Bakgrunnen for koronaavtalen var behov for mobilisering av arbeidskraft for å sikre tilstrekkelig personell og nødvendige og forsvarlige tjenester under den pågående koronapandemien og tilhørende vaksinering. Formålet med koronaavtalen var å ivareta behov for avtaler om utvidede overtidsrammer, for å kunne mobilisere tilstrekkelig arbeidskraft, jfr. bestemmelsene i avtalens pkt. 2.4.

Mobiliseringsbehovet kan være ulikt fra kommune til kommune og fra sektor til sektor. Det er det konkrete mobiliseringsbehovet som er avgjørende for hvilke tjenester/tjenesteområder som vil omfattes i den enkelte kommune/fylkeskommune. Mobiliseringsbehovet må derfor vurderes lokalt. Se omtalen under spørsmålet «Hvilket mobiliseringsbehov omfattes av avtalen?».

Inngåelse av avtale lokalt forutsetter at det er behov for å mobilisere arbeidskraft utover det som gjelder i en normalsituasjon, jfr. bestemmelsene om utvidede overtidsrammer i avtalens pkt. 2.4. Dersom det generelt på et tjenesteområde/sektor er behov for slike økte rammer for å sikre nødvendige og forsvarlige tjenester under pandemien, kan det indikere at det på tjenesteområdet er et mobiliseringsbehov som ligger til grunn for avtalen. Tilsvarende vil det neppe være et mobiliseringsbehov i henhold til avtalen der bruken av mer- og overtidsarbeid ikke er høyere enn normalt.

Generelt vil mobiliseringsbehovet gjøre seg gjeldende først og fremst i særskilt utsatte tjenester som oppvekst- og helse- og omsorgssektoren. Det er altså disse tjenestene/tjenesteområdene som på generell basis vil være det relevante virkeområdet og som begrunner at avtalen tas i bruk lokalt. Det kan imidlertid tenkes at mobiliseringsbehovet er til stede i helse- og omsorgssektoren uten at det er det i oppvekstsektoren.

Generelt vil koronarelatert fravær i andre tjenesteområder/sektorer enn de nevnte, neppe føre til samme behov for mobilisering av arbeidskraft som ligger til grunn for avtalen. Det gjelder også der fraværet dekkes opp for eksempel ved bruk av mer- eller overtidsarbeid. Dette må imidlertid vurderes konkret ut fra situasjonen i den enkelte kommune/fylkeskommune.

Det er fordi mobiliseringsbehovet er ulikt fra kommunene til kommune. Det må vurderes konkret i hver enkelt kommune om det foreligger et mobiliseringsbehov lokalt i enkelte tjenester/tjenesteområder som gjør at det er behov for å inngå avtalen.

Det er opp til de lokale parter å inngå avtale om å ta avtalen i bruk dersom det foreligger et slikt mobiliseringsbehov og det konkrete behovet for mobilisering, herunder på hvilke områder det er behov for mobilisering, vil variere fra kommune til kommune og fra fylkeskommune til fylkeskommune. Det innebærer i praksis at virkeområdet vil kunne være noe annet i én kommune enn i nabokommunen, fordi forutsetningene kan være forskjellige. Ettersom mobiliseringsbehovet vil variere, vil det lokalt måtte tas stilling til hvilke konkrete forutsetninger og begrunnelser som gjorde seg gjeldende i forbindelse med at det i kommunen ble inngått avtale om å ta avtalen i bruk. Det er viktig å ha gode, lokale prosesser om dette.

Nei, det er et vilkår for å ta avtalen i bruk at det i den enkelte kommune/fylkeskommune er et konkret mobiliseringsbehov. Det kan imidlertid være hensiktsmessig å på forhånd drøfte hva som skal ligge til grunn for en eventuell avtale, slik at den raskt kan inngås dersom behovet oppstår.

Nei, det er kun innenfor de tjenester/tjenesteområder der det er et mobiliseringsbehov. Se omtalen under spørsmålet «Hvilket mobiliseringsbehov omfattes av koronaavtalen?».

Dersom det først er konkludert med at det er et mobiliseringsbehov innenfor en tjeneste/et tjenesteområde, er årsaken til at det arbeides overtid ikke nødvendigvis i seg selv avgjørende . Det sentrale er hvorvidt det av koronarelaterte årsaker er nødvendig med en generell mobilisering, av noe omfang og av en viss varighet, av arbeidskraft innenfor tjenesten. Se omtalen under spørsmålet «Hvilket mobiliseringsbehov omfattes av koronaavtalen?».

Tilkallingsvikarer uten deltidsstilling i bunn omfattes ikke av avtalen. For slike tilkallingsvikarer vil i utgangspunktet hver enkeltstående avtale om arbeid være en midlertidig ansettelse med hjemmel i aml. § 14-9. Ettersom en slik avtale inngås med et definert start- og sluttidspunkt, kan ikke arbeidstaker utføre merarbeid. Det må en ny avtale til for at vedkommende skal kunne jobbe utover det tidspunktet som opprinnelig var avtalt. Det vil dermed dreie seg om avtalt arbeidstid, og ikke merarbeid, også dersom det en enkelt uke avtales enkeltstående arbeid som til sammen overstiger 20 timer. Dersom man avtaler arbeid med tilkallingsvikarer en viss periode frem i tid og det avtalte arbeidet er av noe omfang, blir spørsmålet om disse i realiteten er å anse midlertidig ansatte med avtale fra én dato til en annen, og dermed faller inn under HTA kapittel 1 § 1 punkt 1.1, jfr. også pkt. 1.2. Uansett bør man, dersom tilkallingsvikarer arbeider i et omfang som overstiger 20 timer per uke, vurdere slik midlertidig ansettelse i utgangspunktet.

Koronaavtalen gjelder tilsatte på ordinære lønnsvilkår, men ikke pensjonister som tilsettes med pensjonistlønn. Pensjonert helsepersonell som tilsettes på ordinære vilkår kan dermed omfattes av koronaavtalen, og det gjelder da også pensjonert helsepersonell som er unntatt fra pensjonsavkortning.

Pensjonert personell som tilsettes med pensjonistlønn omfattes ikke av koronaavtalen. Verken pensjonister med ordinær pensjonistlønn, jf. SGS 2020 Del I § 3-2, eller pensjonister i skole eller barnehage med særskilt pensjonistlønn.

Lærlinger som utfører annet arbeid enn det lærekontrakten tilsier, lønnes i henhold til Hovedtariffavtalens bestemmelser, jf. HTA kap. 2.1.12. Dersom lærlinger utfører slikt annet arbeid, kan de omfattes av koronaavtalen.

Avtalen utelukker etter sin ordlyd ikke at det avtales at overtiden kan avspaseres i samsvar med aml. § 10-6 (12). Dette rimer imidlertid dårlig med formålet med avtalen som er å mobilisere ekstra arbeidskraft.

Nei, forskjøvet arbeidstid innebærer en endring av arbeidstiden og er ikke en mobilisering av ekstra arbeidskraft.

Vanlige søndager er ikke helge-/høytidsdag i avtalens forstand. Tillegget på 300 prosent erstatter tillegget på 133 1/3 prosent i HTA kapittel 1 § 6 punkt 6.5.1 og 6.6.1, for arbeid som omfattes av avtalen. Overtid og merarbeid til andre tidspunkter enn disse betales med 200 prosent for arbeid som faller inn under betalingsbestemmelsene i avtalens punkt 2.1.1 og 2.1.2.

Det er HTA kap. 1 § 8 som regulerer retten til sykelønn. Merarbeid/overtid omfattes ikke av bestemmelsen, da den kun omfatter “ordinær lønn”, dvs. den faste lønnen. Avtalen gir ingen utvidet rett til sykelønn. Deltidsansatte som jobber ekstra kan ha rett til betaling etter folketrygdlovens regler. For vurdering av om en deltidsansatt kan ha rett til sykepenger etter folketrygdlovens regler i arbeidsgiverperioden, se følgende artikkel: Sykepenger til tilkallingsvikarer og deltidsansatte som jobber utover arbeidsavtalen

Timelønnen tas med i pensjonsgrunnlaget opp til 100 % stilling. Tillegget for arbeidstakere som arbeider utover 20 timer tas ikke med i pensjonsgrunnlaget, da det ikke er et pensjonsgivende tillegg.

Undervisningspersonalet har egne arbeidstidsbestemmelser som gjør det nødvendig med en egen del i “koronaavtalen”. Både lærernes “ubundne arbeidstid” og egne bestemmelser knyttet til undervisning og “undervisningsovertid” gjør at det er behov for egne bestemmelser her.

Undervisningspersonalet har egne bestemmelser knyttet til ekstra undervisning. En undervisningstime lønnes høyere enn annet arbeid, etter en formel nedfelt i HTA kap. 1 pkt. 12.4, der alt av for- og etterarbeid til undervisningstimen ligger inne i undervisningstimelønna. Det å ta ekstra undervisningstimer er ikke overtid i arbeidsmiljølovens forstand, siden det ekstra arbeidet vanligvis skjer i arbeidstiden, men vil være såkalt “undervisningsovertid” i henhold til SFS 2213. Ved behov for å mobilisere undervisningspersonale som følge av koronapandemien, vil avtalen gi dobbel undervisningstimelønn etter formelen i HTA kap. 1 pkt. 12.4 for lærere som er ansatt i minst 60 % stilling.

Dersom lærere som følge av pandemien må utføre tilleggsoppgaver som f.eks. økt inspeksjon, så vil det etter pkt. 5 kunne være grunnlag for kompensasjon i form av en timelønn (årslønn/1950), med mindre det frigjøres tid (reduksjon av møter m.m.). Grunnen er at lærerne da må utføre oppgaver de normalt hadde gjort innenfor planfestet arbeidstid i den tiden som ikke er planfestet (“ubundet arbeidstid”).

Avtalens pkt. 3 henviser til anbefalingene om håndtering av merarbeid for undervisningspersonalet som følge av pandemien. Anbefalingene finner du her: Felles anbefaling for merarbeid under pandemien

Der hvor det avtales at ekstra arbeid/merarbeid i "ubundet" arbeidstid skal kompenseres, godtgjøres dette arbeidet med dobbel ordinær timelønn (ut fra formel årslønn/1950) pr. arbeidet time for ansatte i 100 % stilling, jf. pkt. 3. Deltidsansatte godtgjøres med én timelønn pr. arbeidet time.

Assistenter/fagarbeidere som tar vikartimer som lærer uten godkjent utdanning vil ikke komme inn under del I, siden de da utfører undervisningsarbeid, og de vil heller ikke være omfattet av del II, siden de ikke er tilsatt i minst 60 % stilling som undervisningspersonale. De skal dermed lønnes på ordinær måte etter formelen for undervisningstimelønn nedfelt i HTA kap. 1 pkt. 12.4.