Uke 3: Noe mer igangsetting

Liten økning i igangsettingen av boliger

Antall igangsettingstillatelser av boliger målt i m2 økte med 3,3 prosent i desember. Igangsettingen har svingt ganske mye så langt i 2025, men rundt en svakt stigende trend. Samlet ble det gitt igangsettingstillatelser for 13 prosent flere m2 bruksareal enn i 2024, og trolig vil boliginvesteringene være klart høyere i 2025 enn i 2024. Nivået er imidlertid fortsatt meget lavt i en historisk sammenheng.

Igangsetting av næringsbygg gikk opp i desember

Antall igangsettingstillatelser av bygg utenom boliger økte med 18 prosent i desember etter to måneder med kraftig nedgang. Utviklingen gjennom 2025 har svingt mye. Samlet ble det gitt 2,5 prosent flere tillatelser enn i 2024.

Uendrede byggekostnader i desember

Som vanlig var byggekostnadsindeksen uendret fra november til desember. Sist gang indeksen endret seg i desember var i 2006. 12-månederveksten i desember var 4,3 prosent som er den samme som veksten i årsgjennomsnittet. Lønnskostnadene økte i snitt med 3,9 prosent fra 2024 til 2025, mens materialprisene økte med hele 5,1 prosent. Gjennom de siste seks årene har 12-månedersveksten i lønnskostnadene i gjennomsnitt også vært 3,9 prosent, mens materialprisene har steget med hele 8,7 prosent.

Konjunkturbarometeret – litt optimisme i industrien

I vurderingen av utsiktene for kommende kvartal er det nå flere optimister enn pessimister blant industrilederne. Det har vært en liten bedring gjennom det siste halvåret. 

Etterspørsel og konkurranse er den faktoren som klart flest peker på som begrensende for industriproduksjonen. I 4. kvartal var det 63 prosent som trakk fram dette, og andelen har økt noe gjennom siste halvannet år. Andelen som peker på arbeidskraft som begrensende faktor har derimot falt gjennom denne perioden med tilsammen 24 prosent (fra 10,6 til 8,1 prosent). Både tilgangen på råstoff/energi og maskin- og anleggskapasitet virker også noe mindre begrensende i 4. kvartal enn i kvartalet før.

Kapasitetsutnyttelsen i industrien gikk litt ned gjennom sommerhalvåret i fjor, men var uendret fra 3. til 4. kvartal med 77,5 prosent. Det er 1,2 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet i perioden 2010 til 2019.

Handelsoverskuddet det laveste på fire år – ikke noe å bekymre seg for!

SSBs melding om laveste handelsoverskudd på fire år, er ikke noe som bør ta nattesøvnen fra noen. En ting er at dette bare gjelder varer og overskriften er dermed en tilsnikelse. Underskuddet i tjenestehandelen er imidlertid relativt beskjedent og økte med 5 prosent i fjorårets tre første kvartaler sammenliknet med året før, så å ta med tjenestebalansen vil neppe endre dette bildet.

For det første går handelsoverskuddet for varer fra å være veldig høyt til å bli «litt mindre veldig høyt». Realverdien av handelsoverskuddet (tar hensyn til prisutviklingen for import) har bare gått moderat ned gjennom de siste to årene etter ett helt ekstremt stort overskudd i 2022. I gjennomsnitt var overskuddene i de fire årene 2021-2024 122 prosent større enn gjennomsnittet tidligere på 2000-tallet. Bortsett fra i de fire foregående årene, ser det ut til at realverdien av handelsoverskuddet for varer i 2025 bare har vært høyere i tre andre år på 2000-tallet. De svært høye handelsoverskuddene i 2022-2025 må ses på bakgrunn av spesielt høy eksportverdi på naturgass som igjen har å gjøre med krigen i Ukraina. Realverdien av eksportinntektene fra gass var i 2025 rundt 33 prosent høyere enn i det beste året før pandemien.

Ettersom overskuddene i den norske handelsbalansen er et resultat av de høye inntektene fra olje og gass, som er en ikke-fornybar ressurs, er mye av det som i nasjonalregnskapet kategoriseres som inntekt i realiteten en overflytting av en realformue fra olje under havbunnen til finansformue i utlandet. Ettersom dette tar slutt en dag, er det mange som legger stor vekt på det såkalte «handelsunderskuddet for Fastlands-Norge», for å vurdere den langsiktige balansen i norsk utenriksøkonomi. Denne indikatoren viser en bedring fra 2024 til 2025, og når vi ser på realverdien ligger det an til at denne balansen er bedret med 7,5 prosent fra et bunnår i 2019. Ifølge denne indikatoren er bærekraften i utenriksøkonomien altså i bedring. Jeg mener imidlertid at indikatoren isolert sett er svært lite relevant.   

Fastlands-handelsbalansen er lite relevant i vurderingen av bærekraften i norsk utenriksøkonomi blant annet på grunn av eksistensen av handlingsregelen og oljefondet. Hverken den faktiske avkastningen eller den forventete realavkastningen av oljefondet er en del av handelsbalansen, og begge er nå vesentlig større enn dette underskuddet.

I den såkalte handelsbalansen for Fastlands-Norge inngår også import som direkte eller indirekte er knyttet til investeringer og driften av petroleumssektoren. Den burde trekkes ut – for å få et mer realistisk mål på noe en kunne kalle handelsbalansen for Fastlands-Norge.  

Det er ingen ting som tyder på at norsk økonomi har noen utfordringer med langsiktig balanse i utenriksøkonomien. Det er dermed heller ingen grunn til å ha noen målsetting om å øke norsk eksport.

Se disse innleggene for litt mer om dette:
Hvorfor alt dette maset om økt eksport?
Frykt ikke handelsunderskuddet, men verdens børser

Ny oljefondsrekord

Verdien av oljefondet kom torsdag ettermiddag opp i rundt 21.750 mrd. kroner, 500 mrd. kroner mer enn ved nyttår og 1250 mrd. kroner mer enn anslaget i NB26 for inngangen til 2026. Fredag ettermiddag var verdien av fondet kommet ned i 21.700 mrd. kroner.

Moderate bevegelser i krona, mer fart i oljeprisen

Oljeprisen har svingt mellom 63 og 67 dollar per fat denne uka og var fredag formiddag 64 dollar, 1 dollar mer enn uke før. Den importveide kronekursen (I44) svingte moderat gjennom uka, og endte fredag ettermiddag 0,3 prosent sterkere enn sist fredag, nesten identisk med gjennomsnittet i 2025.