Publisert: 20.09.2021

Arbeidsledige

Antall arbeidsledige (NAV) falt også i siste uke og kom ned i 2,5 prosent av arbeidsstyrken for helt ledige og 1,7 prosent for delvis ledige, mens ledige på tiltak utgjorde 0,5 prosent. Nedgangen var klarest for helt ledige, men også antall delvis ledige gikk litt ned. Antall ledige på tiltak gikk litt opp. Disse ukestallene sesongjusteres ikke, noe som gjør dem litt vanskeligere å tolke. Endringene siste uke var imidlertid såpas store at fortegnet nok er riktig for den underliggende utviklingen.

Krise?

Antall helt ledige er nå lik gjennomsnittet siste tre år før pandemien, og kan dermed ikke sies å være på noe krise-nivå. Summen av alle kategorier ledige fremstår imidlertid fremdeles som «krisehøyt». At nivået på NAVs registrerte helt ledige har kommet så lavt, har nok sammenheng med at mange har trukket seg ut av arbeidsmarkedet, og at tilgangen på utenlandsk arbeidskraft fremdeles er begrenset.

I vurderingen av om situasjonen i økonomien nå kan betegnes som «krise», fremstår den ekstremt lave styringsrenta som en klar indikasjon på at en fremdeles kan snakke om krise. Det samme gjelder SSB-beregninger i siste konjunkturrapport som viser at fastlands-BNP fremdeles er 2-3 prosent lavere enn i en normalsituasjon. Et slikt avvik er i et historisk perspektiv stort.  

Byggekostnader

Den enorme veksten i byggekostnadsindeksen, fortsatte i august. Byggekostnadsindeksen steg med 2,3 prosent og 12-månedersveksten kom da opp i 11,2 prosent. Økningen skyldes kraftig økning i materialkostnader som startet i januar i år. Materialkostnadene for boliger i alt økte på 12-månedersbasis med 23,4 prosent. Det er om lag det dobbelte av den høyeste veksten i årsgjennomsnitt siste 40 år.

Også byggekostnadene knyttet til rørleggerarbeid i kontor- og forretningsbygg øker kraftig. Veksten fra juli til august var beskjeden, men desto større måneden før. Kostnadsindeksen i august var 9,3 prosent høyere enn i august i fjor. Utviklingen i materialkostnadene er driveren også for denne kostnadsindeksen og de steg på 12-månedersbasis med 12,6 prosent, mens arbeidskraftkostnadene økte med 3,1 prosent.

De høye byggekostnadene vil legge en demper på investeringer i bolig og andre bygninger.

Regionalt nettverk

Mange ser ut til å mene at Norges Banks regionale nettverk peker mot en god vekst i norsk økonomi neste 3 - 12 måneder. Jeg synes en slik tolkningen kan virke litt for optimistisk:

Basert på nettverkets rapportering beregnes aktivitetsøkningen i sentrale deler av markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge de neste 6 måneder – sammenliknet med forrige 3 måneder – å bli 3,3 prosent regnet som årlig rate. Denne økningen refererer seg til veksten i gjennomsnittlig produksjon fra perioden mai til juli i år til gjennomsnittet i månedene august i år til januar neste år. Ettersom det er et betydelig overheng inn i den kommende 6-månedersperioden (det vil si at det selv uten noe vekst framover vil bli en betydelig aktivitetsvekst målt på overnevnte måte), gir ikke dette i seg selv noen indikasjon om noen sterk vekst framover. Min vurdering er at dette isolert sett peker mot en vekst i fastlands-BNP i 2021 som i hvert fall ikke er høyere enn SSBs siste anslag på 3,6 prosent og dermed lavere enn Finansdepartementets og Norges Banks siste anslag fra før sommerferien, på henholdsvis 3,7 og 3,8 prosent.

Når det gjelder sysselsetting indikerer nettverket en vekst de neste tre måneder på 2,5 prosent, målt fra forrige tre måneder, regnet som årlig rate. Det er det samme som vurderingen nå av veksten de forgående tre måneder. Om dette vil være tilstrekkelig til at arbeidsledigheten fortsetter å gå ned vil blant annet avhenge av tilstrømmingen av arbeidsinnvandrere. Gjennom de foregående tre måneder, var det åpenbart tilstrekkelig ettersom både antall helt og delvis ledige gikk ned med 0,3 prosentpoeng.

Investeringene i næringene som omhandles i undersøkelsen ventes å øke med nær 8 prosent neste 12 måneder. Overhenget inn i perioden for disse næringene er trolig i nærheten av -2,5 prosent, så dette vil innebære en markert økning i tiden framover. Undersøkelsen inkluderer imidlertid hverken utvinningsnæringen eller kraftforsyning, to næringer hvor SSBs investeringsundersøkelse viste et meget kraftig fall for i 2021 og 2022. Boliginvesteringene er heller ikke inkludert og de kan også komme til å trekke ned.

46 prosent av bedriftene vurderer at de har full utnyttelse av produksjonskapasiteten. Det er klart mer enn normalt og har ikke vært høyere siden 2008. 31 prosent av bedriftene oppgir knapphet på arbeidskraft som begrensende for produksjonen. Det er langt flere enn gjennomsnittet siste 15 år. Dette kan betraktes som overraskende ettersom den samlede arbeidsledigheten fortsatt må betraktes som ganske høy. Forklaringen ligger nok i flere forhold. Lite arbeidsinnvandring og strukturelle endringer i kjølvannet av pandemien er to. Fortsatt mange permitterte, som er mindre tilgjengelig som arbeidskraft til andre bedrifter, kan også bidra.   

Det er markerte forskjeller i den økonomiske situasjonen og utsiktene for utviklingen framover mellom regionene. Kapasitetsutnyttelsen er høyest i Nord, Nordvest og Sørvest og lavest i Sør. Utsiktene til utviklingen i produksjon og sysselsetting sett under er høyest i Øst, Nord og Sør. I Øst og Sør kan det delvis være en effekt av relativt lav kapasitetsutnyttelse i utgangspunktet. Utsiktene for produksjonsveksten er svakest i Innlandet, mens sysselsettingsutsiktene er svakest i Sørvest. Midt-Norge er mer på det jevne med det meste.      

Eksport

Høye og økende priser og produksjon av gass har bidratt til at den samlede norske vareeksporten har satt nye rekorder i de siste månedene, og i august kom denne eksporten opp i 116 mrd. kroner. Av dette utgjorde råolje, gass og kondensat 61 prosent. Vareeksporten fra fastlandet var i august 44,5 mrd. kroner. Den såkalte fastlandseksporten utgjorde «bare» 38 prosent. Er det bekymringsfullt lite?

Akkurat denne andelen av samlet eksport er ikke så interessant, men en kan stille spørsmål om eksporten fra fastlandet er i tråd med en langsiktig balanse i utenriksøkonomien. Som svar kan en for det første peke på at det også har vært en tendens til at fastlandseksporten har økt i den senere tid og verdien av denne eksporten var i august 18 prosent høyere enn i februar 2020. En kan også si at det er alt for tidlig å gi et klart svar ettersom koronapandemien fortsatt er av stor betydning, og det trolig er store strukturelle endringer på gang. Min vurdering er imidlertid at det i den senere tid ikke har vært noe som har tydet på ubalanse i norsk utenriksøkonomi, jf. også min kronikk Frykt ikke handelsunderskuddet, men verdens børser.

Litt om virkningene av økte petroleumsinntekter

Konsekvensene av høy produksjon og økte priser på gass og annen petroleum er først og fremst at oljefondet isolert sett styrkes. Staten mottar det aller meste av verdistigningen som har sammenheng med økte priser. Med dagens handlingsregelregime kan man forenklet si at for hver 100 mrd. kroner statens petroleumsinntekter øker, kan oljepengebruken isolert sett økes med 3. mrd. kroner årlig i all fremtid. Betydningen for norsk realøkonomi ut over det vil avhenge av flere forhold:

  • Verdiskaping og sysselsetting knyttet til den løpende petroleumsproduksjonen øker isolert sett ikke av økte priser, men kan tenkes å øke litt av økt produksjon. Sysselsettingen vil da bli litt høyere enn det den ellers hadde vært i utvinningssektoren, men også i sektorer som leverer tjenester til utvinningssektoren. Verdien av denne økte etterspørselen rettet mot fastlandsøkonomien vil normalt være svært liten sammenliknet med den økte produksjonsverdien av petroleum. Sammenhengen vil heller ikke være helt enkel å se i makro, ettersom forholdet mellom ressursbruk og produsert mengde endres i det enkelte felt over tid.
  • Nye prosjekter som settes i gang vil også kunne være mer effektive enn gamle som legges ned. Men den isolerte effekten på fastlandsøkonomien av å sette i gang produksjonen fra et nytt felt, er imidlertid ganske stor. Basert på tall for de siste fem år for alle felt kan man si at for hver krone petroleumsproduksjon, går mellom 15 og 25 øre til lønnskostnader og kjøp av varer og tjenester i den løpende produksjonen. Disse tallene vil imidlertid overdrive petroleumsvirksomhetens samfunnsøkonomiske betydning ettersom mye av ressursene som går med til å dekke denne aktiviteten ville funnet en alternativ anvendelse om den ikke hadde vært etterspurt av petroleumsnæringen. Mye av produktinnsatsen er også importert.
  • Virkningen av økte priser kan få betydelige effekter på realøkonomien gjennom påvirkning av oljeselskapenes prisforventninger og derigjennom medføre at oljeinvesteringene blir større enn det de ellers hadde blitt. Som for produktinnsats redusere virkningen på norsk økonomi av at en betydelig del av leveransene til investeringer i sektoren kommer fra utlandet og at denne aktiviteten kan komme til å fortrenge annen økonomisk aktivitet. 

Skatteinngang

Den samlede skatteinngangen i årets åtte første måneder var nær 5 prosent høyere enn i samme tidsrom i fjor. Petroleumsskatten var 70 prosent lavere, mens innbetalingene til folketrygden økte med nesten 19 prosent. Statens øvrige skatteinngang var 2,3 prosent høyere enn i samme tidsrom i fjor.

Skatteinngangen til kommunesektoren var knappe 12 prosent høyere enn i samme tidsrom i fjor. Inngangen i august var betydelig høyere enn i august i fjor, men nivået er alltid svært lavt i august sammenliknet med de store forfallsmånedene januar, mars, mai, juli, september og november.

Økningen i august har sammenheng med økte innbetalinger av restskatt, og gir dermed ingen indikasjoner for skatteinnbetalingene resten av året. Sammenlikningen av månedstall med fjoråret, viser så langt i år store svingninger, noe som blant annet har sammenheng med aktivitetsutviklingen i perioden. Det var også betydelige realøkonomiske endringer gjennom de resterende relevante månedene i fjor samtidig som det er en betydelig usikkerhet også i år for utviklingen videre.

Årsanslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2021 i revidert nasjonalbudsjett (RNB) ga en økning på nær 9 prosent fra de faktiske inntektene i 2020. En økning i skatteinngangen fra samme måned året før på 4,2 prosent i de resterende månedene vil gi RNBs anslag.

Satsene for inntektsskatt til kommuner og fylkeskommuner (skatteørene) er til sammen økt med 1,3 prosentpoeng fra 2020 til 2021. SSB har anslått årslønnsveksten i 2021 til 3,3 prosent. Hvis inflasjonselementet i alle individuelle skattegrunnlag ble 3,0 prosent i hver av de resterende månedene, vil skatteinngangen selv uten noen økning i sysselsettingen eller antall pensjonister bli i tråd med skatteanslaget i RNB. Det virker dermed sannsynlig at skatteinngangen også blir noe høyere enn anslaget i RNB.

Kommuneøkonomi

Når det gjelder kommunesektoren er det slett ikke bare innenfor skatt det er endringer. Det har vært voldsomme prisøkninger på kraft og bygningsmaterialer, som isolert sett svekker kommunesektorens økonomi i 2021.

Det er viktig å være klar over at dersom skatteinngangen i kommunesektoren blir høyere enn anslått i RNB, har det isolert sett ingen effekt på kommunenes inntektsnivå i 2022 – mens inntektsveksten fra 2021 til 2022 blir redusert. Dette er fordi 2022-opplegget tar utgangspunkt i RNBs skatteanslag og ikke reviderte anslag senere på året. Dersom den kommunale deflatoren (veksten i lønninger og priser relevant for kommunesektoren) for 2021 skulle vise seg å bli større enn lagt til grunn i RNB, vil realverdien både av skatteinngangen og rammetilskudd isolert sett reduseres tilsvarende både i 2021 og 2022. 

Markeder

Oljeprisen har økt noe i løpet av uka, og prisen endte fredag på 75 dollar per fat. Krona styrket seg lenge litt, men det ser ut å ha blitt reversert fredag kveld. Kroneverdien av fondet er på samme nivå som i slutten av forrige uke.