Publisert: 22.06.2022

Verden påvirker kommuneøkonomien

Verden er preget av høy og økende prisvekst og Norge går ikke klar: En må også vente at prisene kommunene står overfor (kommunal deflator) vil øke langt mer i 2022 enn det oppreviderte anslaget i RNB, mens prisveksten i 2023 kan bli mer normal.

Den kommunale deflatoren ligger an til å vokse mer enn på mange år

I Nasjonalbudsjettet for 2022 ble veksten i kommunal deflator anslått til 2,5 prosent. I RNB 2022 ble anslaget revidert opp til 3,7 prosent. Det er klare indikasjoner på at dette også er altfor lavt. SSB har nylig økt sitt inflasjonsanslag fra 3,3 til 4,7 prosent. To ulike estimeringsmetoder, som i noen grad er basert på SSBs siste konjunkturrapport, gir en vekst i den kommunale deflatoren på henholdsvis 5,0 og 5,3 prosent. De samme estimeringsmetodene brukt for 2023 gir en vekst i deflatoren på henholdsvis 3,5 og 2,7 prosent.

Jeg tror mest på det høye anslaget for 2022, altså 5,3, og det lave på 2,7 pst for 2023. En bevegelse mot normalisering av elpriser og materialpriser knyttet til bygg og anlegg vil kunne trekke deflatorveksten i 2023 markert ned.

Ingen strømstøtte

Finansdepartementets metode for å beregne den endelige veksten i den kommunale deflatoren bygger på ulike indikatorer, blant annet konsumprisindeksens tall for strømkostnader. Konsumprisindeksen reflektere husholdningenes elektrisitetspriser. Dersom indeksen innarbeides direkte inn i den kommunale deflatoren, vil metoden ikke ta hensyn til at kommunesektoren ikke har noen strømstøtte slik som husholdningene har.

Vi legger til grunn at strømstøtten vil redusere KPI-vekstene i 2022 med 1,5 prosentpoeng. Vi har innarbeidet i våre anslag at kommunesektoren ikke mottar strømstøtte, som det neppe ble tatt hensyn til i anslagene i RNB. Med mindre opplegget for den kommunale deflatoren blir endret, vil dette medføre at den offisielle deflatoren undervurderer de reelle kostnadene markert.

Store regionale forskjeller

En må også være klar over at helt ulikt prisnivå og prisutvikling mellom sør og nord for Sognefjorden innebærer store kostnadsforskjeller mellom kommunene. I tillegg kan kommunene ha inngått ulike type prisavtaler som også gir forskjeller i prisnivået kommunene står overfor.  

I årets fem første måneder var spotprisen på kraft i Tromsø 48 prosent lavere enn samme periode i 2021 og prisene i Midt-Norge 32 prosent lavere. I Oslo, der prisnivået ligger nær opp til resten av landet i denne perioden, var prisene derimot 227 prosent høyere enn året før Konsekvensen av de regionale forskjellene er at den reelle prisveksten i sør er enda litt høyere enn den samlede deflatoren, mens den i Midt-Norge og i nord er klart lavere. Basert på spotpriskontrakter og prisene så langt i år kan forskjellen mellom, Tromsø og Oslo illustreres med opp mot 2 prosentpoeng for den samlede lønns- og prisveksten (deflatoren) og 5 prosentpoeng for den rene prisveksten. De regionale ulikhetene må forventes å bli mindre ut over året, men det har skjedd lite i første halvdel av juni. Neste år ventes det at også regionale forskjeller i prisveksten, men da med motsatt fortegn; høyre prisvekst i nord enn i syd.

Forskjeller for kommuner og fylkeskommuner

Det er den samme deflatoren som brukes av kommuner og fylkeskommuner. For fylkeskommunene utgjør investeringer en tyngre post på budsjettet enn for primærkommuner. Sterk vekst i byggekostnadene i 2022 vil trolig derfor kunne trekke i retning av en høyrere reellkostnadsvekst der enn i kommunene. Forskjellen vil, for landet som helhet, trolig dempes av strømkostnadene gjennomgående utgjøre en større utgiftspost for primærkommunene.

Ekstraordinær usikkerhet

Norsk og verdens økonomi er for tiden preget av langt større usikkerhet enn normalt. Intervallet som dannes med utgangspunkt i de to metodene representerer ikke et forsøk på et formelt usikkerhetsintervall. Forutsetningene knytet til kraftpriser er i stor grad sammenfallende og usikkerheten for 2022 er betydelig større enn det dette intervallet gir inntrykk av. For 2023 er usikkerheten enda større.   

 

2017

2018

2019

2020

2021

2022**

2023**

Kommunal deflator

2,4

3,1

3,2

1,0

4,3

5,0-5,3

2,7-3,5

Lønn/pensjon

2,4

2,6

3,7

0,8

      

….Årslønn

2,5

2,9

3,5

1,7

2,6

3,8

4,1

...Lønnsvekstbidrag fra pensjoner

-0,1

-0,3

0,2

-0,9

      

Priser kjøp av varer og tjenester

2,5

3,8

2,4

1,3

6,7*

6,7-7,5

0,6-2,6

Lønnsandel

61,6

61,2

59,5

58,8

 

 

 

*Beregnet ut fra øvrige anslag i RNB22

** KS-anslag justert for at kommunesektoren ikke får noen strømstøtte

Kilde: Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi, RNB 22, SSB og KS

Økt kostnadsvekst svekker realverdien av frie inntekter

I artikkelen https://www.ks.no/fagomrader/okonomi/statsbudsjettet-2023/udekket-kostnadsetterslep-i-2023/ ble det påpekt at realverdien av frie inntekter i 2022 ifølge anslagene i RNB ble redusert med 0,4 mrd. kroner sammenliknet med det som ble lagt til grunn i forbindelse med budsjettbehandlingen i Stortinget. I vedtatt Revidert nasjonalbudsjett kuttes ytterligere 0,5 mrd. kroner. Virkningene av en ytterligere økning i den kommunale deflatoren som beskrevet ovenfor vil redusere realverdien av frie inntekter med ytterligere 7 mrd. kroner, slik at den samlede reduksjonen blir nesten 8 mrd. kroner.

Beregningene er nærmere forklart her:

Nærmere om prognosene for kommunal deflator i 2022 og 2023

Inflasjonsutsikten for Norge og resten av verden har i den senere tiden økt markert. På ¾ år har SSB økt sin prognose for Konsumprisindeksen (KPI) fra 1,9 til 4,7 prosent, til tross for massive strømstøttetiltak. Den underliggende inflasjonen målt med KPI uten energivarer og reelle avgiftsendringer er økt fra 2,2 til 3,3 prosent. Mye av inflasjonsøkningen er knyttet til elektrisitet og olje, men også andre råvarepriser har økt mye og internasjonale priser på ferdigvarer har også økt.

Inflasjonsøkningen er resultatet av en rekke faktorer med pandemien og krigen i Ukraina som de mest spektakulære. Men produsenter i mange land sliter med å skaffe kompetent arbeidskraft og opplever trøbbel i verdikjeder.

Kommunesektoren rammes i tillegg kraftig av at materialprisene knyttet til bygg og anlegg begynte å øke kraftig våren 2020 og utviklingen har fortsatt.

Lønnsoppgjøret i kommunal sektor er i stor grad kommet i havn. Dette er også noe av bakgrunnen for å beregne 2022-veksten på nytt, når deflatoren for 2023 anslås for første gang.

To modeller

Prognoser for den kommunale deflatoren er beregnet ved hjelp av to ulike modeller/beregninger.[1]

I begge beregningene for 2022 legges en kommunal lønnsvekst på 3,8 prosent til grunn, mens 2023-lønnsveksten settes lik årslønnsveksten i alt ifølge SSBs siste analyse på 4,1 prosent.

Den tradisjonelle metoden er å ta utgangspunkt i andre institusjoners KPI-anslag, denne gang SSB som er den eneste av «de tre store» som har kommet med anslag nylig, og legge til 0,5 prosentpoeng (gjennomsnittlig avvik siste 10 år mellom veksten i deflatorens rene prisdel og KPI).

I den alternative beregningen utnyttes informasjon om byggekostnadsindeksen som til sammen har en vekt på 50 prosent i deflatoren, og elektrisitet som riktignok ikke har en vekt på mer enn rundt 4 prosent, men hvor endringene kan være store.

Forutsetninger - byggekostnader

I den kommunale deflatoren inngår byggekostnadsindeksen for boligbygg med en vekt på 80 prosent, mens byggekostnadsindeksen for veganlegg inngår med en vekt på 20 prosent. Veganleggsindeksen er på kvartalsbasis og har nå tall til og med 1. kvartal mens byggekostnadsindeksen har tall til og med mai. Ved å anta at den underliggende prisveksten for veganlegg har fulgt den for boligbygg gjennom årets fem første måneder vil uendrede kostnader fra nå av og ut 2023 gi en årsvekst på 8,1 prosent i år og 0,8 prosent i 2023. Vi forutsetter i beregningene at dette også vil bli kostnadsveksten i år og neste år.

På kort sikt er materialkostnadene ventet å stige ytterligere, men gå noe ned etter sommeren og videre framover. Forutsetningen kan forklares med at økte lønnskostnader over tid vil akkurat motvirke nedgangen i materialkostnader, mens transportkostnadene vil holde seg om lag uendret ettersom drivstoffprisene er antatt å falle noe.

Forutsetninger - elprisvekst

Elprisveksten er på mange måter en vanskelig faktor å anslå. Utviklingen i kraftmarkedet henger sammen med både været og energisituasjonen i Europa og er genuint svært usikker. Dette illustreres også av de unormale og enormt store prisforskjellene mellom sør og nord i Norge. Vi kan ikke uten videre bruke anslagene til SSB ettersom strømstøtten til husholdningene påvirker tallene, og det er ikke noe 1:1 forhold mellom gjennomsnittlige kraftpriser for Norge og strømstøtten.

Med utgangspunkt i informasjon fra mars-rapporten til Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU), kan effekten av strømstøtten antas å utgjøre 1,0 prosentpoeng på den rene prisdelen av den kommunale deflatoren og 0,4 prosentpoeng på totalen. Elprisene og fremtidsprisene har økt mer enn lagt til grunn av TBU og vi antar på svært usikkert grunnlag at strømstøtten vil trekke ned KPI-veksten i 2022 med 1,5 prosentpoeng. Med den KPI-baserte modellen hever inputen i beregningene tilsvarende. På svært usikkert grunnlag forutsettes endringen i strømstøttebeløpet isolert sett å øke KPI-veksten i 2023 med 0,5 prosentpoeng slik at vi da kan bruke KPI-anslaget uten noen justeringer i prognoseberegningen av den kommunale deflatoren.  

I den andre beregningen forutsettes gjennomsnittselprisene kommunesektoren står overfor å øke med 50 prosent i 2022, men bli redusert med 25 prosent i 2023.      

Forutsetninger – øvrige priser

I den litt mer sofistikerte prognoseberegningen er det behov for forutsetning for prisveksten ut over lønn, byggekostnader og elektrisitet. Dette har til sammen en en vekt på rundt 46 prosent i den rene prisdelen av deflatoren. Som anslag på prisveksten for denne «produkt-gruppen» benyttes nå SSBs siste anslag for den underliggende inflasjonen (KPI-JAE) som var 3,1 prosent i 2022 og 2,7 prosent i 2023.

 

2017

2018

2019

2020

2021

2022**

2023**

Kommunal deflator

2,4

3,1

3,2

1

4,3

5,0-5,3

2,7-3,5

Lønn/pensjon

2,4

2,6

3,7

0,8

      

….Årslønn

2,5

2,9

3,5

1,7

2,6

3,8

4,1

...Lønnsvekstbidrag fra pensjoner

-0,1

-0,3

0,2

-0,9

      

Priser kjøp av varer og tjenester

2,5

3,8

2,4

1,3

6,7*

6,7-7,5

0,6-2,6

Lønnsandel

61,6

61,2

59,5

58,8

 

 

 

*Beregnet ut fra øvrige anslag i RNB22

** KS-anslag justert for at kommunesektoren ikke får noen strømstøtte

Kilde: Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi, RNB 22, SSB og KS

 

[1] Metodene er beskrevet litt nærmere her, som også viser den forrige deflatorprognosen for 2022 https://www.ks.no/fagomrader/okonomi/sjefokonomens-side/kommunal-deflator-for-2022/.