Hva kan dere bruke metoden til?

Språklige høringsrunder kan gi nyttige tilbakemeldinger på om et tekstutkast er brukerorientert i innhold, struktur og formuleringer. Slik kan tekstene bli brukerorienterte fra første stund og spare dere for mye arbeid i andre enden av prosessen. Dere kan bruke metoden til å kvalitetssikre alle typer tekstutkast både når dere skriver tekster fra bunnen av, og når dere reviderer tekster.

En stor fordel med høringsrunder er at de enkelt kan tilpasses de rutinene og arbeidsmåtene dere uansett har i kommunen: Skal dere ha en intern høringsrunde for å kvalitetssikre fag og jus, kan dere samtidig be om innspill på språk, struktur og innhold fra brukere i målgruppen uten å miste tid i prosessen. Det er også mulig å gjennomføre høringsrunden muntlig, for eksempel ved å sende ut teksten til et råd på forhånd, og deretter få innspillene muntlig i rådets neste møte.

Dette trenger dere for å gjennomføre

  • tekstutkastet dere ønsker å få innspill til
  • en avtale med kommunale utvalg, kommunens brukerpanel eller utvalgte brukere i målgruppen om at de skal gi innspill
  • informasjon på e-post om når de får tekstene, når fristen for tilbakemelding er, hva de skal vurdere, og hvilken form tilbakemeldingene skal ha (på e-post, bruke Spor endringer i dokumentet og lignende)
  • en måte å systematisere innspillene på

Slik gjør dere det


Forbered høringsrunden

  • Lag en versjon av teksten som er såpass ferdig at den er sammenhengende og god å lese, og at den har med det innholdet dere tenker skal være med. Følg retningslinjene for klarspråk når dere utarbeider teksten.
  • Gjør en avtale med målgruppen om tidsrommet for høringsrunden.

Send tekstutkastet til målgruppen sammen med følgebrevet

Lag et kort følgeskriv, gjerne på e-post, der dere får fram hva dere ønsker at målgruppen skal vurdere, for eksempel slik:

  • Er språk og innhold tydelig og klart for dere som skal forstå og bruke teksten? Hvorfor / hvorfor ikke?
  • Er det tydelig hva målgruppen skal vite eller gjøre etter å ha fått denne teksten? Hvorfor / hvorfor ikke?
  • Gir teksten svar på spørsmål målgruppen har?
  • Hvilke ord kan være vanskelige for målgruppen å forstå?
  • Vil det være situasjoner eller brukere teksten ikke inkluderer på en god måte?
  • Er språkbruken inkluderende for alle, eller stigmatiseres enkelte grupper?
  • Er tonen imøtekommende?
  • Har dere ellers forslag til endringer som kan gjøre teksten bedre?

Oppsummer innspillene og lag en ny versjon

Vurder innspillene og gjør de endringene som må til for at teksten skal bli klar og forståelig for målgruppen. Vurder om det kan være nyttig å ta med én eller to fra målgruppen i arbeidsmøtet (skriveverkstedet) der dere gjør vurderingene og jobber fram den siste versjonen.

Send siste versjon på ny høring

Sjekk gjerne at justeringene har bidratt til å gjøre teksten bedre. Send den på en ny, mindre omfattende høringsrunde eller inviter et par av brukerne til å komme med innspill.

Lag skriveverksted!

Inviter med brukere på skriveverksted! Skriveverksted er en metode der fagfolk og kommunikasjonsfolk jobber med teksten sammen. Jurister eller teknikere deltar også når deres kompetanse er vesentlig for resultatet. 

Inviterer dere med et par av medlemmene fra målgruppen, blir brukerperspektivet representert allerede i tekstutviklingen. Det kan gjøre tekstene mer brukerorientert fra første stund og spare dere for mye arbeid i andre enden.

Les mer om skriveverksteder i Difis veileder om skriveverksteder.