Kommunene og 37 av 40 fagforbund har blitt enig om et godt, samlet lønnsoppgjør. Det gir hele laget et lønnsløft og tar samtidig grep for å rekruttere og beholde viktig kompetanse.

Alle parter, unntatt lærerorganisasjonene, er blitt enige om å gi alle unge, nyutdannede et kraftig lønnsløft, inkludert mange tusen lærere. KS har strukket seg så langt som kommunenes økonomi tillater, utover frontfaget i industrien.

Det er én tariffavtale som omfatter alle ansatte i kommuner og fylker. Lærerne får de samme sentrale lønnstilleggene som alle andre med like lang utdanning.

Hvor store er lønnstilleggene i årets lønnsoppgjør i kommunesektoren?

Denne tabellen viser hvor store tillegg som ble avtalt i det sentrale lønnsoppgjøret i kommunesektoren.

Lønnssystemet for ansatte i kommuner og fylker er bygget på utdanningsnivå og ansiennitet. Alle på samme utdannings- og ansiennitetsnivå får samme tillegg.

Bilde uten beskrivelse

* Tillegg avtalt i årets lønnsoppgjør, med virkning fra 1. januar 2023.

Garantilønn pr. 1.5.2022

Garantilønn for de ulike stillingsgruppene og ansiennitetsnivåene etter årets lønnsoppgjør, med virkning fra 1. mai for dem som har godkjent resultatet.

Bilde uten beskrivelse

Er lærere lønnstapere i årets sentrale lønnsoppgjør i kommunesektoren?

Faktisk.no har gått gjennom tallgrunnlaget som KS og Utdanningsforbundet bruker (TBSK og TBU). De fleste av forskerne oppsummerer til slutt at TBSK er mest relevante å bruke.

Lenkeblokk Icon Les mer på Faktisk.no

Det er én hovedtariffavtale i kommunal sektor som alle ansatte er omfattet av. Alle får lønnstillegg etter utdanningslengde, ikke yrke. Lærerne får dermed de samme lønnstilleggene som alle andre med like lang utdanning. 


Resultatet sikrer alle ansatte gode lønnstillegg, samtidig som det har en klar rekrutteringsprofil. Alle, unntatt de tre lærerorganisasjonene, er blitt enige om å gi alle unge, nyutdannede et kraftig lønnsløft, på opptil 36.000 kroner. Dette vil styrke kommunenes muligheter til å rekruttere. Unge, nyutdannede lærere er blant vinnerne i årets lønnsoppgjør i kommunesektoren.

Det er også avtalt egne tillegg til dem med lengst utdanning og ansiennitet, som i all hovedsak er lærere. Tillegget gjelder fra januar 2023 og vil, sammen med årets tillegg, gi disse gruppene et samlet tillegg på rundt 20.000 kroner i årets lønnsoppgjør. Lærere med lang utdanning er blant de høyest lønte gruppene i kommunesektoren. De fleste lektorer med tilleggsutdanning og full ansiennitet vil få en årslønn godt over 700.000 kroner med dette lønnsoppgjøret, med stillings- og funksjonstillegg.

Hvorfor ble Oslo kommune enige med lærerorganisasjonene?

I Oslo kommune, som er et eget tariffområde, ble det enighet med lærerorganisasjonene. En viktig grunn var at en ny arbeidstidsavtale var en del av forhandlingene, mens KS ble enig med lærerorganisasjonene om det samme i januar. Avtalen gir blant annet mer tid til å være kontaktlærer, og tilsvarende mindre til undervisning. Endringene settes i verk fra dette skoleåret. Den nye arbeidstidsavtalen som KS og lærerorganisasjonene inngikk i januar må ses i sammenheng med lønnsoppgjøret. Dette er endringer som lærerorganisasjonene har prioritert, som vil lette arbeidsforholdene og som har en betydelig økonomisk kostnad for kommuner og fylker.

Har lærerne vært lønnstapere seks år på rad, slik Utdanningsforbundet hevder?

Faktisk.no har gått gjennom tallgrunnlaget som KS og Utdanningsforbundet bruker (TBSK og TBU). De fleste av forskerne oppsummerer til slutt at TBSK er mest relevante å bruke.

Lenkeblokk Icon Les mer på Faktisk.no

Tabellen under viser datolønnsveksten til lærere (kolonne A) samt øvrige ansatte med sentral lønnsdannelse i KS-området de siste seks årene. Nesten 90 prosent av de ansatte i KS-området er omfattet av sentrale forhandlinger. Kolonne B viser øvrige ansatte i stilling uten krav til utdannelse og dagarbeidere, mens kolonne C viser øvrige ansatte med universitets- eller høgskoleutdanning (U/H). Kolonne D viser lønnsveksten for øvrige ansatte samlet sett (B+C), mens kolonne E viser tall for alle ansatte i KS-området som er omfattet av sentrale forhandlinger. Tallene er hentet fra rapportene som det partssammensatte utvalget nedsatt etter meklingen i 2019 utarbeidet. KS og Utdanningsforbundet hadde i fellesskap hovedansvaret for rapportene, og er enige om samtlige tall i rapportene.

Bilde uten beskrivelse

Den nederste raden viser den samlede datolønnsveksten de siste seks årene. Lærere med godkjent utdanning har en samlet datolønnsvekst på 16,2 prosent. Det er høyere enn for den største gruppen av øvrige arbeidstakere, nemlig ansatte i stilling uten krav til utdanning og fagarbeidere (gruppe 1). Før øvrige ansatte med høgskoleutdanning (gruppe 2, øvrige), er lønnsveksten høyere enn for lærere.

Det er altså øvrige ansatte med U/H-utdanning som trekker opp snittet for øvrige ansatte samlet sett. Dette er blant annet barnehagelærere, sykepleiere, fysioterapeuter og ergoterapeuter. Mange av dem jobber i hese og omsorg. Her er det store rekrutteringsutfordringer, som gjør at kommunene må bruke penger på å rekruttere og beholde helsepersonell. Denne gruppen har derfor høyere glidning enn lærere. Glidning er den lønnsutviklingen som foregår lokalt, og som ikke har noe med de sentrale lønnsoppgjørene å gjøre. 

Utdanningsforbundet bruker de nasjonale TBU-tallene når de hevder at de har vært lønnstapere seks år på rad, og ser altså bort ifra rapportene de selv var med på å utarbeide. TBU-tallene omfatter hele kommunesektoren, inkludert Oslo kommune, kommunale bedrifter, samt ledere og andre som forhandler lokalt. Disse er enten ikke en del av KS-området, eller er ikke omfattet av de sentrale lønnsforhandlingene som KS har ansvaret for. Det er én hovedtariffavtale i kommunal sektor som alle ansatte med sentral lønnsdanning er omfattet av.

Når Utdanningsforbundet bruker de nasjonale TBU-tallene, forteller de heller ikke hva som er forklaringen på tallene. «Undervisningsansatte» i TBU-rapporten inkluderer også lærere uten godkjent utdanning. Som følge av pandemien har denne gruppen midlertidig økt i antall ansatte de siste par årene. Disse har betydelig lavere lønnsnivå enn andre lærere, og det trekker ned årslønnsveksten for undervisningsansatte samlet. Faktum er at lærere med godkjent utdanning har fått de samme sentrale tilleggene som alle andre med samme utdanningsnivå.

En annen viktig grunn til at årslønnsveksten i TBU-rapporten i 2021 var lavere for undervisningspersonell enn for øvrige ansatte, var at Unio og Lektorlaget streiket i 2021. Lærere fikk akkurat de samme lønnstilleggene som andre på samme utdanningsnivå, men med virkning en måned seinere. Dermed ble årslønnsveksten året sett under ett lavere.

Når Utdanningsforbundet snakker om «lærere», er det altså lærere med godkjent utdanning de sikter til, ikke «undervisningsansatte» slik de framkommer av TBU-rapporten. Lærere med godkjent utdanning er altså ikke lønnstapere seks år på rad. I 2018 var datolønnsveksten for denne gruppen den samme som for øvrige ansatte, og i 2021 var den høyere enn for øvrige ansatte.

Utdanningsforbundet hevder her at KS gjorde lærere til lønnstapere i fjor. I 2021 var altså datolønnsveksten for lærere med godkjent utdanning 4,2 prosent, mens den for øvrige ansatte var 3,9 prosent. At TBU-rapporten gir et annet bilde skyldes altså Unio-streiken, økt bruk av lærere uten godkjent utdanning, høy lønnsvekst blant ansatte med kun lokal lønnsdannelse, samt lavt overheng fra året før. Å hevde at KS gjorde lærere til lønnstapere i fjor, ved kun å vise til TBU-rapporten er derfor direkte misvisende.   

Ulik lønnsvekst mellom lærere og øvrige ansatte kan langt på vei forklares ved at andre elementer enn kun de sentrale lønnstilleggene spiller inn. Som nevnt har gruppen av øvrige ansatte med U/H-utdanning høyere glidning enn lærere. Dette viser bare at lønnsdannelsen fungerer som den skal. Alle ansatte er sikret en lønnsutvikling gjennom sentrale tillegg og ansiennitetstillegg, mens grupper det er særskilt vanskelig å rekruttere og beholde har høyere glidning.

Tabellen under viser anslått datolønnsvekst de siste seks årene. Det vil si hva lønnsveksten ville blitt dersom det kun var de sentrale tilleggene som bestemte lønnsveksten.

Bilde uten beskrivelse

Som tabellen viser, ble det gitt like prosentvise tillegg til lærere og øvrige ansatte i både 2016 og 2017. I 2018 fikk lærere høyere sentrale tillegg enn øvrige ansatte. I 2019 var det såkalte «høgskoleløftet», der det var en prioritering av ansatte med 3- og 4-årig høgskoleutdannelse. Dette gikk hovedsakelig i favør øvrige ansatte med U/H-utdanning, men 3-årige lærere og adjunkter fikk også «ta del i» høgskoleløftet. I 2020 ble det gitt like prosentvise tillegg til lærere og øvrige ansatte, og i 2021 ble det gitt høyere tillegg til lærere enn øvrige ansatte. Med andre ord er det på ingen måte slik at lærer har blitt nedprioritert i tariffoppgjørene de siste seks årene.

Merk: Hverken TBU eller kommunesektorens egne partssammensatte beregningsutvalg (TBSK) beregner årslønnsvekst for alle gruppene som er presentert i denne tabellen. Derfor er lønnsbegrepet datolønnsvekst, og ikke årslønnsvekst. Datolønnsvekst tar ikke høyde for når på året lønnstillegg gis. Dermed kommer for eksempel effekten av en streik ikke med i tall for datolønnsvekst. Over lengre tidsperioder er datolønnsveksten og årslønnsveksten lik.

Har lærere med lang utdanning og høy ansiennitet hatt dårligere prosentvis lønnsutvikling over tid enn andre grupper i kommunen?

Utdanningsforbundet hevder at lærere med lang utdanning og høy ansiennitet har hatt dårligere prosentvis lønnsutvikling over tid enn andre grupper i kommunen.

Samlet datolønnsvekst for alle lærergruppene er 13,4 prosent fra 2016 til 2021, mens den er 13,5 prosent i snitt for alle som er med i de sentrale forhandlingene KS har ansvaret for. Lærerne samlet har altså hatt omtrent samme lønnsvekst som KS-området samlet.

Lærergruppene med lengst utdanning har hatt noen promiller lavere prosentvis vekst enn snittet for alle ansatte, men i kroner har de fått størst tillegg. Barnehagelærere (3-årig) og lærere med 4-års utdanning ligger på eller over snittet.

Har lærerne hatt en dårligere lønnsvekst enn andre helt tilbake til 2004?

Har lærerne hatt en dårligere lønnsvekst enn andre helt tilbake til 2004, slik en felles rapport som partene (KS og Utdanningsforbundet) la fram etter meklingen i lønnsoppgjøret i 2019 viser?

I denne felles rapporten er også Utdanningsforbundet enige i at man bør være varsom med å trekke konklusjoner om årsaken til ulik lønnsvekst mellom grupper over så lange tidsperioder.

Rapporten viser at det meste av forskjellen i lønnsvekst mellom undervisningspersonale og øvrige ansatte oppstod i årene 2006 til 2008, da lønnsoppgjørene hadde en klar lavtlønnsprofil. Fra 2010 er forskjellen liten. De siste åtte årene er sentrale lønnstillegg blitt gitt etter utdanningsnivå, ikke type yrke. Dermed har de ulike lærergruppene fått samme lønnstillegg som andre med tilsvarende utdanningsnivå.

I tillegg har det skjedd store endringer i kommunenes arbeidsstyrke. Det er bare blitt noen flere lærere, mens det er blitt mer enn dobbelt så mange andre ansatte de siste ti årene, de fleste i helse og omsorg. Svært mange av disse har høyere utdanning, og får dermed høyere lønn, slik kompetanselønnssystemet i kommunesektoren er. Dermed har gjennomsnittslønna for «andre ansatte» som gruppe økt mer enn gjennomsnittslønna for «undervisningsansatte» som gruppe. Men det betyr altså ikke at lærerne har hatt en dårligere lønnsutvikling enn andre med samme utdanningsnivå. Men det er blitt mange flere som har like høy utdanning og lønn som dem. Det er positivt, fordi kompetansen i kommunene har vokst kraftig til beste for tjenestene til innbyggerne.

Er nesten en av fem lærere ukvalifiserte, slik Utdanningsforbundet hevder?

Utdanningsforbundet peker på at om lag 15 prosent av lærerne ikke har lærerutdanning, ifølge Statistisk sentralbyrå og mener det er «lærerkrise». Men de aller fleste av disse har enten en utenlandsk lærerutdanning eller relevant fagutdanning og den pedagogiske kompetansen opplæringsloven krever. Dette kom fram da NTNU-forskere sammenlignet SSBs og Utdanningsdirektoratets statistikk.


96 prosent av lærerne i grunnskolen oppfyller opplæringslovens strenge krav til kompetanse, viser Utdanningsdirektoratets offisielle tall (GSI). KS støtter opplæringslovens krav, og kommunene strekker seg langt for å følge de strenge kompetansekravene. Lærere som ikke fyller kompetansekravene, kan kun tilsettes dersom det ikke er kvalifiserte søkere, og kun midlertidig for en kort periode. Utdanningsforbundet vil endre opplæringsloven på dette punktet. Det er legitimt, men det har ikke noe i et tariffoppgjør å gjøre.

Er det stor lærermangel i skolen, slik Utdanningsforbundet hevder?

Bare fem prosent av kommunene sier i KS’ arbeidsgivermonitor at det er «meget utfordrende» å rekruttere grunnskolelærere. Til sammenligning sier over halvparten av kommunene det samme om sykepleiere, og nesten like mange om annet helsepersonell.

Det er lærermangel i noen kommuner, og et overskudd av lærere i andre. Rekrutteringsutfordringene varierer mellom kommuner og landsdeler, og de varierer også avhengig av skoleslag og -fag.

Også i årene framover vil behovet for arbeidskraft være størst i helse og omsorg, fordi det blir mange flere pleietrengende eldre. Framskrivinger både fra SSB (“Lærermod”) og KS viser at behovet for lærere vil reduseres de neste årene fordi barnekullene blir mindre. Det vil imidlertid fortsatt være behov for mange nye lærere i årene som kommer.

Flere kommuner og fylkeskommuner som opplever rekrutteringsutfordringer blant lærere har iverksatt lokale tiltak. Det kan være høyere grunnlønn, tilbud om etter- og videreutdanning, veiledningsordninger, stipendordninger, ulike subsidieordninger m.m.

Utdanningsforbundet mener det er lærermangel fordi om lag 15 prosent av lærerne ikke har vanlig norsk lærerutdanning. Se eget spørsmål og svar om kvalifiserte lærere.

 

Hvorfor skal folk ta en femårig grunnskolelærerutdanning når lærere blir nedprioritert?

Unge bør ta lærerutdanning, som nå er en femårig master, fordi de får en svært viktig og spennende jobb med barn og unges utdanning. Undersøkelser viser også at lærerne trives godt i jobben sin. Det gir også god økonomisk uttelling både på kort og lang sikt.

KS er blitt enig med alle andre arbeidstakerorganisasjoner enn lærerorganisasjonene om å prioritere unge og nyutdannede i dette lønnsoppgjøret. Startlønna for disse vil øke kraftig, med opptil 36.000 kroner. Dette kan bidra til å styrke rekrutteringen til lærerutdanningen og læreryrket.

I tillegg til dette lønnsløftet, er de fleste nyutdannede grunnskolelærere fra i år lektorer med 5-årig masterutdanning. Det styrker utdanningen og lærerkompetansen og gir også automatisk høyere lønnsnivå fordi lønnssystemet i kommunene belønner utdanning. Med årets lønnsoppgjør vil nye lærere med masterutdanning være garantert en startlønn på 563.800 kroner. De fleste har funksjonstillegg på toppen av dette, i snitt på 25.000 kroner.

Også på lang sikt lønner utdanning seg i kommunesektoren. Lønnssystemet er bygd opp slik at jo lenger utdanning man har, jo mer tjener man over livsløpet, selv om de med lang utdanning har en kortere karriere og betaler renter av studielånet. En lektor vil ved endt karriere ha tjent om lag 7 millioner kroner mer enn en arbeidstaker uten utdanning (også om man tar hensyn til tapt inntekt ved utdanning og renter av studielån).

Les mer på ks.no

Vurderer mange lærere å forlate yrket?

En undersøkelse blant et lite utvalg av Utdanningsforbundets medlemmer under pandemien viste at en god del lærere vurderte å søke seg bort fra skolen, men det var ikke unaturlig i en periode med stort arbeidspress.

Den faktiske turnoveren er relativ lav for lærere – rundt 8 prosent, mot rundt 12 prosent i kommunesektoren samlet.

Den siste undersøkelsen fra Statistisk sentralbyrå (2017) viste at 90 prosent av alle nyutdannede grunnskolelærere jobber i skolen fem år etter at de startet.

Har 40.000 personer med lærerutdanning valgt bort skolen som arbeidsplass og gjort annen karriere, slik Utdanningsforbundet hevder?

Vi antar at tallet er hentet fra en SSB-rapport fra 2019. Ifølge rapporten er 6.700 av disse lærerne ikke lenger sysselsatt, og for eksempel går på ulike trygdeordninger. Av de ca. 33.000 med lærerutdanning som ikke arbeider i skoleverket, jobber ca. 40 prosent fortsatt innen oppvekst og skole (barnehage, høyere utdanning, SFO, voksenopplæringssentre, folkehøgskoler) eller steder «der lærerutdanning er særlig relevant». Halvparten av de resterende 20.000 jobber i annen offentlig virksomhet.

Er kommunepolitikere og fylkespolitikere enige i resultatet i lønnsoppgjøret?

KS’ forhandlingsmandat ble enstemmig vedtatt av det politisk representative hovedstyret. Folkevalgte i tre av fire kommuner ga i forkant innspill til forhandlingsmandatet. Like mange kommuner deltok i uravstemningen i juni, og stemte ja til resultatet.

Resultatet er i tråd med klare signaler fra folkevalgte i Kommune-Norge: Det er et godt samlet resultat som ivaretar hele laget i kommunesektoren, og samtidig tar grep for å rekruttere og beholde viktig kompetanse i kommunene.

Er det KS’ ansvar at lærerne ser seg nødt til å streike?

Streik er et legitimt virkemiddel i et tariffoppgjør, men når lærerorganisasjonene velger å bruke det, må de også ta ansvaret for konsekvensene. Utdanningsforbundet og Skolenes Landsforbund har varslet opptrapping av streiken ved skolestart. KS mener det er svært uheldig at streik vil føre til en vanskelig skolestart for elever og foreldre, etter to år med pandemi. 

KS vil bidra konstruktivt dersom riksmekleren gjenopptar meklingen. Men KS’ utgangspunkt er at vi er blitt enige med forhandlingssammenslutningene LO, Unio, YS og Akademikerne om en god samlet løsning i årets lønnsoppgjør.

 

Lenkeblokk Icon Les mer om streikeberedskap