Den kommunale deflatoren

Den kommunale deflatoren er en indeks som forsøker å representere pris- og lønnsveksten som kommunesektoren står overfor. Det er Finansdepartementet som utarbeider indeksen, og den publiseres i mest detalj av Det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi.

Mye har skjedd etter framleggelsen av Nasjonalbudsjettet 2022

I Nasjonalbudsjettet for 2022 (NB22) ble den kommunale deflatoren for 2022 anslått til 2,5 prosent. Årslønnsveksten for økonomien i alt ble anslått til 3,0 prosent og veksten i Konsumprisindeksen (KPI) til 1,3 prosent. Lønnsveksten i alt i 2022 blir trolig trukket ned av at andelen med lav lønn øker i etterkant av pandemien. Deflatoranslaget i NB22 var derfor trolig satt sammen av en lønnsvekst på 3,2 prosent og en ren prisvekst på 1,6 prosent, jf. https://www.ks.no/fagomrader/okonomi/sjefokonomens-side/kommunal-deflator-bruk-oppbygging-og-anslag/

Alt da pris-anslagene i NB 22 ble presentert fremstod de som lave, men strømkrisen har i tiden etter forverret seg og krigen i Ukraina har bidratt til ytterligere økning i mange råvarepriser – ikke minst oljeprisen. Byggekostnadsindeksen fortsatte også å øke og det er varslet nye store prisøkninger på bygge-materialer i starten av april. Frontfagsoppgjøret er nå også i havn med en ramme på 3,7 prosent.

Årslønnsvekst

Det er naturlig å bygge et deflator-anslag på det nåværende tidspunkt på en antagelse om at lønnsveksten i kommunesektoren blir lik frontfagsrammen, altså 3,7 prosent. Lønnsveksten har en vekt på om lag 59 prosent.

Det rene priselementet i deflatoren

Det rene pris-elementet i deflatoren kan anslås med to ulike metoder: Anslaget kan bygges opp direkte med forutsetninger om prisveksten for ulike elementer, eller mer indirekte ved å bygge på andres anslag for KPI som er metoden som legges størst vekt på i denne artikkelen.

I den siste rapporten til Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) anslås KPI-veksten til 3,3 prosent. I gjennomsnitt ligger veksten i den rene prisdelen av deflatoren 0,5 prosentpoeng høyere enn veksten i KPI, og dermed kan 3,8 prosent være et utgangspunkt. Et viktig element i TBUs prognose er forutsetningene knyttet strømprisene. Og der kommer vi inn på et litt komplisert område. Opplegget for fasiten for den kommunale deflatoren bygger på KPIs måling av strømprisene for husholdningene. Strømstøtten innebærer at den målte prisen i KPI reduseres, men kommunesektoren mottar ingen slik støtte. Hvordan man i ettertid vil løse denne utfordringen ved utarbeidelse av den historiske verdien av deflatoren er ett åpent spørsmål, men i vårt anslag for deflatoren korrigerer vi for dette. Prognosen inkluderer altså «tapet» fra manglende strømstøtte sammenliknet med husholdningene.

TBUs prisprognose forutsatte en videreføring av både strømstøtte og en midlertidig reduksjon i el-avgiften etter mars 2022. TBU anslo at effekten av faktisk og forutsatt strømstøtte og senkningen av el.avgiften fra desember 2021 på KPI-veksten i 2022 til 1,2 prosentpoeng. Videreføringen av den lave elavgiften har ikke materialisert seg. Det at strømstøtten begynte alt i 2021 – trekker virkningen for prisveksten i 2022 litt ned. Hvis vi antar at denne effekten om lag motsvarer effekten av den lave elavgiften i årets første kvartal (som også kommunesektoren nyter godt av) – må vi justere opp prisvekstanslaget relevant for kommunesektoren med 1,2 prosentpoeng for å ta hensyn til kommunesektorens manglende strømstøtte og at forutsetningen om videreføring av lav elavgift ikke ser ut til å slå til.

Basert og dette opplegget og med disse forutsetningene blir anslaget for den rene prisdelen i deflatoren 5 prosent. Med en vekt på om lag 41 prosent gir det en vekst i den samlede deflatoren på 4 1/4 prosent, når man hensyntar den «manglende» strømstøtten.

 Kommunal deflator. Vekstrater i pst. og bidrag i pst.poeng

 

2016

2017

2018

2019

2020

2021

2022

Kommunal deflator

2,6

2,4

3,1

3,2

1,0

4,3*

4¼**

Lønn/pensjon

2,4

2,4

2,6

3,7

0,8

   

….Årslønn

2,5

2,5

2,9

3,5

1,7

2,6

3,7

...Lønnsvekstbidrag fra pensjoner

-0,1

-0,1

-0,3

0,2

-0,9

   

Priser kjøp av varer og tjenester

2,9

2,5

3,8

2,4

1,3

 

5**

Lønnsandel

61,8

61,6

61,2

59,5

58,8

 

 

* Anslag fra TBU for kommuneøkonomien gitt før endelig lønnsvekst var kjent

** KS-anslag justert for at kommunesektoren ikke får noen strømstøtte

Kilde: Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi og KS

Alternativt beregningsopplegg

I et alternativt beregningsopplegg er det særlig viktig å anslå utviklingen i byggekostnadsindeksen ettersom vekten er om lag 50 prosent, og strømprisen ettersom veksten der ligger an til å bli svært høy. Overhenget i byggekostnader for boliger fra mars i år er 5,6 prosent – altså det veksten i årsgjennomsnittet blir dersom indeksen ikke endrer seg fra mars. Varslede ytterligere økning i materialpriser, høyere lønnsvekst samt økte transportkostnader peker mot at veksten i årsgjennomsnittet i år vil bli betydelige høyere. I 2021 økte denne indeksen med 8,7 prosent. Hvis vi antar en like stor økning i år, samt at strømprisene øker med 28 prosent (om lag konsistent med TBU-anslaget) og alle andre priser øker med 2 prosent, vil veksten i prisdelen av deflatoren bli 6,4 prosent og den samlede deflatoren 4,8 prosent. 

Denne beregningen illustrerer at det fremdeles er en betydelig usikkerhet knyttet til hva den kommunale deflatoren blir i år. Min vurdering av usikkerheten knyttet til vårt hovedanslag på 4 ¼ prosent er at det er større sannsynlighet for at veksten i deflatoren blir høyere enn at den blir lavere.