Det arbeidet som er gjort for å komme dit jeg er nå, det er absolutt avgjørende for at jeg har det ålreite livet jeg har nå.
Andreas Lie-Hagen

I 2009 er Andreas langt nede. Han er 19 år og ser ikke lyst på fremtiden.

– På den tiden der så hadde jeg jo gått på noen smeller. Jeg var utslitt. Jeg klarte ikke å mestre hverdagen, forteller Andreas nå ti år senere.

Vi er på “Trappa” - et arbeidsforberedende tiltak i Bamble. Andreas Lie-Hagen, Sølvi Løvstad og Marit Røsche sitter rundt det store bordet i møterommet. I en verkstedhall i andre enden av bygningen blir biler skodd for sommersesongen. Hit kom Andreas for fem år siden. Det var ett av mange skritt inn fra utenforskap. I dag er han fast ansatt konsulent og supportansvarlig i gründerbedriften Netsense Software Services, helt på egne ben.

I episode 3 av KS-podden "Der livet leves" kan du høre et intervju med Andreas, Sølvi  og Marit.

– Det skal vi bli to om!

Tilbake i 2009 så ikke Andreas lyst på ting. Det speilet seg også i folkene rundt ham, de så at der var det ganske mørkt.

Så møtte han Sølvi som så noe mer:

– Jeg fikk en telefon fra en av de andre som var rundt Andreas på det tidspunktet, og lurte på om jeg kunne komme på et møte, forteller Sølvi Løvstad. Hun er veileder i NAV.

Andreas hadde da fått mer eller mindre klar beskjed om at han aldri kom til å få seg jobb, sertifikat eller bli inkludert i det såkalt normale livet.

– Så satt vi jo der da, Andreas og jeg, så ble vi egentlig enige om at det skal vi bli to om.

På vei til Trappa

De neste fem årene jobber de sammen. Sølvi bruker lang tid på å få Andreas trygg, på å få ham til å stole på det hun sier. Hele tiden med det mål for øye å få ham inkludert.

– Det var mange oppturer, noen nedturer, men Andreas ga aldri opp. Og det tror jeg var nøkkelen til suksess. At han sto på. Vi ga oss egentlig aldri, hverken Andreas eller jeg.

– Et vesentlig punkt, det tror jeg var at jeg bestemte meg for at nå er det nok, mener Andreas.

Han sa til seg selv at “nå gidder jeg ikke å være syk lenger”. Den rollen var han lei av å ha. Derfra gikk det stadig bedre. I 2014 kunne Andreas møte opp til sin første arbeidsdag på Trappa.

Grep Grenland

Trappa er et tiltak ved Grep Bamble, en av avdelingen i Grep Grenland. GREP er en arbeidsinkluderingsbedrift som er eid av de fire grenlandskommunene Skien, Porsgrunn, Bamble og Siljan, og er en av Norges største aktører innen sitt felt.

GREP har over to hundre ordinært ansatte, flere hundre personer på varig tilrettelagt arbeid, og driver kvalifisering og formidling til arbeid for svært mange personer hvert år. Oppdraget er gitt og utføres i nært samarbeid med NAV og over seks hundre bedrifter i Grenland.

GREP Bamble huser blant annet dekkbutikk og dekkhotell, bilvask og snekkerverksted. Mange mennesker med tilretteleggingsbehov har sitt daglige virke i disse produksjonslokalene.

www.grepgrenland.no

Trinn for trinn

Det var med blandede følelser Andreas kom til Trappa og jobbkonsulent Marit Røsche:

– Jeg husker første dagen, det var veldig skummelt. Jeg vurderte sterkt om jeg skulle møte opp eller ikke, men det gjorde jeg da. Og det var noe av det lureste jeg gjorde, forteller Andreas.

Han startet med to dager i uken i Trappa, men trinn for trinn nådde han fem dagers uke og stadig større ansvar. Han fikk etterhvert flere og flere administrative oppgaver, parallelt med at det ble inngått et samarbeid med det som for alvor skulle bli Andreas’ vei ut i ordinært arbeidsliv.

Grunderbedrift + tiltaksplass = suksess

Netsense Software Services, en liten gründerbedrift som utviklet en et datasystem og mobilapp for brøytefirmaer og hytteeiere, trengte arbeidskraft. Det skulle vise seg å bli en god match. NAV tok seg av lønnskostnaden i starten. Utviklingen av både app og Andreas gikk hånd i hånd. Og ved starten av dette året kunne altså Andreas notere seg en fast ansettelse. Nå mener han selv at han definitivt er inne fra utenforskapet:

– Ja, det er jeg, absolutt. Nå er jeg i fast jobb og står på egne bein, fått lappen, kjøpt meg bil har jeg og, forteller Andreas som endelig har fått det A4-livet som han så alle andre hadde.

– Vi tre har jo nesten blitt en liten familie, fordi vi har samarbeidet over så lang tid, sier Sølvi (t.h.)

Fornøyde hjelpere

Sølvi Løvstad er tydelig stolt over det Andreas har fått til, men også over det gode tilbudet fra kommunen:

– I Bamble er vi jo ganske heldige da, for vi har jo en del tiltak og kommunale ting som kanskje ikke så veldig mange andre har, og NAV har et veldig godt samarbeide med alle samarbeidspartnere ute. Det er jo utrolig viktig for alle innbyggerne i Bamble, for vi ønsker jo ikke at folk skal være på utsida. Vi ønsker at de skal bli inkludert.

– Ikke visste jeg den gangen at det her skulle bli en så lang og lærerik reise egentlig.

– Er det vanlig at du følger noen over så lang tid?

– Jeg er jo av den oppfatning at vi må følge dem så lenge det er nødvendig og hensiktsmessig. Men det er klart at for noen så tar det lenger tid enn andre, sånn er det bare.

Å få lov til å bistå folk med å bli inkludert er utrolig givende, mener Sølvi.

– Vi må være der og bistå dem som best vi bare kan. Selvfølgelig innenfor lover og regler, men man har jo muligheter innenfor regelverket, å tenke individet midt oppi alt det her og være litt kreativ på en måte, og få til noe som gjør at de som er på utsiden kan komme inn.

Marit Røsche tror et fleksibelt NAV har mye av æren for resultatet.

– NAV har gitt så mange muligheter som kanskje en ikke alltid hører om. Her har det jo vært veldig fleksibelt og veldig på tilbudssida for at Andreas skal få mulighet til å lykkes.

Tidligere innsats

Selv om Andreas’ reise inn fra utenforskapet har endt med suksess, er han klar på at han gjerne skulle blitt sett før. Om noen hadde kommet inn da han var tidligere i tenårene, kunne veien tilbake blitt kortere:

– Det tror jeg absolutt. Da hadde ting kanskje ikke gått så langt som det det gjorde. Da hadde jeg fortsatt hatt en større sjanse til å fungere.

– Vi er veldig opptatt av å se hele mennesket i den bransjen som jeg jobber i, sier Marit Røsche. – Jeg tror veldig ofte man bare ser eleven - ikke familien og nettverket. At det er eleven som er i fokus, om den mestrer skolehverdagen eller ikke. Her bør vi bli bedre. Vi burde ha mer øyne på hele mennesket, også i skolen og i barnehagen.

Tydelig beskjed til fortiden

Til den 19 år gamle utgaven av seg selv har 29 år gamle Andreas en klar beskjed: – Nå må du benytte sjansen og ta imot den hjelpa. Nå er det på tide å komme seg videre.

Og at han gjorde det, har hatt enorm betydning. Ikke bare i det store samfunnsregnskapet, men i økt livskvalitet:

– Jeg gikk jo fra et liv som jeg egentlig ikke unner noen å ha. Det arbeidet som er gjort for å komme dit jeg er nå, det er absolutt avgjørende for at jeg har det ålreite livet jeg nå har.

 

Lenkeblokk Icon Les om utenfor-regnskapet