«Hva er viktig for deg?»-spørsmålet er todelt, på den ene siden et uttrykk for empati og på den andre siden et personlig målsettingsinstrument.
Cecilie Fromholt Olsen

Cecilie Fromholt Olsen, fysioterapeut og stipendiat ved OsloMet, tar doktorgrad på helsearbeideres erfaringer med å utvikle pasientforløp for eldre gjennom læringsnettverk. Nylig ble artikkelen om å stille «hva er viktig for deg?»-spørsmålet til eldre og kronisk syke pasienter publisert i tidsskriftet BMC Health Services Research.   

- Jeg fulgte ett av nettverkene i Gode pasientforløp gjennom 18 måneder og intervjuet 20 helsepersonell og tre nøkkelpersoner. Jeg spurte hvordan de forstod spørsmålet og hvilke erfaringer de har med å bruke det i praksis. Helt konkret kom jeg fram til at de er opptatt av at dette er ikke bare et spørsmål, det er en stor og kompleks prosess. Og det krever kompetanse å stille det spørsmålet «riktig», forteller Fromholt Olsen.

Relasjonell eller funksjonell tilnærming

Resultatene fra studien viser at spørsmålet forstås på ulike måter. Det er to forståelser som går side om side. Noen tar en relasjonell tilnærming der de er åpne for hva pasientene svarer uavhengig av om det handler om helse, livssyn eller familie. Man stiller spørsmålet for å bli kjent med pasienten.

- Når spørsmålet ble stilt helt åpent, i en riktig kontekst, så oppdaget helsearbeideren ting de ellers ikke ville ha fått vite om pasienten, sier forskeren.

Andre vektlegger at svarene må styres i retning av mål som helsearbeidere kan jobbe mot, ofte funksjonelle mål som at den eldre skal kunne bo lengst mulig hjemme. De synes at spørsmålet er stort, svevende og vanskelig og ønsker å konkretisere det i den settingen de jobber i. Noen helsearbeidere ser på «hva er viktig for deg?»-spørsmålet som et mer bokstavelig spørsmål, og at du skal stille det rett ut.

Kompetansebehov

Cecilie Fromholt Olsen sier at det er en slags spenning mellom det å sensitivt gå inn og forstå personen bak pasienten, og samtidig oversette dette til noe som du jobber med som helsearbeider. Hvordan få disse to tingene til å henge sammen?

Retningsendringen som spørsmålet innebærer fører til nye roller og ansvar, og noen helsearbeidere setter «strengere» grenser enn andre for hvor ansvaret deres går med tanke på pasientens liv. I praksis betyr det at helsearbeidere må ha både relasjonell- og handlingskompetanse for at spørsmålet skal bli pasientsentrert. Helsepersonell må få fram målene til eldre pasienter på en sensitiv måte, respektere disse og samtidig oversette målene til eget arbeid uten at de styrer svarene for mye.

Læringsnettverk – arena for refleksjon

Tidligere forskning har vist at under pressede forhold, så har helsepersonell en tendens til å prioritere handlingskompetansen over relasjonskompetansen.

For å klare snuoperasjonen fra «hva er i veien med deg?» til «hva er viktig for deg?» er det nødvendig med støttende rammer. Helsearbeiderne som deltok i studien opplever at læringsnettverk er en viktig refleksjonsarena. De får en pause fra det daglige arbeidet og får reflektert over praksisen sin. Det kan se ut som om det er viktig for å kunne få til en endring mot idealene bak «hva er viktig for deg?».

Politisk og organisatorisk kontekst

En viktig faktor er hvordan helsepersonell ser på grensene for sitt omsorgsansvar. Politisk kontekst og organisatoriske faktorer ser også ut til å påvirke hvordan helsepersonell henvender seg til eldre pasienter med «hva er viktig for deg?»-spørsmålet.

Helsearbeiderne opplevde at det som er viktig for systemet ofte kan komme på kollisjonskurs med det som er viktig for pasienten, det samme med det som er viktig for meg som helsearbeider. Det kan være krevende, og det trengs kompetanse i å forhandle inn alle disse hensynene. I tillegg ser det også ut som om de er påvirket av den gamle måten å jobbe på – som ikke er så pasientsentrert.

- Man er ikke personsentrert bare fordi man stiller spørsmålet. På flere av møtene med helsepersonell kom det eksempler på at pasienten var lagt inn på akutten og var svært syk, og det første spørsmålet den eldre hadde fått var «hva er viktig for deg?», tatt rett ut av sammenhengen, sier Fromholt Olsen.

Det handler også om å gi reelle valg til pasientene i løpet av pasientforløpet. Det er ikke bare å stille spørsmålet uten å følge opp. Det er heller ikke snakk om at pasienten skal få oppfylt alle ønsker.

Pasientens stemme

Fromholt Olsen sier at for eldre mennesker kan det være vanskelig å svare på spørsmålet, særlig hvis det ikke blir stilt i en kontekst. Tidligere forskning viser at eldre ikke nødvendigvis uttrykker mål på den måten helsepersonell vil ha det. De forteller kanskje heller en historie om livet sitt. Da må helsepersonell ha nødvendig kompetanse i å trekke ut hva som er viktig for pasienten. Mens andre kan helt klart ha mål. Dette er ikke bare et spørsmål, det er en samtale – en relasjon.

- Jeg ønsker å se hvordan man kan øke involveringen av eldre personer i overgangene. «Hva er viktig for deg?»-spørsmålet er todelt, på den ene siden et utrykk for empati og på den andre siden et personlig målsettingsinstrument. Spørsmålet handler om å gi pasienten en personlig stemme. Det som er viktig i et medisinsk perspektiv er ikke alltid det som er viktigst for pasienten, sier Cecilie Fromholt Olsen.

Les artikkelen What matters, when asking “what matters to you?”.