Publisert: 13.11.2018

Lokaldemokratiets ansvar for barn og unges læring, utvikling, trivsel og tilhørighet

KS' Landsting 2020 vedtok følgende mål for politikkområdet God oppvekst - gode liv:

Samfunnsmål:
Innbyggerne lever gode liv i lokalsamfunn med oppvekstsvilkår preget av mestring, trygghet og mulighet for livsutfoldelse i alle livsfaser.

Delmål:

  • Barn og unge opplever mestring, samhørighet og medvirkning.
  • Alle får god og tilstrekkelig helsehjelp ved behov.
  • Folkehelsearbeidet fremmer hele befolkningens helse og livskvalitet.
  • Innbyggerne er tilfreds med det kommunale tjenestetilbudet og opplever at tjenestene henger sammen på tvers og gjennom ulike livsfaser.
  • Gode oppvekstvilkår som ivaretar verdien av en god og helhetlig oppvekst der barne- og ungdomstiden er viktig her og nå, men også som forberedelse til voksenlivet.

Å være folkevalgt i kommune og fylkeskommune innebærer et lokalt ansvar for at tjenestene rettet mot barn og unge er av tilstrekkelig omfang og av god kvalitet. Dette forutsetter dialog og samspill mellom folkevalgte, administrasjon og ulike aktører i lokalsamfunnet. Slik utvikles nødvendig kompetanse hos de ulike aktørene som har innvirkning på barn og unges oppvekst. Barn og unge kan finne gode løsningene for sine liv, men de trenger hjelpere. Kommunene kan organisere sine tjenester slik at barn og unge får tilgang på hjelpere, men kommunene trenger nødvendig handlingsrom til å organisere tjenestene til beste for barn og unge og med rom for nye løsninger.

Oppvekstreform

Fra januar 2022 har kommunene overtatt et større ansvar for barnevernet. Dette skal bidra til å styrke det forebyggende arbeidet og tidlig innsats i hele oppvekstsektoren, ikke bare i barneverntjenesten. Barnevernsreformen er derfor av mange kalt en oppvekstreform. Dette stiller krav til kommunenes styring av barnevernet, men også til det samlede familiestøttede arbeidet.

En oppvekstreform må rette seg mot alle barn og unge, men med en særlig oppmerksomhet for barn og unge i utsatte tilstander eller situasjoner. Barn og unge i utsatte situasjoner og/ eller tilstander er ikke en ensartet gruppe. Ulike barn og unge kan oppleve å være i utsatte situasjoner og tilstander til ulike tid. Selektive tiltak kan være nødvendig, men jo mer som kan gjøres innenfor rammen av inkludering og universelle arenaer, jo bedre. Det er derfor helt sentralt at de universelle arenaene som barnehage og skole, har god tilgang til og samarbeid med kompetanse som finnes i de andre tjenestene, i det såkalte laget rundt barnet.

Spørsmål i ABSOLUTT

I utviklingsprogrammet ABSOLUTT skal  deltakerne utforske handlingsrom, roller og ansvar. Kommunene og fylkeskommunene som deltar vil identifisere forbedringsområder, se sammenhenger og finne lokale løsninger på en rekke spørsmål:

  • Hvordan skape gode oppvekstsvilkår og inkluderende felleskap for alle barn og unge?
  • Hva kreves for å utforme en kunnskapsbasert, helhetlig og inkluderende utdannings- og oppvekstpolitikk?
  • Hvem kan inviteres inn til dialog og samskaping om tjenester for barn og unge?
  • Hvordan legge til rette for at barn og unge kan medvirke i eget liv, i utviklingen av tjenestene som har betydning for dem og i dialog om lokal utdannings- og oppvekstpolitikk.
  • Hvordan kan partssamarbeidet styrke kommunenes oppveksttjenester og bidra til rekruttering og utvikling av rett kompetanse i tjenestene?
  • Hvordan kan kulturskolen inngå i et helhetlig oppveksttilbud som fremmer mestring og tilhørighet for alle barn og unge?
  • Hvordan utvikle barnehager og skoler av god kvalitet som møter framtidas kompetansebehov og samtidig møter barn og unges behov her og nå?
  • Hvilke muligheter kan teknologi og nye løsninger gi i barnehage og skole?

Dette rammeverket er et utgangspunkt for hvordan KS i det enkelte fylket organiserer for at kommuner og fylkeskommuner deltar i regionale ABSOLUTT- program. Det er også mulig for enkeltkommuner og grupper av kommuner å ta i bruk dette rammeverket, men vi anbefaler en kontakt med KS regionalt for å sjekke ut om det planlegges regionale program.

I dette rammeverket legger vi stor vekt på en bred og helhetlig tilnærming til barn og unges læring, utvikling, trivsel og tilhørighet, men programmet kan utformes ulikt avhengig av det lokale behovet. Det kan være aktuelt å tilby egne samlinger eller seminar for noen grupper eller innenfor noen tema. Det vil også være mulig for kommuner, regioner og fylker å bruke programmets metodikk på mer avgrensede områder. 

Det anbefales at programmet gjennomføres innenfor en valgperiode for de lokale folkevalgte.

Kompetansemål etter gjennomført program:

  • God rolleforståelse for hva som ligger i de folkevalgtes ansvar for og myndighet til å sikre barn og unge gode oppvekstsvilkår og et helhetlig utdanningsløp.
  • Innsikt i hva som virker inn på barn og unges læring, utvikling, trivsel og tilhørighet.
  • Handlingskapasitet gjennom styringsdokumenter som utvikles i lærende prosesser med medarbeidere, barn og unge, foreldre og andre aktuelle aktører.
  • Forståelse for de ulike aktørers muligheter og roller i et helhetlig oppvekstmiljø.

Programmets målgrupper

Programmet retter seg mot folkevalgte og administrative ledere, og det forutsettes at begge grupper deltar. Kommunen og fylkeskommunen setter sammen en utvalgt gruppe som forplikter seg til å delta på alle samlingene i programmet. 

Metode og arbeidsformer

ABSOLUTT - programmet bygger på metodikken som er utviklet i KS skoleeierprogram og består av regionale samlinger og hjemmearbeid i egen kommune/ fylkeskommune. På samlingene vil det være faglig innlegg, arbeid på tvers av kommuner og arbeid i egen gruppe. 

Et utviklingsperspektiv innebærer aktiv deltakelse

Det er viktig med god forberedelse i egen kommune/fylkeskommune, samt forankring og forpliktelse. Kommunene bør ha en prosess hvor de kartlegger hvilke roller og ansvar ulike aktører i kommunene har for barn og unges læring, utvikling, trivsel og tilhørighet før de deltar i programmet. 

Til refleksjon:

  • For å sikre god forankring i hele oppvekstfeltet- hvem bør være med i deltakergruppa og hvem deltar i lokal referansegruppa?
  • Hvordan skaper vi aktiv deltakelse på samlinger og i arbeidet i egen kommune?
  • Hvordan sikrer vi framdrift mellom samlingene?
  • Hvilke behov har vi for lokal skreddersøm?
Lenkeblokk Icon Nedlastbar brosjyre om ABSOLUTT Lenkeblokk Icon Film om ABSOLUTT programmet

  • Programmets innhold

    Programmet skal skape relevans for den enkelte kommune og fylkeskommune og er inndelt i tre innholdskategorier:

    1) Kvalitet og kunnskapsgrunnlag

    Hvor er vi? 

    • Globalisering
    • Nasjonal kontekst og utdanningspolitikk
    • Det lokale kunnskapsgrunnlaget, styrker og svakheter
    • Hvilket endringsbehov ser vi?

    2) Framtidsbilder

    Hvor vil vi? 

    • Å utvikle framtidsbilder
    • Dialog og samskaping – et mangfold av aktører
    • Fag- og profesjonsfellesskap er viktig for endrings- og utviklingsarbeid
    • Er vi på rett vei?

     

    3) Utviklingsprosessen

    Hvordan kommer vi dit vi vil? 

    • Planlegging og implementering
    • Innovasjon, profesjonsutvikling og medarbeiderskap
    • Varige forbedringer

     

  • Anbefalt forskning og litteratur

    • Baldersheim, H. & Smith, E. (red.) (2011).  Lokaldemokrati uten kommunalt selvstyre? Oslo: Abstrakt forlag.
    • Bason, C. (2014). Leading Public Sector Innovation. Co- creating for a better society. Great Britain: Public Press
    • Christensen, T., Egeberg, M., Lægreid, P. & Aars, J. (2014). Forvaltning og politikk. Oslo: Universitetsforlaget.
    • Ekspertgruppa om lærerrollen (2016). Om lærerrollen. Et kunnskapsgrunnlag. Bergen: Fagbokforlaget
    • Engeland, Ø., Langfeldt, G. & Roald, K. (2008). Kommunalt handlingsrom. Hvordan forholder norske kommuner seg til ansvarsstyring i skolen? I Langfeldt, G., Elstad,E. & Hopmann, S. (red.). Ansvarlighet i skolen. Politiske spørsmål og pedagogiske svar. Resultater fra forskningsprosjektet «Achieving School Accountability in Practice». Oslo: Cappelen Akademisk
    • Fullan, M. (2014).  Å dra i samme retning. Et skolesystem som virker. Oslo: Kommuneforlaget
    • Gotvassli, K-Å (2013). Boka om ledelse i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget
    • Hargreaves, A. og Fullan, M. (2012).  Professional Capital. Transforming Teaching in Every School. London and New York: Routledge.
    • Hognestad, K. (2016). Pedagogiske lederes kunnskapsledelse som praksis på avdelingen i barnehagen. PH.D. avhandling. NTNU: Trondheim
    • Irgens, E. J. (2012). Profesjon og organisasjon – Å arbeide som profesjonsutdannet.Bergen: Fagbokforlaget
    • Irgens, E. J. (2016). SKOLEN – organisasjon og ledelse, kunnskap og læring. Bergen: Fagbokforlaget
    • Jacobsen, D. I & Thorsvik, J. (2007).Hvordan organisasjoner fungerer. Bergen: Fagbokforlaget
    • Jøsendal m.fl (2012). Skoleeier som kvalitetsutvikler. Hvordan kommuner og fylkeskommuner skaper gode læringsresultater. Oslo: Kommuneforlaget
    • KS Folkevalgtprogram 2015 – 2019: Tillit – Folkevalgt i kommunene og fylkeskommunen.
    • KS (2016). Grunnlagsdokument: Utenforskap – et nasjonalt problem som må løses lokalt.
    • KS, Skolelederforbundet og Utdanningsforbundet (2017).  Ledelse og tillitsvalgte sammen om profesjonsutvikling i barnehage og skole.
    • Leithwood, K., Seashore-Louis, K. (2011). Linking Leadership to Student Learning: Jossey-Bass
    • Leithwood, K., Seashore-Louis, K., Wahlstrom, K. L., Anderson S. E., et al. (2010). Investigating the Links to Improved Student Learning: Les mer i Forskningsrapporten her
    • Lund, T., Rotvold, L.A., Skrøvset, S., Stjernestrøm, E. & Tiller, T. (2010). Dialogkonferansen som læringsarena og pedagogisk utviklingsverktøy. Tidsskriftet FoU i praksis, 4 (1), 47–64
    • Markussen, E; Carlsten, T.C.; Seland, I; Sjaastad, J. (2015). Fra politisk visjon til virkeligheten i klasserommet: Evaluering av virkemidlene i Ungdomstrinn i utvikling. Delrapport 2. NIFU- 2015:27. Oslo: NIFU
    • Meld. St. 19 (2015–2016). Tid for lek og læring – Bedre innhold i barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet
    • Meld. St 28 (2015 – 2016): Fag – Fordypning – Forståelse. Oslo: Kunnskapsdepartementet
    • NOU 8:2015: Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Oslo: Kunnskapsdepartementet
    • OECD (2013). Leadership for 21st century learning. Educational research and innovation. Paris: OECDDirectorate for education and skills
    • OECD (2015). OECD Skills Strategy. Action report. Norway 2014. Paris: OECD Directorate for education and skills
    • OECD (2016). Prioritisation of the 2017–18 OECD education work programme. Paris: OECD Directorate for education and skills
    • OECD (2016): Global competency for an inclusive world. Paris: OECD Directorate for education and skills
    • OECD (2016): What makes a school a learning organisation? A guide for policy makers, school leaders and teachers. Paris: OECD Directorate for education and skills
    • PwC (2009): Kom nærmere! Sluttrapport fra KS FOU- prosjekt Hvordan lykkes som skoleeier?
    • Rambøll og BI (2016): Evaluering av programmet «Den gode skoleeierskapet». Oslo: Rambøll.
    • Rambøll og Universitetet i Oslo (2016): Framtidas kompetanse – en medlemsdialog. Oslo: Rambøll.
    • Rambøll (2012): Evaluering av årlige tilstandsrapporter som tiltak for kvalitetsutvikling i kommune/fylkeskommune. Oslo: Rambøll.
    • Roald, K. (2012): Kvalitetsvurdering som organisasjonslæring. Når skole og skoleeigar utviklar kunnskap. Bergen: Kunnskapsforlaget.
    • Røvik, K mfl. (red.) (2014). Reformideer i Norsk skole 􀍴 Spredning, oversettelse og implementering. Oslo: Cappelen Damm.
    • Sørensen, E. og Torfing, J. (2011). Samarbejdsdrevet innovation – i den offentlige sektor. Danmark: Jurist- og økonomiforbundets forlag 

  • Følgeforskning

    KS har engasjert fagmiljøet SKULE  ved NTNU til å følgeforske på ABSOLUTT-programmet. Forskermiljøet vil bidra til læring mellom de ulike fylkene som gjennomfører ABSOLUTT- programmet. Forskerne vil vurdere betydningen av kommunenes og fylkeskommunenes deltakelse i programmet, hvorvidt rammeverket er til hjelp for den regionale gjennomføringen og behov for videreutvikling. Forskerne skal gi anbefalinger til regionale prosjekt underveis og til KS og KD i form av en rapport ved periodens slutt. NTNU er engasjert for perioden 2017 – 2020. 

  • KS læring

    KS Læring er den nasjonale løsningen for deling av kunnskap og kompetanseheving for ansatte i kommuner og fylkeskommuner. Deltakerne i ABSOLUTT-programmet kan bruke KS Læring som delingsplattform. Her kan deltakerne dele dokumenter og legge inn presentasjoner, og de kan bruke de ulike aktivitetene som er tilgjengelig – forum, chat, workshop, sjekkliste med flere. KS i region legger til rette for at deltakerne i ABSOLUTT-programmet kan bruke KS Læring.

    KS i region vil være kursansvarlig, se veiledning på KS Læring. 

    Du inn via ID-porten på KS Læring, se eventuelt Hjelp > Brukerveiledninger eller snakk med Haakon Meland Eriksen, Nasjonalt kontaktpunkt og produktsjef for KS Læring

  • Verktøy

  • Ressurspersoner

    • Arne Holte, Universitetet i Oslo, om psykisk helse og universell tilnærming
    • Beverly Friedman, Ontario, om Learning walks
    • Christian Bason, Danmark, om innovasjon i offentlig sektor
    • Dag Langfjæran, Dag Langfjæran AS, fasilitator / prosessleder for gjennomføring av ABSOLUTT-program
    • Eirik Irgens, NTNU, om samskaping, profesjon og ledelse
    • Elisabeth og Bengt Persson om inkludering
    • Erling Lien Barlindhaug, KS, om helhetlig ansvar for barnehage og skole
    • Eva Sørensen, Danmark, om samarbeidende medarbeiderskap
    • Geir halland, NTNU, Halvard Vike, HSN og Hans A. Hauge, HSN om samhandlende lederskap for tjenester til utsatte barn og unge
    • Gunnar Skaar, KS Agder, om kulturskolen, ideologier og Folkevalgtprogram
    • Haldis Holst, EI, om medborgerskap og globalisering
    • Ingunn Brønstad, Sør- Østerdal, om gode kvalitetssystemer i barnehagen
    • Ivar Frønes om inkluderende barnehage og skole
    • Jan Merok Paulsen, IMTEC, om kommunenes ansvar
    • Johan From, BI, om organisasjoner og beslutninger, ledelse og reformer i offentlig sektor
    • Jorunn Møller, UIO, om ledelse
    • Kjell Åge Gottvassli, UiN, om lærende organisasjoner
    • Knut Roald, HpV, om kvalitetsvurdering som organisasjonslæring, samhandling og fellesansvar for profesjonsutvikling
    • Lise Iversen Kulbranstad, HiHe, om språk, barnehage, skole og lærerutdanning
    • Marit Kjærnsli, UiO, om PISA
    • Marlen Faanessen, KS-Konsulent,  om kommunenes ansvar for barn og unge, om medskaping og kollektive læringsprosesser, og om ekstern vurdering av kommuners praksis
    • May Britt Drugli, NTNU, om barnehagekvalitet
    • Morten Bratvold, UiT, om offentlig politikk og organisasjonsfaglige tilnærminger til utdanningssystemet
    • Morten Einar Edvardsen, Nord universitet, om barnehage- og skoleutvikling, utdanningsledelse, kvalitets- og styringsdialog, samskapingsledelse
    • Ola Erstad, UiO, om et internasjonalt perspektiv på kompetansebehovet
    • Pål Roland, UiS, om å bygge kapasitet
    • Sten Ludvigsen, UIO, om Fremtidens skole
    • Svein Erik Fjeld, tidligere fylkesutdanningssjef, veileder i Veilederkorpset, om skoleutvikling
    • Terje Ogden om Økt behov for sosial kompetanse
    • Thomas Dahl, NTNU, om lærerrollen og profesjonsfellesskap
    • Tore Skansen, IMTEC, om kollektive læringsprosesser

  • Praksiseksempler

    • Akershus fylkeskommune og kommunene: IKO modellen
    • Drammen kommune: Læringsløp - hele oppvekstområdet
    • Eidskog kommune: Helhet og sammenheng
    • Fosenregionen: nettverkssamarbeid i system
    • Hammerfest kommune: Helhetlig plan for tidlig innsats
    • Hedmark fylke: Kultur for læring
    • Kristiansand kommune: FLIK (læringsløp / tidlig innsats)
    • Kåfjord kommune: Kåfjordsekken
    • Larvik kommune: Plan for helhetlig oppvekst
    • Lenvik kommune: Barnebyen
    • Malink: samarbeid BFT (barnevern og alle lærere i kommunen, case-jobbing)
    • Malvik kommune: Lev Vel undersøkelse
    • Midtre Gauldal kommune: Styringssystemoversikt
    • Namsos kommune: Styringsdokument og årshjul. Overordna vedtak er dratt ned på virksomhetene. Få antall mål!
    • Porsgrunn kommune: Klart vi kan! Plan for barnehage og skole
    • Porsgrunn kommune: Handlingsplan for bosetting av flyktninger og gjennomføring av introduksjonsprogram
    • Rennebu kommune: Om samskaping, kollektiv utviklingsarbeid og partsinvolvering i skole og barnehage
    • Rissa kommune: Politisk involvering og styringsdokumenter
    • RSK Vest- Finnmark: Fagsamarbeid utover eksisterende kommunegrenser 
    • Tolga kommune: Oppvekstplan – Helhet!
    • Skien kommune: Inkludering – strategisk planlegging
    • Sør- Østerdal: Lek gir læring
    • Verdal kommune: De utrolige årene – barnehage
    • Verdal kommune, fylkeskommunen, Norduniversitetet og næringslivet: Entreprenørskap – læring av næring

  • Tips og muligheter

    • Dialogarena med parter i oppvekstområdet: UH- sektoren, Fylkesmann, Utdanningsdirektoratet, Utdanningsforbundet, KS, Kulturskolerådet…
    • Ulike profesjoner bygger og deler kunnskap
    • Hvilken kunnskap sitter UH sektoren på? Hvordan dele og bruke den?
    • Gode nettverksarenaer med gode innlegg og foredrag
    • Workshop, dialogmøter, utviklingsverksted, seminar og prosesser er viktige for utvikling!
    • God forankring – mange med i et utviklingsarbeid på ulike vis
    • Prosesser som involverer alle likeverdig på tvers av sektorer, f. eks. med IGP (Individuell, Gruppe, Plenum)
    • Partnerskap kommune og fylkeskommune
    • Veilederkorps
    • Tverrfaglige møteplasser / arenaer og samarbeid med ulike fagmiljøer
    • Utfordre profesjonene til å ta ansvar (utvikle innenfra)
    • De ansatte må ha tid til dialog og samhandling!
    • Lærerne er vår viktigste ressurs!
    • Foreldrenes innsikt er vesentlig!
    • Elever og elevråd må medvirke!
    • Involver FAU/ KFU, Elevråd, samarbeidsutvalg barnehage
    • Digitale Læringsressurser og verktøy
    • Ressurser, nettressurser, forskning gir innsikt!
    • Teknologi som ressurs i lærings- og utviklingsarbeid
    • Styringssignal dep/dir må følges opp
    • OU midler kan benyttes for lederutvikling
    • Tema på strategikonferansene, høstkonferansene, rådmannsutvalget, fylkesstyrer
    • Lag konkrete handlingsplaner, kommunale planer og satsinger
    • Økte prioriteringer og synliggjøring i styringsdokument
    • Årshjul med ansvarsfordeling
    • Tverrfaglig forpliktende arbeid
    • Administrativ og politisk forankring