Kommunal deflator i 2025 og 2026 - reviderte anslag

SSBs og Norges Banks siste prognoser har vært godt på linje med de makroøkonomiske prognosene i revidert nasjonalbudsjett for 2025 (RNB25). Anslagene for lønnsvekst er 4,4 og 4,5 prosent i 2025 og 4,0 og 4,1 prosent i 2026, med SSB lavest. Konsumprisindeksveksten (KPI) i 2025 anslås til 3,0 prosent av Norges Bank og 2,8 prosent av SSB og Finansdepartementet. Alle venter en lavere KPI-vekst i 2026, men her er avvikene litt større: Norges Bank regner med at prisveksten kommer ned i 2,2 prosent, mens de to andre ligger på 2,5 og 2,6 prosent. Årsaken til at Norges Bank avviker er trolig i stor grad knyttet til kraftprisene.

Norges Banks kraftprisanslag er en beregning basert på observerte spotpriser og terminpriser på kraft. I Sør-Norge ligger denne på 71 øre per KWh i 2025, og bare 21 øre i nord. I sør er dette en oppjustering av prisen på 15 øre fra mars-rapporten, og den går fra å være på samme nivå til klart høyere enn i 2024. Også i nord er 2025-prisene oppjustert. Det er nærliggende å anta at prisutsiktene har tatt seg gradvis opp og at RNB derfor undervurdere denne kostnadsimpulsen som i kommunesektoren heller ikke skjermes av noen strømstøtte. Dette vil kunne trekke veksten i den kommunale deflatoren opp i 2025, men ned i 2026 ettersom terminprisene da bare er justert marginalt opp og er klart lavere enn i år. 

Byggekostnadene økte overraskende mye i mai og ser dermed ut til å bli høyere enn tidligere antatt. Det er dermed grunn til å tro at også dette isolert sett ligger an til å bidra til at 2025-deflatoren blir undervurdert i RNB25. Veksten i byggekostnadsindeksen på 12-månederbasis var i mai 4,5 prosent, noe som er 1,5 prosentpoeng over gjennomsnittet i perioden mellom finanskrisen og pandemien.  

I gjennomsnitt i normale tider er det et avvik mellom veksten i konsumprisindeksen (KPI) og den rene prisveksten kommunesektoren står overfor på 0,5 prosent. Det er spesielt to faktorer som kan bidra til avvik mellom veksten i KPI og den rene prisdelen i den kommunale deflatoren. Byggekostnadsindeksen for boliger og for veganlegg har en betydelig vekt i deflatoren, men denne kostnadsutviklingen inngår ikke i KPI. Prisutviklingen for strøm er den andre faktoren som kan bidra til store avvik. Strømstøtten innebærer at husholdningene betaler lite ekstra ved svært høye kraftpriser, mens kommunene må betale markedsprisen fullt ut. Dermed kan utslagene i kraftpriser bli mye større for kommunal sektor, både opp og ned, og dermed også usikkerheten.

Vi legger til grunn i vårt anslag Norges Banks siste prognose for KPI-veksten begge år og lønnsveksten i 2026. Lønnsveksten i 2025 settes til frontfagsrammen. På skjønnsmessig basis justeres korreksjonsfaktoren mellom KPI-vekst og den rene prisveksten i deflatoren til 1,0 prosentpoeng i 2025 og 0,2 prosentpoeng i 2026.

Når vi kommer til nasjonalbudsjettet for 2026 er det varslet at den kommunale deflatoren både for 2025 og 2026 vil inkludere pensjonskostnadsveksten ut over lønnsvekst. Vi foregriper ikke dette. Våre beregninger gir en vekst i kommunal deflator uten bidrag fra pensjonskostnader på 4,2 prosent i 2025, 0,3 prosentpoeng høyere enn anslaget i RNB25. I 2026 er vårt anslag nå 3,4 prosent.

Veksten i kommunal deflator og ulike komponenter samt lønnsandel. Prognosene for 2025 og 2026 er uten bidrag fra pensjonskostnader ut over lønnsvekst

Prosent fra året før der annet ikke framgår

Kilder: Revidert nasjonalbudsjettet for 2025 (RNB25), Det tekniske beregningsutvalget for

kommunal og fylkes kommunal økonomi og KS

*Forutsatt lik 2023-nivået