Det store fremtidsbildet

Arbeidsgiverpolitikk i en brytningstid

Vi står i en brytningstid hvor det er mer utfordrende enn noen gang å levere på det kommunale oppdraget. Behovet for stabil drift møter krav om omstilling og radikal innovasjon utløst av store, komplekse samfunnsutfordringer[1]:

Økologisk ubalanse gir raskt tiltakende klimaendringer
Økt digitaliseringstakt
Geopolitisk uro gir økt krav til sikkerhet og beredskap
Økt behov for helsetjenester
Stort utenforskap
Et stadig mindre økonomisk handlingsrom
Det blir stadig mindre natur, økonomi og menneskelige ressurser tilgjengelig

Komplekse samfunnsutfordringer kjennetegnes av uforutsigbarhet, spredt ansvar og gjensidige avhengigheter. De går på tvers av juridiske, organisatoriske og profesjonelle skillelinjer, og strekker seg ut i tid på tvers av generasjoner. Utfordringene og målkonfliktene er så komplekse at de ikke lar seg løse på den tradisjonelle måten.

Samtidig øker forventningsgapet: Det forventes mer av kommuner og fylkeskommuner enn det er mulig å yte med de ressursene som er tilgjengelig.

Samfunnsutfordringene og forventningsgapet kaller på radikalt nye arbeidsformer, samarbeid og organisering i kommuner og fylkeskommuner. Vi kan ikke fortsette som før, det må både prioriteres riktig og foretas gjennomgripende omstilling for å sikre bærekraftige tjenester og løsninger fremover. Det må produseres flere tjenester med færre ressurser gjennom å:

Tenke helhetlig og sammenheng på tvers av sektorer
Samarbeide med andre kommuner og andre aktører
Håndtere usikkerhet og uforutsigbarhet
Innovere og utvikle nye løsninger
Ansvarlig bruk av nye digitale teknologier, og nye arbeidsmåter
Utvikle nye selvbetjeningsløsninger
Mobilisere og koble ressurser i lokalbefolkningen

De ansatte er kommunesektorens viktigste ressurs for å lykkes med raskere omstilling og økt produksjon av tjenester. Arbeidsgiverpolitikk er prinsipper, retningslinjer og praksis som kommunen som arbeidsgiver kan bruke for å utvikle, ivareta og organisere denne ressursen. Den viser hvilke verdier som skal prege god og effektiv ledelse og medarbeiderskap i kommunen, og peker ut en retning fremover.

[1] Komplekse samfunnsutfordringer kjennetegnes av spredning av ansvar, høy grad av gjenstridige avhengigheter og utforutsigbarhet. De går på tvers av juridiske, organisatoriske og profesjonelle skillelinjer og strekker seg ut i tid på tvers av generasjoner. De kan ikke løses på den tradisjonelle måte, fordi kompleksiteten ikke kan brytes opp. NIFU, Målrettede samfunnsoppdrag i Norge rapport 2022:7

Nyskapende arbeidsgivere tar grep

For å lykkes med både bærekraftig drift og omstilling trenger vi nyskapende arbeidsgivere som tar grep og finner løsninger. Dette betyr en arbeidsgivergiverpolitikk som legger vekt på:

Å våge: Å våge er selve drivkraften bak utvikling og omstilling. I en tid med behov for nye og bærekraftige løsninger må ledere våge å skape rom for at organisasjonen kan utfordre det bestående og tilpasse seg nye rammebetingelser.

Å lede: En mestringsorientert leder skaper trygghet, og bidrar til å styrke de ansattes motivasjon og mestring ved å gi konstruktive tilbakemeldinger, fremme læring og skape et mestringsklima.

Å lære: Kontinuerlig læring er avgjørende for raskere omstilling og utvikling av tjenestene. Vi må derfor gjøre arbeidsplassen til en god og variert læringsarena for både ledere og ansatte.

Å samhandle: Samhandling bygger på tillit og er en avgjørende prosess for å samordne ressurser og løse oppgaver på nye måter.

Å mobilisere: Vi må mobilisere ressurser på tvers av virksomheter, strukturer og siloer, og involvere innbyggerne på nye måter. Utfordringene er for store til at den enkelte kommune og fylkeskommune kan takle dem alene, men sammen er vi sterke.

Arbeidsgiverpolitikken må fornyes jevnlig

Arbeidsgiverpolitikken kan bidra til at kommunen når sine mål ved å legge til rette for at de ansatte mestrer jobben sin, og bruker og videreutvikler riktig kompetanse. I takt med endringer i rammebetingelsene, for eksempel mangel på nødvendig kompetanse, kan det være behov for å fornye arbeidsgiverpolitikken.

Arbeidsgiverpolitikken bør inngå som et sentralt styringsmål, og forankres i overordnede planer i kommunen/fylkeskommunen. På den måten synliggjøres sammenhengen mellom arbeidsgiverpolitikken og innretningen på tjenestene kommunen/fylkeskommunen har ansvaret for. For å vise retning og prioritere rammer for ledelse og organisasjonsutvikling, er det viktig med et politisk eierskap til arbeidsgiverpolitikken.

Arbeidsgiverpolitikken bør konkretiseres i en arbeidsgiverstrategi med mål og tiltak, som tydeliggjør innsatsområder som kommunen vil jobbe med for å være en fremtidsrettet arbeidsgiver. Arbeidsgiverstrategien må være en levende og dynamisk strategi som er forankret i alle ledd i organisasjonen og blir noe alle kjenner igjen og er stolte av å etterleve.

Hva er arbeidsgiverpolitikk, og hvorfor er det viktig?

Hva slags arbeidsgiver vi er, har stor betydning for hvem som vil jobbe og utvikle seg hos oss, enten som leder eller som medarbeider.
Hva slags arbeidsgiver vi er, har stor betydning for hvilke tjenester vi skaper og utvikler.
Hva slags arbeidsgiver vi er, har stor betydning for hvordan vi evner å omstille oss og tenke nytt om hvordan vi skaper velferd sammen med andre.

En fremtidsrettet arbeidsgiverpolitikk kan bidra til

at kommunens ansatte utvikler motivasjonen og kompetansen som trengs til både drift og omstilling.
at kommunen både tiltrekker og beholder nødvendig kompetanse.

Refleksjonsspørsmål

Hvorfor har vi behov for en ny og fremtidsrettet arbeidsgiverpolitikk hos oss?
Har vi en klar og omforent forståelse av hva som er utfordringene og behovet fremover på arbeidsgiverområdet?
Har vi en klar og omforent forståelse av mål og ambisjoner for arbeidsgiverområdet?
Hvem skal involveres i prosessen med utvikling av arbeidsgiverpolitikken, når og på hvilken måte?
Hvordan skal vi forankre arbeidet administrativt og politisk?
Hvordan skal arbeidsgiverpolitikken forankres og ses i sammenheng med annet plan- og strategiarbeid i vår organisasjon?
Hvordan skal arbeidsgiverpolitikken følges opp, hva kreves av ressurser, og hvem har ansvaret for oppfølging?

Utvikling av arbeidsgiverpolitikk

Prosessen med utvikling av arbeidsgiverpolitikk må tilpasses den enkelte kommune. Den kan for eksempel deles inn i faser med ulike aktiviteter:

Grunnlaget for gjennomgripende og bærekraftig omstilling

Kommunesektoren må lykkes med å finne nye, bærekraftige måter å utvikle velferdsløsninger i årene som kommer. Kommunesektoren er en viktig aktør i kraft av sin rolle som samfunnsutvikler, og har mulighet til å bidra til nye, sirkulære og bærekraftige løsninger.

Arbeidsgiverpolitikken kan vise vei i dette terrenget. Ledere og ansatte må tilegne seg relevant kompetanse, særlig gjennom kontinuerlig læring på arbeidsplassen. Målet er å få mer velferd ut av de ressursene sektoren har, og å finne gode måter å mobilisere ressurser internt og utenfor organisasjonen.

Det er store gevinster å hente i å jobbe forebyggende og endre måten vi organiserer tjenestene og løser oppgavene på. Ny teknologi gir nye muligheter og økte krav til sikker og ansvarlig bruk innenfor alle ansvarsområdene til kommunesektoren. Dette kan gjøre oss i stand til å organisere og utvikle nødvendige tjenester med færre ressurser, og å utøve de ulike rollene våre effektivt og bærekraftig. Parallelt med økende digitalisering øker kravene til sikkerhet og beredskap.

Figur kommune 1.0 2.0 3.0

Samskapingskommunen 3.0 er en modell som mange kommuner jobber etter. Den handler om å tenke nytt om kommunens rolle, både som arbeidsgiver og i utøvelse av kommunens oppdrag. Her tenkes det annerledes om ledelse, kompetanse, organisering og medarbeiderskap når kommunen skal skape velferd sammen med innbyggerne. Konkret kan det for eksempel være å bygge mer omsorgskapasitet i lokalsamfunnet, gjennom å stimulere og legge til rette for at innbyggere selv, kan ta større ansvar med å forberede sin egen alderdom.

Innbyggerinvolvering, grønt skifte, beredskap, digitalisering og samarbeid med andre aktører er også nødvendig i utviklingen av lokalsamfunnet og lokaldemokratiet og i måten kommunesektoren utøver sin myndighet på. Det utvikles en helhet der sektorene inngår i en større sammenheng i samskaping av kommunale velferdsløsninger. Arbeidsgiverpolitikken skal vise vei i det nye terrenget.