I takt med omstillingen i arbeids- og samfunnslivet, endrede behov hos innbyggerne og begrensede ressurser i kommunesektoren, er det nødvendig at dagens ledere og arbeidstakere kontinuerlig tilegner seg nye ferdigheter og kunnskap, hver for seg og sammen, for å ha relevant kompetanse for å skape nye bærekraftige måter å løse oppgavene på.

De fremste driverne for nye kompetansebehov i kommunesektoren er behovet for grønn- og digital omstilling som skal skje på relativt kort tid. Det gir behov for bred og grunnleggende forståelse av behovet for bærekraftig omstilling og digital bredde- og spisskompetanse på tvers i virksomheten.

Det blir vedvarende og økende mangel på arbeidskraft og begrenset økonomisk handlingsrom.  Med ny teknologi kan flere rutinebaserte oppgaver løses digitalt, mens problemløsende og komplekse oppgaver krever at vi jobber på tvers av fagfelt og skaffer tilgang på spisskompetanse. 

Vi lærer gjennom erfaring og refleksjon i arbeidet. Kompetanse utvikles i en kontekst, gjennom praksis og i relasjon til andre. 

Kompetansen i organisasjonen sitter ikke bare i hver enkelt leder og medarbeider, men uttrykkes også i relasjonen mellom mennesker – mellom leder og ansatt, mellom ansatte og mellom ansatte og brukere/innbyggere. Summen av ledernes, de ansattes og brukernes kompetanse er en viktig forutsetning for kommunesektorens evne til oppgaveløsning – og til endring og utvikling av tjenestene.

Teknologistøttet læring og nye læringsmetoder

Vi lærer gjennom en kombinasjon av uformelle og formelle situasjoner, og gjennom interaksjon med andre. Den velkjente modellen 70–20–10, beskriver måten vi lærer på. Der rundt 70 % av det vi lærer på arbeidsplassen kommer fra egne utførte arbeidsoppgaver, 20% skjer i relasjon med andre mennesker, og 10% skjer gjennom formell læring som kurs og seminarer.

Det er vanlig å benytte læringsarenaer og læringsmetoder som lett kan kombineres med arbeid. Å legge til rette for at alle ansatte i ulike livsfaser kan utvikle seg gjennom læring og ny kompetanse, er avgjørende for å lykkes med raskere omstilling og utvikling av tjenestene.

Den samme teknologien som gjør arbeidslivet mer effektivt og forandrer arbeidsprosessene slik vi kjenner dem, kan også brukes til å gjøre læringen smartere og mer motiverende, tilpasset hver enkelt og gi alle ansatte mulighet til fortløpende å tilegne seg nødvendig kompetanse.

Teknologistøttet læring gir nye og gode muligheter for å lære på nye måter, som er mer fleksible uavhengig av tid og sted, mer persontilpasset, flere muligheter for interaktivitet og umiddelbare tilbakemeldinger, og mindre ressurskrevende enn tradisjonell undervisning. Teknologistøttet læring åpner opp for at både innhold og organisering av læringsaktiviteter kan gjøres mer arbeidsnært og behovsdrevet på arbeidsplassen.

Individuell læring og medarbeiderskap

Å legge til rette for livslang læring i jobben bidrar til personlig utvikling og er viktig for mestring og motivasjon for den enkelte. Det gir muligheter for å utvikle nye ferdigheter og ta på seg mer selvstendig arbeid og nye utfordringer. Samtidig vil læring gjennom samhandling med andre bli mer og mer sentralt.

Å legge til rette for læring er både et lederansvar, et individuelt ansvar og et kollektivt ansvar. Arbeidsgiver skal legge til rette for og støtte opp under medarbeidernes behov for å benytte og tilegne seg nødvendig kompetanse for å gjøre jobben sin.

En organisasjon med god læringskultur kjennetegnes av åpenhet og tillit mellom ledere og medarbeidere. Først når vi har tillit til hverandre, kan vi dele kunnskap og støtte hverandre i å utvikle ferdigheter, når vi har et felles ønske om å gjøre hverandre gode. Godt medarbeiderskap er en viktig byggestein for å skape læringskultur, mestringsklima og gode læringsarenaer på arbeidsplassen.

Lederens rolle er helt avgjørende for at vi skal lykkes med godt medarbeiderskap. Lederen må skape et miljø som legger til rette for mestring, arbeidsglede og engasjement, gjennom å stille krav og forventninger og gjennom å gi oppmerksomhet og tydelige tilbakemeldinger. Lederen må samtidig gi slipp på kontroll, vise tillit og gi medarbeiderne autonomi (selvbestemmelse) til å gjøre jobben.

Medarbeiderskap handler om at hver enkelt medarbeider tar ansvar for både å etterspørre kompetanse og dele kompetanse og erfaringer med andre kollegaer. I medarbeiderskap forventes det at medarbeidere i større grad tar ansvar for å lede seg selv (selvledelse), sin egen kompetanseutvikling og sin egen trivsel og motivasjon, og formidler sine egne behov. Det handler om å finne den indre drivkraften som gjør jobben meningsfull. Det krever blant annet selvinnsikt, gode evner til å samarbeide på tvers og dessuten respekt og omsorg for andre.

Mestring og motivasjon er en forutsetning for at ledere og medarbeidere er med på endring og omstilling. Mangel på mestring og motivasjon kan føre til motstand i organisasjonen, særlig knyttet til endringer i måten vi løser oppgaver på.

Vi vet at læring er en forutsetning for endring – og at endring gir læring. Læringskultur og kultur for endring og innovasjon henger tett sammen. For å realisere gevinster av teknologi og digitalisering er det viktig å ha med seg alle ledere og ansatte på læringssløyfer som handler om å ta i bruk, erfare, reflektere og endre måter å løse oppgavene på. Dette er en kontinuerlig prosess.

Organisasjonslæring

En lærende organisasjon utvikler og forbedrer seg kontinuerlig ved å lære av egne erfaringer og tilpasser seg endringer i omgivelsene, for å nå dagens- og fremtidige mål, men også for å bygge kompetanse og forståelse for behovet for endring og for hva som må gjøres for å gjennomføre mer gjennomgripende omstillinger.

 

Faktorer som bidrar til å bygge en lærende organisasjon

  • Ledernes ansvar og rolle: Å sørge for at virksomheten jobber strategisk og operativt med å dekke sine behov for kompetanse og å anerkjenne og ta i bruk medarbeideres nye kompetanse, er en sentral lederoppgave. Ledere er også viktige rollemodeller for aktiv læring og kontinuerlig utvikling av organisasjonen, gjennom å vise at de selv er nysgjerrige, tilegner seg ny kunnskap og er åpne for nye ideer.
  • En kultur for åpenhet og tillit: Det er viktig å skape en trygg atmosfære der ansatte føler seg komfortable med å stille spørsmål, dele kunnskap, ideer og gi tilbakemeldinger.
  • Systematisk kompetanseutvikling: Organisasjonen bør prioritere og ha en plan for kompetanseutvikling som dekker både de individuelle- og organisasjonens behov for kompetanse.
  • Samarbeid og kunnskapsdeling: Det bør oppmuntres til at ansatte deler kunnskap, erfaringer med kollegaer i praktisk arbeid, der uformell læring bevisstgjøres og anerkjennes. Like viktig er det å legge til rette for samarbeid på tvers internt og med eksterne aktører.
  • Tilgang til relevante læringsressurser: Virksomhetens ansatte bør ha god tilgang på ulike fleksible læringsressurser som kan benyttes for å tilegne seg relevant kunnskap i kombinasjon med å stå i jobb. Like viktig er det at ledere og ansatte er bevisst hvilke læringsarenaer som er tilgjengelig, og bruker dem i hverdagen
  • Anerkjennelse kompetanseutvikling: Det er viktig å anerkjenne ansatte som viser initiativ og engasjement for læring og ta i bruk kompetansen i virksomheten.
  • Evaluering og forbedring: Læringsaktiviteter bør evalueres regelmessig for å sikre at de gir ønsket resultat og foreta nødvendige justeringer i tiltakene.

Alle har et ansvar for å bidra til et mestringsklima og en god læringskultur. På den måten skaper vi endring sammen, gjennom ny erkjennelse og utvikling av ny praksis.

Refleksjonsspørsmål - Individuelt perspektiv

  • Hva kan jeg lære av mine kollegaer og brukere/elever/samarbeidsparter hver dag?
  • Hvilke erfaringer og kompetanser er relevant å dele med kollegaer?
  • Hvordan kan jeg utfordre mine egne antakelser og vaner for å oppnå utvikling?

Refleksjonsspørsmål - Kollektivt/organisasjons perspektiv

  • Hvordan kan arbeidet organiseres for å stimulere til mer deling av kompetanse på arbeidsplassen?
  • Hva er våre viktigste læringsarenaer?
  • Hvordan legger vi til rette for erfaringsdeling, refleksjon og endring av praksis?

Referanser/litteratur

Filstad, Cathrine 2022; Organisasjonslæring – fra kunnskap til kompetanse. 3. utgave (Fagbokforlaget)

Lai, Linda 2021: Strategisk kompetanseledelse 4. utgave (Fagbokforlaget)

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, Rapport om Fremtidige kompetansebehov, 2024

Kompetansebehovsutvalget, temarapport 1/2023. Fremtidig kompetansebehov: Utfordringer for grønn omstilling i arbeidslivet (pdf)

Heggen og Velten 2022; Tillitsbasert leder- og medarbeiderskap (TEAMWORK Forlag)

Idebanken: Medarbeiderskap styrker arbeidsgleden

Bilstad, Charlie 2021; Masteroppgave, UiO Institutt for pedagogikk Det utdanningsvitenskapelige fakultet. Tittel på oppgaven: Organisasjonslæring i en endringsprosess: En kvalitativ undersøkelse av en organisasjons evne til å lære i en endringsprosess.

Lenkeblokk Icon Gode råd for å lykkes med teknologistøttet læring på arbeidsplassen (pdf) Lenkeblokk Icon Veileder for lokalt arbeid med kompetanseutvikling (pdf)