Det er en økende forståelse av hvor viktig kunnskapen til de som jobber hjemme med pasientene er.
Cecilie Fromholt Olsen

Doktorgradsstipendiat Cecilie Fromholt Olsen ved OsloMet fulgte et av Gode pasientforløps læringsnettverk i ett og et halvt år. Nylig ble artikkel nummer tre i doktorgradsarbeidet hennes publisert i det vitenskapelige tidsskriftet BMC Health Services Research.

Artikkelen Crossing knowledge boundaries: health care providers’ perceptions and experiences of what is important to achieve more person-centered patient pathways for older people bygger på 20 intervjuer med helsepersonell og nøkkelpersoner i læringsnettverket og observasjon av 22 ulike møter knyttet til forbedringsarbeidet.

Viktigheten av å forstå hele pasientforløpet

- Mange grenser må overskrides for å få til gode pasientforløp, og det er krevende å få til. Ansatte i kommuner og på sykehus jobber i ulike kulturer, og det er mange ulike typer grenser – blant annet organisatoriske og kulturelle grenser og kunnskapsgrenser, forteller Fromholt Olsen.

- Jeg ønsket å vise at det er mange ulike forståelser av det pasientsentrerte. Det er ikke gitt at de som jobber på sykehus forstår «hva er viktig for deg?»-spørsmålet på samme måte som de som jobber i hjemmetjenesten.

Fromholt Olsen forteller at det var en del frustrasjon i diskusjonene mellom helsepersonell på de ulike nivåene, for eksempel knyttet til hvordan man undersøker og forstår pasienten.

Betydningen av å bli kjent med den eldre pasienten

Helsepersonell får ulik kunnskap om den eldre basert på hvor de jobber. Når den eldre personen er i eget hjem, så får man tilgang til mye taus kunnskap om hvem personen egentlig er. Derfor blir kunnskapen til helsepersonell som jobber hjemme med den eldre så viktig for å få til et godt pasientforløp. Det personsentrerte handler om å se personen bak pasienten.

I overgangene mellom sykehuset og hjemmet er det en tendens til å fokusere på grensene mellom helsepersonell. Artikkelen handler også om at det er en stor forskjell på den kunnskapen den eldre personen har om seg selv og sitt liv og den kunnskapen helsepersonell har.

Her er det også grenser som må overskrides, hvis ikke får vi ikke til det personsentrerte like godt, argumenterer artikkelforfatterne for. Forskerne fant at «hva er viktig for deg?»-spørsmålet kan være et viktig redskap i den grenseoverskridende prosessen.

Å finne felles grunn gjennom å jobbe med brukerens reise

Alle informantene som deltok i studien var enige om at det var avgjørende for forbedringsarbeidet å se pasientforløpet fra pasientens ståsted. I læringsnettverket fikk deltakerne større forståelse for både eget og andres arbeid. Viktige flaskehalser ble diskutert, og utfordringer og spenninger ble løftet fram.

Helsepersonell er vant til å se sin del av forløpet enten den er i hjemmetjenesten, på rehabiliteringsavdelingen eller sykehuset. Når hele brukerreisen tegnes opp slik at en får et slags kart, så får helsepersonell ofte en mer helhetlig forståelse av hele forløpet og ikke bare den delen som foregår på egen arbeidsplass. De ansatte ser seg selv i et større bilde, og kanskje forstår de også pasientens perspektiv bedre.

De som jobber hjemme med de eldre har en nøkkelrolle

- Basert på samtalene jeg hadde med helsepersonell, så virker det som at for å få gode pasientforløp til å fungere, så trengs det både bedre kompetanse på det å se helheten og det medisinske. Det å kjenne den eldre som person gjør det kanskje lettere å være proaktiv og kunne lese symptomer og tegn på forverring av helse, sier Fromholt Olsen.

Hjemmetjenesten trenger å jobbe med strukturert og gjentatt vurdering av den eldre pasienten. De ansatte må kjenne pasientene godt for å kunne forstå endringer hos eldre pasienter som ofte har komplekse sykdomsbilder.

- Det er en økende forståelse av hvor viktig kunnskapen til de som jobber hjemme med pasientene er. At hjemmetjenestens kompetanse verdsettes tror jeg er svært viktig for å få til det man ønsker – både politisk og ideelt sett.

Ambivalens når det gjelder sjekklister og implementering

Studien viser at de ansatte har en slags ambivalens når det gjelder sjekklister og implementering av endringene knyttet til gode pasientforløp. Deltakerne ga uttrykk for at det å bli involvert i å forbedre tjenestene ga eierskap til arbeidet. Samtidig kunne det oppstå forvirring med tanke på hvor beslutningene skulle tas. Støtte fra ledelsen er avgjørende i forbedringsarbeidet.

- Jeg tror det er svært viktig å avklare på hvilket nivå de ulike beslutningene skal tas. Hvem har makt og mandat til å faktisk gjøre endringer, sier Fromholt Olsen.

Hva betyr dette i praksis?

- Det er viktig at helsepersonell reflekterer, har en åpen forståelse og ikke leter etter standardiserte og enkle løsninger på problemer. Det er komplekst nok å skulle jobbe personsentrert på for eksempel en demensavdeling. Når du så skal jobbe på tvers, samarbeide med andre og forstå mange ulike kulturer, kan det fort oppstå forvirring og konflikter knyttet til mål.

Det er viktig å ikke ta for gitt at helsepersonell har den samme forståelsen, derfor må man snakke om disse spørsmålene på arbeidsplassene. Hva betyr «hva er viktig for deg?» for oss? Hva er et pasientforløp, og hvordan vil vi at det skal være oss? Hva betyr det når vi sier at vi skal jobbe helhetlig? Vi bruker mange ord, men hva betyr det i praksis for oss?

Fromholt Olsen understreker at det er et stort behov for samarbeid på tvers og på arenaer hvor man kan møtes, dele kunnskap og reflektere sammen. Det legges det nå til rette for i helsefellesskapene som er en fin forlengelse av dette med å krysse kunnskapsgrenser.

Les om den forrige artikkelen i Cecilie Fromholt Olsens doktorgradsarbeid