Uke 33: Uendret underliggende inflasjon

Uendret underliggende inflasjon – KPI-veksten opp til 3,3 prosent

Den underliggende inflasjonen, 12-månedersveksten i KPI-JAE, var i juli den samme som i juni med 3,1 prosent. Dette var helt i tråd med Norges Banks anslag. Denne observasjonen bør dermed ikke bidra til å endre Norges Banks vurderinger om en ny reduksjon i styringsrenta i september.  

Også veksten i sesongjustert KPI-JAE var uendret fra juni til juli med 3,65 prosent annualisert. Etter tre måneder med en annualisert prisvekst på under 2,0 prosent, har den altså vært klart høyere i juni og juli. Likevel; dersom vi ser på prisveksten gjennom de siste seks månedene var den 3,2 prosent, men bare 2,5 prosent dersom man ser på de fire siste. Ut fra dette er det vanskelig å si om tendensen i prisutviklingen går opp eller ned. Det er mulig å argumentere for begge deler.

I mai var 12-månedersveksten i KPI-JAE nede i 2,8 prosent, økningen deretter kan i stor grad knyttes til importerte og norskproduserte jordbruksvarer, mens prisveksten på varer og tjenester fra andre leverende sektorer har endret seg nokså beskjedent. 12-månedersveksten for importerte jordbruksvarer var i juli den klart høyeste blant hovedgruppene med 10,5 prosent. Lavest var tjenester hvor arbeidskraft dominerer med 0,5 prosent og andre importerte varer med 0,8 prosent.

Høyere vekst i energiprisene fra juni til juli i år sammenliknet med i fjor kan forklare at 12-månedersveksten i konsumprisindeksen i alt (KPI) økte fra 3,0 til 3,3 prosent. Dette er 0,2 prosentpoeng høyere enn Norges Banks siste anslag. Til tross for at det er 12-månedersveksten i KPI som Norges Banks inflasjonsmål strengt tatt er knyttet til, mener jeg at dette avviket snarere er et (riktignok marginalt) argument for lavere og ikke høyere rente (sammenliknet med «planen»). Økte priser virker isolert sett innstrammende på forbruket og dermed dempende for aktivitetsnivået, og det er utviklingen i KPI-JAE som banken med rette legger størst vekt på av prisindekser. 

Norges Banks siste KPI-prognose er på 3,0 prosent, og de siste observasjonene tyder nok på at prisveksten vil komme noe over TBU-prognosen på 2,7 prosent. Som vanlig representerer elprisene et betydelig usikkerhetselement selv med strømstøtteordninger. Uansett er det ganske klart at reallønnsveksten i år blir betydelig (med en frontfagsramme på 4,4 prosent).

Marginal nedgang i byggekostnadene

Byggekostnadsindeksen falt 0,1 prosent i juli, etter tre måneder med klar økning. 12-månedersveksten økte fra 3,8 prosent i mars til 4,8 prosent i juni, og falt i juli ned til 4,6 prosent. Gjennomsnittlig 12-månedersvekst så langt i år er 4,2 prosent.   

Det var ingen endring i materialprisene og arbeidskraftkostnadene endres per definisjon bare hver tredje måned og neste gang er august. Om det er transportkostnader, maskinkostnader eller energikostnader som har falt sier statistikken ikke noe om.

Elektrisitetsprisene kommunesektoren står overfor og kommunal deflator

Gjennomsnittsprisene til husholdningene på kraft, nettleie og avgifter før strømstøtten er fratrukket, var i 2. kvartal 131,0 øre per kWh. Det var 0,5 prosent høyere enn i 2. kvartal i fjor. Gjennomsnittet (uveid) for første halvår er 3,0 prosent lavere enn i samme periode i fjor. I juli var elprisene i KPI 13 prosent høyere enn i samme tidsrom i fjor. Det kan dermed se ut til at kommunesektorens strømkostnader vil kunne øke en del fra 2024 til 2025. Sammen med de siste observasjonene av byggekostnader og KPI, forsterker det troen på at veksten i den kommunale deflatoren i 2025 er anslått litt for lavt i RNB25 og at analysen i publisert tidligere i sommer står seg godt.

Lite igangsetting av boliger i juli

Igangsettingen av boliger målt i m2 falt med 17 prosent i juli etter en nesten like stor økning i juni. Igangsettingstallene er ganske volatile, og det er for tidlig å avlyse tendensen til økning som fremstod som klar for en måned siden. Juli-igangsettingen var marginalt høyere enn gjennomsnittet i fjor, mens gjennomsnittet så langt i år er 11 prosent høyere.

Kraftig fall i igangsetting av næringsbygg i juli

Igangsetting av bygg utenom boliger falt hele 44 prosent i juli etter ett år med store svingninger rundt en positiv trend. Disse igangsettingstallene er svært volatile, og det er også her for tidlig å avlyse tendensen til økning som fremstod klar for en måned siden. Juli-igangsettingen var imidlertid hele 37 prosent lavere enn gjennomsnittet i fjor. Gjennomsnittet så langt i år er 3 prosent høyere enn gjennomsnittet i fjor.

Forventinger om økte investeringer i viktige næringer

SSBs investeringsundersøkelse indikerer nå en litt sterkere utvikling i oljeinvesteringene enn i forrige undersøkelse. Målt i volum vil investeringene som årsgjennomsnitt trolig øke moderat i 2025. Men i 2026 ligger det an til en klar nedgang, om enn litt mindre enn i forrige undersøkelse.

Undersøkelsen indikerer en moderat volummessig nedgang i industriinvesteringene i 2025, men en markert økning i 2026. For kraftforsyning ligger det an til svært kraftig vekst i 2025 og enda kraftigere i 2026. Investeringsvolumet i de tre viktige næringene til sammen ligger nå an til å øke noe mer enn trendveksten i økonomien fra 2024 til 2025, mens veksten i 2026 ventes å bli nokså beskjeden.

Andelen jobber i offentlig forvaltning faller

Tall for 2. kvartal i de fire årene før pandemien viser at andelen jobber i offentlig forvaltning gikk ned fra 34,2 til 33,8 prosent. I 2024 var andelen 33,7 prosent og i 2025 33,5 prosent. Også målt i sysselsetting har andelen falt, men mindre enn for antall jobber.

Ingen endring i styringsrenta

Det ble som ventet ingen endring i styringsrenta på rentemøtet denne uka. Det ble sagt at hvis økonomien utvikler seg om lag i tråd med Norges Banks prognoser vil renta settes videre ned i løpet av året. Dette kan tolkes som at de vurderer sannsynligheten for en nedsettelse i september som litt mindre enn ved forrige rentemøte, der styringsrenta ble satt ned fra 4,5 til 4,25 prosent. 

Økt tro på egen økonomi

Verians/Finans Norges forventningsbarometer viser en kraftig økning i overvekten av husholdninger som forventer en bedring i egen økonomi om 12 måneder. I 2. kvartal var det 11,2 prosentpoeng flere som trodde på bedring enn forverring, og denne var nå i 3. kvartal økt til 21,8 prosentpoeng. Dette peker i retning av at husholdningenes etterspørsel kan bidra til at omslaget til konjunkturoppgang som vi så i 1. kvartal i år kan fortsette..

Stabil oljepris og fond, litt sterkere krone 

Oljeprisen har svingt meget moderat gjennom uka og endte på 66 dollar per fat fredag ettermiddag. Verdien av oljefondet var tilnærmet den samme som på samme tid i forrige uke med 20.250 mrd. kroner. Krona styrket seg litt i samme tidsrom, med 0,6 prosent målt med den importveide kronekursen. Krona var da 0,3 prosent sterkere enn årsgjennomsnittet i fjor og årsgjennomsnittet i 2025 blir nær det samme med uendrede kurser ut året.