I kommunesektoren er internkontrollarbeidet omfattende og komplisert. Det kan være vanskelig å få oversikt. Derfor har KS utviklet en samlet modell for internkontroll i kommuner og fylkeskommuner.
Foto: Shutterstock
Modellen for internkontroll inneholder tre dimensjoner: Hva er hensikten? Hva er virkeområdet? Og hva er forutsetningene?
KS legger til grunn at god internkontroll handler om mer enn å unngå lovbrudd. Basert på dette gir modellen et bilde av hvorfor vi har internkontroll, hvor vi skal ha internkontroll og hvordan vi kan vite at internkontrollen er god nok.
En samlet modell for internkontroll . Figur: KS
Tre dimensjoner
Modellen presenterer internkontroll langs tre dimensjoner:
Hensikter som beskriver hvorfor vi skal ha internkontroll. Disse fire målsettingene med god internkontroll ligger som et bakteppe og omrammer de to andre dimensjonene.
Virkeområde, altså hvor vi skal ha internkontroll. Nedslagsfeltet er hele kommunen/fylkeskommunen, og i modellen er dette forenklet til tre kategorier.
Forutsetninger for god internkontroll, det vil si hva må internkontrollen inneholde og hvordan vi må arbeide for å ha en treffsikker og effektiv internkontroll.
En modell – ikke en fasit
Som alle teoretiske modeller viser modellen en forenkling av virkeligheten, hvor nyanser og detaljer er utelatt. Vi fokuserer på det som er vesentlig for å forstå og forklare internkontroll i kommunen, og utelater det som handler om andre deler av kommunal ledelse og styring (selv om det har betydning for internkontrollen). Modellen er ikke ment som en "sannhet" eller fasit på god kommunal internkontroll, men har til hensikt å gi oversikt i et landskap som for mange er ukjent og kronglete.
Det finnes ingen «fasit» som lister opp hvorfor kommunene skal ha internkontroll. Det kan gjerne gjøres til gjenstand for refleksjon i den enkelte kommune.
KS legger disse hensiktene – målene – med internkontroll til grunn i modellen:
Kvalitet og effektivitet i tjenesteytingen
Kostnads- og resultateffektivitet
Tilfredse brukere og innbyggere
Forbedringsarbeid
Helhetlig styring og riktig utvikling
Utvikling i tråd med vedtatte mål
Godt samspill mellom virksomhetsstyring og internkontroll
Godt omdømme og legitimitet
Legitimitet og engasjement for kommunen og lokaldemokratiet
Attraktivitet som bosted og arbeidsgiver
Etterlevelse av lover og regler
Kvalitet og tilgang på tjenester
Hindre myndighetsmisbruk
Forebygge uønskede hendelser
Virkeområdet: Hvor skal vi ha internkontroll?
Kommunen som virksomhet er mangeartet, og risikobildet er sammensatt. For å gjøre arbeidet håndterbart og gi en praktisk og systematisk tilnærming så kan deler modellen inn internkontrollens virkeområde i tre. Til sammen utgjør disse hele kommuneorganisasjonen, altså kommunedirektørens ansvarsområde.
Sektorovergripende-
Virksomhetsstyring
Felles og overordnede reglement
Vedlikehold og etterlevelse
Tjenestespesifikk
Internkontroll innenfor barnevern, barnehage, pleie- og omsorgstjenester, forsyningssektoren, vei- og samferdselsområdet, opplæring, planlegging, bygg og oppmåling og så videre-
Aggregering og rapportering
Støtteprosesser
Internkontroll innenfor IKT, anskaffelser, økonomi og personal
Aggregering og rapportering
Forutsetninger: Hvilke elementer består internkontrollen av?
Modellen beskriver tre vilkår som bør være til stede for å ha god internkontroll – i betydningen at den er målrettet og effektiv, og ikke mer omfattende enn hva den bør være.
Forutsetningene kan også fungere som en prioriteringshjelp til kommuner som ønsker å styrke internkontrollen, men som ikke vet helt i hvilken ende de skal ta fatt.
Kommunedirektørens internkontroll (PDF)
