Mer lys over kommunal deflator i 2026 og 2027

Kommunal deflator – grovkornet indeks med mange oppgaver

Den kommunale deflatorens primære oppgave er å omregne vedtak om reell inntektsvekst til hvor mye kommunesektoren skal få i kroner og øre hensyntatt til forventet pris- og lønnsvekst. Senere brukes nye anslag til å si hvordan realinntektsutviklingen ligger an til å bli (til en gitt nominell utvikling) og i ettertid til å si hva realinntektsveksten faktisk ble.

Fasiten for den kommunale deflatoren bygges opp ved hjelp av budsjettandeler for ulike typer leveranser (vekter) og ulike prisindikatorer. Det er den samme indeksen som brukes for både primærkommuner og fylkeskommuner, og det skilles ikke på geografi, kommunestørrelse eller andre objektive forskjeller i behov og muligheter, som påvirker både vekter og priser.

Den klart viktigste kostnadsarten er lønnskostnader, hvor lønnsveksten ifølge TBU for inntektsoppgjørene er fasit, samt en beregning av bidraget fra vekst i pensjonskostnader ut over lønnsvekst.

For varer og tjenester ut over avlønning av egne ansatte brukes ulike SSB-prisindekser som i liten grad står i et 1:1 forhold til kommunesektorens utgifter på ulike områder. Således er for eksempel elprisene representert ved en beregning av elprisene husholdningene ville stått overfor dersom de ikke hadde hatt strømstøtte og tilgang til Norgespris. Det er altså ikke en indeks som eksplisitt tar hensyn til kontraktene kommunene inngår.

Indeksen er altså en grov tilnærming til det som kan betraktes som den reelle kostnadsutviklingen. En millimeter nøyaktighet/rettferdighet er åpenbart ikke praktisk mulig, men kommuner og fylkeskommuner kan i sine budsjetter ta hensyn til forhold som er spesielle for dem.

Se Økte kostnader: Kommunal deflator i 2026 og 2027 for litt mer om hvordan en kan bygge opp prognoser for deflatoren og KS’ forrige anslag. Se vedlegg 10 og 11 i høstrapporten fra TBU for kommuneøkonomi for mer detaljert informasjon om deflatoren. 

Ny informasjon

Den underliggende inflasjonen i juni og juli målt med KPI justert for avgiftsendringer og utenom energivarer (KPI-JAE), har vært lavere enn det mange prognosemakere har sett for seg. Krona har styrket seg. Det trekker prisveksten direkte ned, og innebærer isolert sett også svakere lønnsomhet i den delen av økonomien som er i direkte konkurranse med utlandet (K-sektor), noe som reduserer potensialet for lønnsvekst.

På den annen side har byggekostnadene så langt i år steget mer enn mange hadde sett for seg, og det samme kan sies om elektrisitetsprisene.

Oljeprisen har i lang tid vært meget volatil, og kronekursutviklingen har i stor grad svingt i takt med oljeprisen. Den videre utvikling i kronekursen vil i ikke ubetydelig grad kunne bestemmes av Trumps håndtering av krigen mot Iran, og atferden til de andre viktige aktørene i konflikten. 

Kommunal deflator i 2026

Veksten i den kommunale deflatoren for 2026 ble i revidert nasjonalbudsjett (RNB26) anslått til 4,1 prosent. I den kommunale deflatoren utgjør «den rene prisveksten» 41 prosent, mens lønnskostnadsveksten har en vekt på 59 prosent. Årslønnsveksten for økonomien i alt ble anslått til 4,4 prosent, og det ble antatt at andre lønnskostnadselementer (pensjon) vil trekke lønnskostnadsveksten ned med 0,8 prosent. «Den rene prisveksten» ble anslått til 4,9 prosent.

Det er rimelig å fortsatt legge til grunn en årslønnsvekst på 4,4 prosent i 2026 som er frontfagsrammens 4,4 prosent. For bidraget fra pensjonskostnader ut over lønnsvekst, har vi ikke  grunnlag for å legge noe annet til grunn enn RNB-anslaget. I vårt deflatoranslag blir spørsmålet da om hva en skal tro om den rene prisveksten.

Vårt anslag bygger på tre elementer: Anslag på den generelle prisveksten målt med konsumprisindeksen uten energivarer og reelle avgiftsendringer (KPI-JAE), anslag for veksten i byggekostnadene som har en betydelig vekt og som gjerne avviker fra KPI-veksten samt elektrisitetsprisen som for kommunene, som ikke har tilgang på strømstøtte og Norgespris, kan svinge ekstremt mye og derfor er av stor betydning.

De siste anslagene for veksten i KPI-JAE i 2026 fra SSB, Norges Bank og Finansdepartementet ligger alle på 3,2 prosent, som dermed er et naturlig utgangspunkt for våre anslag på den rene prisdelen av kommunale deflatoren.

Uendrete byggekostnader for boligbygg fra om med juli i år, vil gi en årsvekst på 4,2 prosent, det samme som tilsvarende forutsetning for veganlegg. Med dette som utgangspunkt må en vekst på 4,5 prosent kunne ses på som et rimelig anslag.

I 1. kvartal i år var elprisveksten fra SSBs statistikk relevant for kommunene 40 prosent høyere enn 1. kvartal i fjor, mens prisveksten i 2. kvartal var 32 prosent høyere. Fyllingsgraden i norske magasiner er for tiden usedvanlig lav, noe som sammen med høye gasspriser og diverse problemer i kraftproduksjonen i kontinental-Europa peker mot høye priser framover. Basert på terminprisene fra midten av august anslår vi prisveksten til 37,5 prosent i 2026.  Vekten til elektrisitet er 4,1 prosent.

Med disse forutsetningene vil den rene prisveksten i deflatoren for 2026 bli 5,2 prosent, mens veksten i den kommunale deflatoren samlet, medregnet forutsetningen om et betydelig negativt bidrag fra pensjonskostnadene, blir 4,3 prosent, altså 0,2 prosentpoeng mer enn anslaget i RNB. En slik merkostnadsvekst vil redusere realverdien av frie inntekter i 2026 med 1 mrd. kroner og isolert sett øke kommunesektorens driftsutgifter med om lag 1,5 mrd. kroner.

Høye elpriser i 2026 – demper prisveksten i 2027

Det er betydelig sprik mellom prognosemakerne for veksten i KPI-JAE i 2027. Mens anslaget i RNB var 2,6 prosent og SSB hadde 2,4 prosent, beregnet Norges Banks seg fram til 2,8 prosent. Vi legger til grunn for vår deflatorprognose gjennomsnittet av disse anslagene, altså 2,6 prosent.

Spriket mellom de tre «store» prognosemakerne er vesentlig mindre for årslønnsveksten i 2027: Lavest ligger Norges Bank med 3,6 prosent. SSB anslår årslønnsveksten til 3,7 prosent, mens anslaget i RNB var 3,8 prosent. Vi legger til grunn gjennomsnittet som er 3,7 prosent og at veksten i pensjonskostnadene vil følge lønnsveksten.

Basert på terminprisene på strøm fra midten av august, anslås elprisene å falle med 20 prosent. Vi regner videre med at veksten i byggekostnadene faller til 4,0 prosent i 2027.

Anslaget for kommunal deflator i 2027 blir med disse forutsetninger 3,1 prosent, hvor den rene prisveksten er 2,2 prosent.

Det er viktig å påpeke at disse anslagene er usikre, men ikke nok med det: Utviklingen vil ganske sikkert bli forskjellig mellom ulike landsdeler og mellom ulike typer kommuner og fylkeskommuner på grunn av ulik sammensetning av kostnader. Den klareste forskjellen vil trolig være knyttet til elprisen. Det er imidlertid også på sin plass å påpeke at det ikke bare er prisveksten som vil være forskjellig, men også prisnivået på kraft. Forskjellen gjelder først og fremst kraftprisene, men også nettleien og avgiftene vil variere.     

Kilder: Vårrapporten 2026 fra teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU-K), Revidert nasjonalbudsjett for 2026 og KS