Økte kostnader: Kommunal deflator i 2026 og 2027

Anslaget for kommunal deflator i NB26

Veksten i den kommunale deflatoren for 2026 ble i nasjonalbudsjettet (NB26) anslått til 3,5 prosent. I den kommunale deflatoren utgjør «den rene prisveksten» 41,9 prosent, mens lønnskostnadsveksten har en vekt på 58,1 prosent. Årslønnsveksten for økonomien i alt ble anslått til 4,0 prosent, og det ble antatt at lønnskostnadene ville vokse i takt med årslønna (til arbeidstakerne). «Den rene prisveksten» ble anslått til 2,8 prosent.

Det har vært tradisjon for at «den rene prisveksten» anslås om lag som KPI-veksten tillagt 0,5 prosentpoeng. Hovedforklaringen bak dette tillegget (eller «kilen») er at byggekostnader, som ikke er representert i KPI, har en betydelig vekt i «den rene prisveksten». Byggekostnadsindeksen har i lang tid normalt økt klart mer enn KPI.

KPI-veksten ble i NB26 anslått til 2,2 prosent. Dermed ser det ut til at denne kilen mellom «den rene prisveksten» og KPI-veksten ble satt til 0,6 prosentpoeng. Den underliggende prisveksten, KPI uten energivarer og fratrukket reelle endringer i avgifter og subsidier (KPI-JAE) ble anslått til 2,3 prosent.

Utsikter til økt kostnadsvekst i 2026

Observasjonene av KPI i årets første måneder har vært klart høyere enn det som var forventet i fjor høst. Sist ute med nye prognoser, Norges Bank (NB), kom 26. mars med en prisprognose (KPI) på 3,4 prosents vekst, og 3,3 prosent for veksten KPI-JAE. Begge anslagene er klart høyere enn anslagene i Nasjonalbudsjettet 2026 (NB26). Med en klart høyere vurdering av den generelle prisveksten må en anta at anslaget for veksten i kommunal deflator i NB26 ble satt for lavt.

Anslag på deflator basert på gammel metode

Med NBs KPI-prognose på 3,4 prosent og «anslagene» for «kilen» og lønnsvekst fra NB26 vil veksten i den kommunale deflatoren i 2026 bli 4,0 prosent, og altså 0,5 prosent høyere enn anslått i NB26.

Trøbbel i opplegget fra strømprisene

På grunn av strømstøtteordninger til husholdningene, har den tradisjonelle måten å anslå «den rene prisveksten» på, blitt betydelig mindre treffsikker. Ordningene innebærer at elprisene husholdningenes står overfor kan komme til å endre seg på en helt annen måte enn prisene kommunesektoren betaler. Norgespris innebærer at elprisene i KPI trolig vil gå ned i år, mens spotprisene så langt og terminprisene etter starten av Iran-krigen, peker mot en klar økning i elprisene kommunesektoren vil stå overfor.

Ny beregningsstrategi

Et forbedret anslag kan bygges opp på følgende måte. Veksten i KPI-JAE kan representere «den generelle prisveksten» og være en god indikator for «den rene prisveksten» utenom byggekostnader, elektrisitet og annen energi. Med vedtak i Stortinget om midlertidig fjerning av veibruksavgiften og kutt i en del co2-avgifter, legger jeg ikke til grunn noen særskilt økning i drivstoffkostnadene i Norge. Økte drivstoffpriser i utlandet vil derimot bidra til å trekke verdensmarkedsprisene på ferdigvarer opp og dermed også prisene på norsk import. Dette regner jeg imidlertid er tatt hensyn til i Norges Banks anslag for KPI-JAE. 

Veksten i byggekostnadene kan anslås med utgangspunkt i de siste «12-månedersobservasjonene». 12-månedersveksten for byggekostnadene for boliger var 4,3 prosent i februar etter 4,6 prosent i januar. Indeksen for veganlegg (som er kvartalsvis) økte med 3,3 prosent i 4. kvartal i fjor. Indeksen for boliger teller fire ganger betydningen av veganlegg i deflatoren – så med uendrede 12-månedersvekstrater ville det gitt en økning i byggekostnadene på 4,1 prosent som årsgjennomsnitt i 2026. Jeg antar at økte priser på en enkelte råvarer inkludert energi samt høyere underliggende kostnadsvekst vil trekke byggekostnadsveksten videre opp. Jeg legger til grunn en kostnadsvekst på 4,5 prosent i 2026 og 2027. Blant annet basert på terminpriser på kraft presentert av Norges Bank (NB) legger jeg til grunn at elpriser relevant for kommunesektoren øker 13 prosent i 2026, men at de faller med 19 prosent i 2027.

Jeg får da følgende regnestykke for 2026:

Vekst i KPI-JAE fra NB 3,3 prosent og en vekt på 0,5

+ Vekst i byggekostnader 4,5 prosent med en vekt på 0,46

+ Vekst i elpriser relevant for kommunesektoren på 13 prosent med en vekt på 0,04

= Ren prisvekst på 4,2 prosent

Anslaget for veksten i kommunal deflator blir da 4,1 prosent når det legges til grunn et lønnsvekstanslag på 4,0 prosent (NB26 og SSBs siste prognose). Hvis dette slår til vil realverdien av frie inntekter isolert sett reduseres med 3,5 mrd. kroner sammenliknet med NB26. 

Slike anslag vil alltid være usikre. I den spesielle situasjonen vi er i nå er det mange elementer viktig for prisene som er langt mer usikre enn vanlig.

Lønnsveksten i kommunesektoren i år er selvsagt også usikker, men betydningen for kommuneøkonomien på ett års sikt er svært begrenset så lenge den følger lønnsveksten i økonomien som helhet. Endringer i sektorens lønnsutgifter kompenserer isolert sett automatisk på kort sikt gjennom om lag tilsvarende endring i sektorens skatteinngang. Skatteinngangen er imidlertid også usikker av andre grunner enn lønnsutviklingen, men der har vi per i dag ikke noen særlige holdepunkter.

SSBs anslår i sin siste prognose årslønnsveksten til 4,0 prosent i 2026, men Norges Banks anslag er på 4,5 prosent. Dersom NBs lønnsanslag på 4,5 prosent legges til grunn, blir deflatorveksten 4,4 prosent og den isolerte effekten på frie inntekter 5 mrd. kroner.      

Prognose kommunal deflator for 2027

Krigen i Midt-Østen kan isolert sett trekke deflatorveksten i 2027 begge veier: «Alle» prognosemakere regner med at de høye olje- og gassprisene gradvis vil reverseres, men også neste år være på et høyere nivå enn markedene antok før krigen. Et liknende forløp er nærliggende å tro for elprisene, og da vil den direkte effekten fra elprisene på kommunal deflator være å trekke veksten ned, selv om kostnadsnivået er økt. Den underliggende prisveksten øker gjerne gradvis etter et kostnadshopp fra olje, gass og elektrisitet, så den vil kunne øke som følge av krigen, selv om energiprisene er på vei ned. Elprisene ville uansett ligge an til å gå ned neste år, ettersom spesielle forhold i år som kalde vintermåneder har bidratt til at de ble spesielt høye i år. Byggekostnadene forutsetter jeg vokse i uendret takt.

Mitt regnestykke for veksten i kommunal deflator i 2027 blir da:

Vekst i KPI-JAE fra NB 2,8 prosent med en vekt på 0,5

+ Vekst i byggekostnader 4,5 prosent med en vekt på 0,46

+ Fall i elpriser relevant for kommunesektoren på 19 prosent med en vekt på 0,04

= Ren prisvekst på 2,7 prosent

Vekst i kommunal deflator blir da 3,4 prosent forutsatt en lønnsvekst i tråd med NBs prognose på 3,9 prosent. Dette anslaget er marginalt høyere enn det gitt i midten av januar noe som kan synes overraskende. Det har altså i stor grad sammenheng med at forventinger om underliggende høyere prisvekst i stor grad motvirkes av en delvis tilbakevending av de svært høye energiprisene i 2026. Anslagene for 2027 må imidlertid i dagens situasjon oppfattes som langt mer usikre enn normalt (som heller ikke er liten!).

Veksten i kommunal deflator og ulike komponenter samt lønnsandel. Prognosene for 2025 og 2026 er uten bidrag fra pensjonskostnader ut over lønnsvekst