I KS-området har ansatte som er omfattet av sentrale forhandlinger (utenom ledere) en garantilønn som avhenger av utdanning og ansiennitet. Jo høyere utdanning og jo lenger ansiennitet man har, jo høyere er garantilønnen. Garantilønnen er ikke den lønnen ansatte faktisk får. Den er et gulv for lønnssatsen, men ikke et tak. Flere ansatte har en grunnlønn som er høyere enn garantilønnen. I tilegg omfatter den ikke lønn fra ulike faste og variable tillegg, som tillegg for ubekvem arbeidstid eller funksjonstillegg for undervisningspersonell. Garantilønnen angir lønn i full stilling og tar ikke hensyn til effekten av deltidsarbeid. Den forteller ikke hva den faktiske lønnen til ansatte er, men kan likevel gi et godt bilde på lønnsforskjeller mellom grupper og hva slags forhold mellom utdanning og lønn det avtalte lønnssystemet legger opp til. Vi skal her se på denne sammenhengen.

Vi ser her på garantilønnstabellen slik den fremgår av meklers forslag etter tariffoppgjøret i 2022. Forslaget inneholder også ytterligere satsøkninger fra 2023 for ansatte med 16 års ansiennitet og minst 5 års høyere utdannelse. Dette er ikke vist.

Vi skal se på stiliserte ansatte som først fullfører en utdanning på normert tid, og deretter umiddelbart tar seg jobb i en kommune eller fylkeskommune der de jobber i full stilling fram til de fyller 67 år. Dette gjør at vi kan se på inntekt over hele yrkeskarrierern, ikke bare ett enkelt år. Vi tar utgangspunkt i en fagarbeider som får fagbrevet året hun eller han fyller 20 år. Med fagbrev før fylte 20 år rekker vedkommende å begynne i jobb ved 20 år og har tjent sin første årslønn ved fylte 21. Ufaglærte antas å begynne i jobb et år tidligere, ansatte med fagbrev og fagskole et år senere. Ansatte med 3-årig UH-utdanning antas å begynne enda et år senere og så videre.

Tar man en lengre utdanning blir man eldre før man begynner å heve lønn, men tjener mer for hvert av årene man jobber. Figur 1 viser lønn per år etter stillingsgruppe. Vi ser at stillingsgruppene begynner å heve lønn ved ulik alder, at de har en garantilønn som øker fram til når 16 års ansiennitet og at nivåene avhenger av hvor høy utdanning de har. Fagarbeidere får lønn for verdiskapingsdelen av læretiden. Vi antar også at de som tar en høyere utdanning ikke gjør noe arbeid som teller med i ansiennitetsfastesettelsen, slik at de starter med 0 års ansiennitet når de går ut i fulltidsjobb. Forslaget fra meklingen innebærer at all tidligere privat og offentlig tjeneste godskrives i lønnsansienniteten og det er allerede i dag en stor andel av nyansatte med høyere utdanning som starter lenger oppe i ansiennitetsstigen. Vi underestimerer altså livsløpsinntekten deres.

For å få en oversiktelig figur vises bare noen av gruppene i figuren. Du kan legge til grafene til de andre stillingsgruppene ved å klikke på dem i listen under figuren, der de som ikke vises er grået ut.

Hvordan blir det så når vi legger sammen lønnsinntekten for hvert av årene? Det vises i tabell 1 og figur 2. De viser samlet lønnsinntekt ansatte har i det de fyller angitt alder, f.eks. i det de fyller 25 år. Vi ser av tabell 1 at for ansatte midt i 20-årene har utdanningen ennå ikke begynt å lønne seg, mens ved 67 år ser vi at høyere utdanning gir høyere lønn over yrkeslivet. I figur 2 kan man se hvor de ulike linjene krysser hverandre for å se når ulike utdanningsløp begynner å lønne seg. For de fleste inntreffer dette midt i tredveårene. At krysningspunktene ligger så tidlig innebærer at det er et overkommelig antall årsverk som kreves for at de som tar en lengre utdanning skal tjene på det økonomisk. Det innebærer at utdanning lønner seg for ansatte i KS-området.

Men hva med ...?

Oversikten over gir et bilde på verdien av utdanning, men er helt klart forenklet og skjematisk. Vi har her ikke ambisjoner om å ta høyde for alle faktorer som bestemmer inntekt gjennom livsløpet. Vi ser for eksempel ikke på heltid/deltid eller variasjoner mellom stillingsgruppene i faktisk avgangsalder eller pensjonsnivå. Vi skal imidlertid se på én mulig innvending - "Men hva med studielånet?".

Studielånet i seg selv har ikke noe å si for inntekt gjennom livsløpet. Man kan bruke pengene når man får dem, men må betale tilbake senere, slik at det går opp i opp over livsløpet. Derimot er rentene en kostnad vi må ta hensyn til, og en stipend en inntekt vi må ta med. Dette er vist i tabell 2 og figur 3. Størrelsen på lån, stipend og lånerenter er hentet fra Lånekassen 27.05.2022. Vi ser at fordelen av stipendet er viktigere enn ulempen av rentene på studielånet, slik at forskjellene blir litt større når lån og stipend regnes med. Vi har utelatt ev. lønnsinntekt i studieperioden, og mulighetene for sletting av deler av studielånet for undervisningspersonell. Vi ser fortsatt bort fra at studentene kan ha arbeid som gir lønn og ansiennitet. 

Det kan virke fremmed å tenke på studielånet som nøytralt med hensyn til inntekt. I tabell 3 og figur 4 viser vi derfor samme beregning, men istedenfor inntekt ser vi på forbruksmulighet: Lånet er penger man kan bruke når man får det, og nedbetalingene er penger man ikke kan bruke i nedbetalingsperioden.

Faktisk inntekt

Hittil har vi sett på lønnstabellen i Hovedtariffavtalen, som angir det laveste lønnsnivået en ansatt kan ha. Til sist skal vi se om bildet endrer seg når vi ser på den faktiske lønnen. Vi ser nå på stiliserte ansatte med samme livsforløp som over, men istedenfor garantilønn bruker vi nå den faktiske lønnen til ansatte i den stillings- og ansiennitetsgruppen de er i. Vi ser både på tall basert grunnlønn og på månedsfortjeneste. Sistnevnte inkluderer i tillegg til grunnlønn også faste og variable tillegg, som for eksmepel funksjonstillegg for undervisningspersonale og tillegg for ubekvem arbeidstid. Merk at grupper av ansatte som har mye ubekvem arbeidstid vil ha tillegg som følge av dette, slik at månedsfortjenesten ligger høyere enn grunnlønnen. Blant dem med mye ubekvem arbeidstid er det også en høy andel som har særaldersgrenser og går av tidligere enn andre ansatte. I tabellen under ikke dette hensynstatt, og alle står i jobb til 67 år. Vi ser kun på lønn, ikke på stipend, gjeld og lignende. Tallene er derfor sammenlignbare med tabell 1. Lønnstallene er her per 1. desember 2021.