for resten av landet.

Les mer her

Begrenset økonomi som hemmer eller fremmer?

I Innovasjonsbarometeret 2018 var det ingen systematiske forskjeller for kommunestørrelse, sentralitetsgrad eller landsdel når det gjelder synet på om begrensede økonomiske ressurser hemmer eller fremmer innovasjon. I Innovasjonsbarometeret 2020 ser vi at lederne i virksomheter  som ligger i større kommuner og som har mange ansatte i minst grad mener at begrenset økonomi hemmet den nyeste innovasjonen.

Når vi ser på kommunens økonomiske situasjon, målt etter andelen korrigerte frie inntekter, er det tilnærmet ingen forskjell i om begrensede økonomiske ressurser har fremmet eller hemmet den nyeste innovasjonen. Det er med andre ord ingen sammenheng mellom kommunens økonomiske situasjonen, og virksomhetsledernes oppfatning av hvordan økonomi påvirker innovasjonsevne og grad.

Nær halvparten av virksomhetene i kultursektoren svarer at begrensede økonomiske ressurser har hemmet den nyeste innovasjonen i stor eller noen grad (46 prosent). Lederne i teknisk sektor mener i minst grad at dette hemmet den nyeste innovasjonen (28 prosent).

I virksomheter som ikke har innført nye løsninger i løpet av de to siste årene, men som har jobbet for å få frem nye løsninger, svarer hele 67 prosent av lederne at begrenset økonomi er den største hemmeren. 

Av det som har fremmet den nyeste innovasjonen svarer:

  • 65 prosent ny teknologi
  • 55 prosent samarbeid med andre offentlige virksomheter
  • 52 prosent lover og nasjonalt fastsatte krav
  • 48 prosent kommunens politiske vedtak og prioriteringer
  • 43 prosent organisasjonsforandringer

Mer som fremmer enn som hemmer innovasjon

Det er ikke overraskende at godt internt samarbeid fremmer innovasjon, heller ikke at medarbeidernes medvirkning nevnes av så mange ledere som en viktig fremmer.

Selv om flere faktorer rapporteres å både fremme og hemme innovasjon, er det slik at de fleste fremmer mer enn de hemmer. Det samlede bildet er overveiende positivt. Lederne mener også  virksomhetens fokus på forsvarlig drift, måten man håndterer feil på, og lover og nasjonalt fastsatte krav fremmer innovasjon mer enn det hemmer. Dette er interessant sett i lys av undersøkelsen KS har gjort om lokalpolitikernes roller i innovasjonsprosesser. Nesten halvparten av ordførerne svarte der at lover og nasjonalt fastsatte krav hemmer innovasjon. Begrensede økonomiske ressurser er den faktoren ordførere og fylkesordførere oftest nevner som en hemmer for innovasjon i kommunesektoren. 

Våge å prøve nye ting

For å utvikle kommunal sektor er man nødt til å prøve ut nye ting. Innovasjon handler om å tørre og prøve, teste, feile og, ikke minst, lære underveis. Det er lov å gjøre feil, men man må lære av det.  

I Innovasjonsbarometeret 2020 har vi spurt lederne om de har satt i gang en eller flere innovasjoner som ikke har gitt forventet resultatet. Nesten en av fire svarer at de igangsatt prosesser som ikke har ført til ønskede forbedringer hverken i resultater eller aktiviteter. 


De fleste av de resultatløse innovasjonsforsøkene var prosess- eller organisatoriske endringer. 
19 prosent var tjenesteinnovasjoner, 16 prosent produktinnovasjoner, og 10 prosent kommunikasjonsinnovasjoner. Det er klare forskjeller mellom sektorene. 

 

  • I oppvekst- og utdanningssektoren var tre av fire forsøk som ikke lyktes prosess- eller organisatoriske innovasjoner. For helse-og omsorgssektoren er det tilsvarende tallet 64 prosent
  • I kultursektoren var 42 prosent av forsøkene som ikke lyktes tjenesteinnovasjoner
  • I teknisk sektor var 36 prosent av forsøkene som ikke lyktes produktinnovasjoner
  • I sosial sektor var 16 prosent av forsøkene som ikke lyktes kommunikasjonsinnovasjoner 

Hvorfor lykkes man ikke?

Det er flere grunner til at man ikke lykkes med endringsforsøk. Sviktende samarbeid og for dårlig planlegging internt står frem som de viktigste årsakene. Manglende økonomiske ressurser, og ikke god nok forankring internt er også sentralt. 


Kultur for innovasjon

Innovasjon er forandring som gjør at ting blir løst på nye og mer hensiktsmessige måter
– nytt, nyttig og nyttiggjort. Lederne er viktige for å fremme innovasjon, ikke minst for å peke på utviklingsområder, og etterspørre og verdsette nye ideer. I undersøkelsen ba vi lederne om å si seg enig eller uenig i påstander som kan fortelle noe om hvordan de legger til rette for innovasjonsprosesser i egen virksomhet. Av resultatene kan vi se at

  • Nesten samtlige ledere er helt eller delvis enig i at de verdsetter personer som kommer med nye idèer, selv om de ikke kan brukes
  • Nesten 90 prosent er helt eller delvis enig i at de arbeider systematisk med å lære av egne feil
  • 83 prosent er helt eller delvis enig i at det er lett for dem å gjenbruke løsninger fra andre arbeidsplasser
  • 70 prosent svarer at virksomheten gjerne går nye veier, selv om det er en risiko for at man gjør feil


Ikke overraskende så er flest uenig i at det er lett for dem å ta pilotprosjekter inn i ordinær drift. Dette stemmer godt med det vi vet fra KS medlemsundersøkelser, og erfaringer fra innovasjonsprosjekter i kommunesektoren generelt. Det er krevende å overføre kunnskap og læring som opparbeides i et prosjekt til ansatte som ikke har vært involvert i utviklingen av de nye løsningene. Men som resultatene i Innovasjonsbarometeret 2020 viser er det slett ikke umulig: Tre av fire virksomheter har innført en eller flere innovasjoner de to siste årene. En viktig forutsetning for å lykkes i overgangen mellom prosjekt og ordinær drift er god forankring i alle deler av endringsprosessen, og bredt i organisasjonen. 

Det er en klar sammenheng mellom hvor mange utsagn lederne er enige i, og sannsynligheten for at deres virksomhet har innført minst en innovasjon de to siste årene. 


Griper inn i kjernevirksomheten 

Ny teknologi, bedre organisering, og nye løsninger på kjente og ukjente problem skal bidra til at kommunesektoren leverer bedre tjenester til innbyggerne og næringsliv. Derfor er det viktig at endringer som settes i gang møter reelle behov, og at forbedringer kommer på områder som er viktige for lokalsamfunnene. 

I Innovasjonsbarometeret 2020 har vi spurt lederne om i hvilken grad den nyeste innovasjonen griper inn i virksomhetens kjerneoppgaver, og hvorvidt den er en forbedring eller en helt ny tilnærming. 


86 prosent av lederne svarer at den nyeste innovasjonen griper direkte inn i arbeidsplassens kjerneoppgaver. Av disse oppgir en femtedel at innovasjonen innebærer en helt ny tilnærming som bryter med virksomhetens tidligere praksis. 77 prosent svarer at innovasjonen er en forbedring av tidligere praksis. 

Innovasjon i kommunereformen?  

Data til Innovasjonsbarometeret 2020 ble samlet inn høsten 2019. Da sto kommunesektoren i en omfattende kommune- og regionreform, og vi ønsket å bruke anledningen til å undersøke om sammenslåingsprosessene påvirket innovasjonstrykket i virksomhetene. 

32 prosent av virksomhetene som er med i Innovasjonsbarometeret 2020 ligger i kommuner eller fylkeskommuner som skulle slå seg sammen med en eller flere andre kommuner eller fylkeskommuner. Som det fremgår av figueren under er det relativt jevnt fordelt om lederne av denne grunn opplever et større innovasjonstrykk eller ikke. Tilsammen 23 prosent svarer at de ikke vet, eller at de opplever mindre trykk enn tidligere.