Kommunene har viktige oppgaver i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap, blant annet gjennom sivilbeskyttelsesloven og forskrift om kommunal beredskapsplikt. Kommunen er lokal smittevernmyndighet og kommunen har en rett og plikt til å håndtere smittsomme sykdommer i henhold til smittevernloven. Kjennskap til lokale forhold er grunnleggende for at smittevernet skal fungere godt. Når kommuner skal igangsette tiltak for å hindre smittespredning, må det gjøres en rekke vurderinger.

Her følger en oversikt over sentrale problemstillinger som kommunene må ta stilling til ved innføring av tiltak. Det er videre vedlagt eksempler fra kommuner på tiltak, forskrifter, og saksfremlegg som kan gi veiledning i den enkelte kommunes arbeid. 

Det understrekes at oversikten nedenfor ikke er ment å dekke alle tenkelige situasjoner og at kommunen selv er ansvarlig for egne vurderinger, herunder om tiltakene er forholdsmessige og har nødvendig smittevernfaglig og juridisk forankring. De eksempler fra kommuner som det er vist til er heller ikke kvalitetssjekket nærmere, men er ment å tjene som eksempler som kan være nyttige i det arbeidet den enkelte kommune selv er ansvarlig for.

Kommunes ansvar for smittevern

Kommunens og kommunelegens ansvar for tiltak som følge av Covid-19 fremgår av smittevernloven §§ 7-1 og 7-2. Den enkelte kommune er selv ansvarlig for at egne smitteverntiltak er i samsvar med regelverket. Som det fremgår av kommuneloven § 2-1 er kommunene egne rettssubjekter som tar avgjørelser på eget initiativ og ansvar.

Det kan for det arbeidet kommunene skal gjøre være verdt å merke seg følgende uttalelser i forarbeider til gjeldende lover:  

  • Ot.prp.nr.91 (1992–1993) s.23: "Helsedirektoratet har i sitt utkast også lagt vekt på at loven skal være funksjonell i den forstand at alle tiltak med kjent effekt i arbeidet med å forebygge og bekjempe smittsomme sykdommer skal ha det nødvendige hjemmelsgrunnlag i loven" 
  • Det uttales videre i NOU 1990:2 s.108: "I en akutt situasjon må det imidlertid være innebygget et forholdsvis rommelig skjønn, slik at en etterfølgende vurdering som eventuelt kommer til at det ikke var full faglig dekning for det opprinnelige vedtaket, ikke bør kunne føre til at det opprinnelige vedtaket var ugyldig og pådra et eventuelt erstatningsansvar" 

Sentrale problemstillinger

  • Hva er rettslig grunnlag for tiltak? Se for eksempel: Smittevernloven § 4-1 ved nærmere angivelse av bestemmelse
  • Vurder hvorvidt vedtaket er forskrift eller enkeltvedtak, eller noe annet (for eksempel beslutninger tatt i medhold av kommunens organisasjonsrett/arbeidsgivers styringsrett som ikke regnes som vedtak eller forskrift).
    • Forskrift er et vedtak som gjelder rettigheter og plikter til et ubestemt antall eller en ubestemt krets av personer eller virksomheter. Enkeltvedtak er et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer eller virksomheter
  • Vurder om smitteverntiltak skal gis som påbud/forbud eller anbefalinger. Påbud/forbud må normalt gis i forskrift eller vedtak. Vurder om anbefalinger skal inngå i lokal forskrift av pedagogiske grunner
  • Foreta nærmere skjønnsmessige vurderinger av aktuelle smitteverntiltak i henhold til lovens krav, for eksempel krav om at tiltakene må ha en klar medisinskfaglig begrunnelse, være nødvendig av hensyn til smittevernet og fremstå tjenlig etter en helhetsvurdering, jf. smittevernloven § 1-5, samt krav som følger av den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) og Grunnloven: 

Se her nærmere beskrivelser i veiledere av vilkår og hvilke vurderinger som må gjøres: 

Nytt rundskriv fra 05.11. 2020:

Se her også eksempel på formuleringer som kommuner har anvendt i vedtak truffet av kommunene, under eksemplene. 

Fravikelse av nasjonale anbefalinger

Dersom det vurderes at det er nødvendig å fravike fra nasjonale anbefalinger ved å innføre strengere tiltak, må det gis en særskilt begrunnelse med utgangspunkt i lokale konkrete forhold.  Ofte vil nok lokale forhold være avgjørende og ha gode grunner for seg. F. eks i forbindelse med lokale innreisekarantener, hvor det ble vektlagt at det var lavt/eller fraværende lokalt smittetrykk og av hensyn til lokal/regional infrastruktur.

Et eksempel på en uttalelse fra kommuneoverlegen var da blant annet: 

«Kommuneoverlegen ser det som avgjørende å fortsatt redusere smittepresset fra utenfor regionen. Kommunen generelt og helse og omsorgstjenesten spesielt har begrenset kapasitet. I tillegg anser Bodø kommune å ha et særskilt ansvar som vertskommune blant annet for Nordlandssykehuset, Hovedredningssentralen og FOH Forsvarets operative hovedkvarter å beskytte mot utbredt smitte som vil utfordre kapasiteten til regionens helsetjeneste og samfunnskritiske funksjoner.» 

Ved fastsettelse av lokal forskrift er det viktig å se hen til den nasjonale covid- 19 forskriften for å sikre at det er sammenheng mellom forskriftene.

Veiviseren er utarbeidet sammen med Indre Østfold kommune, Stavanger og Bodø.

Forberedelse til lokal forskrift/enkeltvedtak - sjekkliste

Forberedelse til lokal forskrift/ enkeltvedtak - sjekkliste

Avklaring med sentrale myndigheter

  • Hvilke myndigheter bør man være i dialog med før vedtak fattes?
    • FHI, Helsedirektoratet  
  • Hvilke myndigheter krever formell prosess?
    • For eksempel Helsedirektoratets godkjenning dersom kommunen fatter generelle stengningsvedtak for barnehager, skoler hvor det er stor smittespredning.
    • Når skal godkjenningen innhentes?

Involvering

Hvilke administrative ressurser i kommunen bør involveres? 

Avklaring med nabokommuner

  • Fornuftig å sjekke med andre kommuner som er i tilsvarende situasjon eller kommuner innenfor egen region

Høringsinstanser 

Forvaltningsloven peker generelt på mulighet for at berørte parter blir hørt: foreningsliv, lokalt næringsliv og virksomheter, politi, og andre aktuelle instanser. Berørte instanser og sårbare gruppers høringsmuligheter kan ivaretas blant annet gjennom rådenes virke. Er det mulig å involvere noen av disse i forkant av en smittesituasjon som krever lokale tiltak? 

Opprettholdelse av tiltaket må vurderes fortløpende - en påminnelse

Når et tiltak ikke lenger er nødvendig, skal det straks oppheves eller begrenses, jf. smittevernloven § 4-1 femte ledd. Det bør i den forbindelse vurderes om tiltakets varighet skal angis i vedtaket. 

Oppfølging:

  • Fortløpende vurdering av gjeldende lokal forskrift opp mot utviklingen i smittesituasjonen.
  • Ansvar for svar på tolkningsspørsmål fra publikum.
  • Oppmerksom på eventuelle tidsfrister i forskriften – ny vurdering før utløp, kontrollere at forskriften er satt som utgått på Lovdata når løpedato er gått ut.
  • Sikre tilgjengelig kunnskapsgrunnlag, bl.a. lover, forskrifter og nasjonale veiledere og rundskriv.
  • Hvem tar initiativ til sak om lokal forskrift? Kommuneoverlegen/smittevernoverlegen? Andre?
  • Sørge for samarbeid mellom/involvering av ulike avdelinger i kommunen 
    • Høring blant aktuelle samfunnsaktører, f.eks. næringsliv, politi, fylkeskommune, foreningsliv og andre aktuelle aktører.
  • På generelt nivå som forberedelse til eventuell lokal forskrift. Det kan være lurt å ha en dialog i god tid, i tilfelle det i en hastesituasjon ikke er tid til høring. 
  • I opptakten til lokal forskrift med konkrete smitteverntiltak
    • Hvem har fullmakt til å vedta lokal forskrift eller treffe enkeltvedtak etter smittevernloven § 4-1?
  • Kommunestyret (evt. i fjernmøte)
  • Bør avklare: Hvor lang tid trengs det for å forberede politisk sak?
  • annet organ etter delegert fullmakt fra kommunestyret
  • Kommunelegen i hastesaker
    • Er myndigheten delegert fra kommuneoverlege til smittevernoverlege?
  • Hvor mye må saken haste for at man skal kunne benytte hastehjemmelen?
  • Hvor lenge kan hastevedtak vare? 
  • Prosedyre ved forlengelse av hastevedtak
  • Skal det fremmes en politisk sak for eventuell videreføring av tiltak?

Kunngjøring av forskrift 

Lovdata - erfaringsmessig har Lovdata vært svært tilgjengelig for veiledning og også bidratt til kunngjøring i helger.  Det kan være mulig å ta telefonkontakt med redaksjonen på forhånd og avtale nærmere kunngjøring. Kunngjøringen kan da evt. skje på ettermiddags-/kveldstid.

  • Kommunens internettsider
  • Media
  • Informasjon til aktuelle aktører
  • Andre kanaler?

Maler 

  • Lokal forskrift. Mal for lokal forskrift kan gjerne inneholde forslag til formuleringer av smitteverntiltak som kan bli aktuelle, selv om det er en konkret vurdering i den aktuelle smittesituasjonen hvilke tiltak som skal iverksettes. Dersom man allerede har utarbeidet forslag til formuleringer i forkant, er det lettere å utforme lokal forskrift i hastesituasjoner.  
    • Lokal forskrift bør inneholde følgende: Rettslig grunnlag, formål, virkeområde, definisjoner, konkrete smitteverntiltak, straff (dersom aktuelt; presisering av hvilke bestemmelser det evt. ikke skal være straffbart å overtre), evt. ansvarsfraskrivelse vedr. erstatningsansvar, ikrafttredelse, evt. oppheving av tidligere forskrifter.

Saksfremlegg til politisk organ som har myndighet til å vedta lokal forskrift

Overordnede vurderinger og oppbyggingen av saken kan være forholdsvis lik fra sak til sak, for eksempel

  • gjeldende smittesituasjon,
  • hjemmel for innføring av lokale smittevernstiltak,
  • myndighet til å avgjøre slike tiltak,
  • vurderingen av lovkrav for det enkelte tiltak,
  • vurdering opp mot grunnloven/EMK).
  • Vurder hvor grundig bør vurderingen av ulike tiltak opp mot hverandre være?
  • Vurder hvor grundig bør forholdsmessighet drøftes?
  • Vurder hvor grundig bør man gå inn på hensynet til barn og unge der de blir berørt?

Mal for saksframlegg bør inneholde vurderingsmomenter som er aktuelle ved avveiningen av om og hvilke smitteverntiltak som skal iverksettes.  

  • Eget saksframlegg til den administrative beredskapsledelsen
  • Enkeltvedtak

Kommunikasjonsplan generelt for arbeidet med korona/smitteverntiltak 

  • Hvem fronter saken til enhver tid?
  • Smittevernfaglig administrativ og politisk ledelse må avstemmes hvordan og hvem som formidler og informere om tiltak, mv.
  • Jevnlige pressekonferanser og aktiv bruk av nettsider og sosiale medier er viktig for å nå ut til befolkningen. 

Eksempler