I KS-området har ansatte som er omfattet av sentrale forhandlinger (utenom ledere) en garantilønn som avhenger av utdanning og ansiennitet. Jo høyere utdanning og jo lenger ansiennitet man har, jo høyere er garantilønnen. Garantilønnen er ikke den lønnen ansatte faktisk får. Den er et gulv for lønnssatsen, men ikke et tak. Flere ansatte har en grunnlønn som er høyere enn garantilønnen. I tillegg omfatter den ikke lønn fra ulike faste og variable tillegg, som tillegg for ubekvem arbeidstid eller funksjonstillegg for undervisningspersonell. Garantilønnen angir lønn i full stilling og tar ikke hensyn til effekten av deltidsarbeid. Den forteller ikke hva den faktiske lønnen til ansatte er, men kan likevel gi et godt bilde på lønnsforskjeller mellom grupper og hva slags forhold mellom utdanning og lønn det avtalte lønnssystemet legger opp til.

Vi tar her utgangspunkt i garantilønnstabellen slik den er ved inngangen til 2026, før hovedtariffoppgjøret:

Tabell 1: Garantilønn i HTA kapittel 4, slik den er ved inngangen til 2026, før hovedtariffoppgjøret.
Stillingsgruppe 0 år 6 år 8 år 10 år 16 år
Stillinger uten særskilt krav om utdanning 397 000 400 000 408 100 454 400 494 200
Fagarbeiderstillinger/tilsvarende fagarbeiderstillinger 452 500 456 700 468 100 511 900 528 300
Stillinger med krav om fagbrev og 1-årig fagskoleutdanning 474 500 478 700 490 100 531 900 549 700
Stillinger med krav om fagbrev og 2-årig fagskoleutdanning 494 500 498 700 510 100 551 900 569 700
Lærer og Stillinger med krav om 3-årig U/H-utdanning 522 600 535 600 545 800 596 600 614 400
Adjunkt og Stillinger med krav om 4-årig U/H-utdanning 563 600 579 000 599 200 623 400 646 200
Adjunkt med tilleggsutdanning og Stillinger med krav om 5-årig U/H-utdanning 599 200 612 600 625 700 658 000 705 000
Lektor og Stillinger med krav om mastergrad 629 300 649 100 659 600 693 800 765 500
Lektor med tilleggsutdanning 648 800 668 700 682 000 716 200 799 200

Vi skal se på stiliserte ansatte som først fullfører en utdanning på normert tid, og deretter umiddelbart tar seg jobb i en kommune eller fylkeskommune der de jobber i full stilling fram til de fyller 67 år. Dette gjør at vi kan se på inntekt over hele yrkeskarrierern, ikke bare ett enkelt år. Vi tar utgangspunkt i en fagarbeider som får fagbrevet året hun eller han fyller 20 år. Med fagbrev før fylte 20 år rekker vedkommende å begynne i jobb ved 20 år og har tjent sin første årslønn ved fylte 21. Ufaglærte antas å begynne i jobb et år tidligere, ansatte med fagbrev og fagskole et år senere. Ansatte med 3-årig UH-utdanning antas å begynne enda et år senere og så videre. Tar man en lengre utdanning blir man eldre før man begynner å heve lønn, men tjener mer for hvert av årene man jobber. Figur 1 viser lønn per år etter stillingsgruppe. Vi ser at stillingsgruppene begynner å heve lønn ved ulik alder, at de har en garantilønn som øker fram til de når 16 års ansiennitet og at nivåene avhenger av hvor høy utdanning de har. Fagarbeidere får lønn for verdiskapingsdelen av læretiden. Vi antar også at de som tar en høyere utdanning ikke samtidig jobber, slik at de starter med 0 års ansiennitet når de går ut i fulltidsjobb. For å få en oversiktelig figur vises bare noen av gruppene i figuren. Du kan legge til grafene til de andre stillingsgruppene ved å klikke på dem i listen under figuren, der de som ikke vises er grået ut.


Hvordan blir det så når vi legger sammen lønnsinntekten for hvert av årene? Det vises i tabell 2 og figur 2. De viser samlet lønnsinntekt ansatte har hatt i det de fyller angitt alder, f.eks. i det de fyller 25 år. Vi ser av tabell 1 at for ansatte midt i 20-årene har UH-utdanningen ennå ikke begynt å lønne seg, mens ved 67 år ser vi at høyere utdanning gir høyere lønn over yrkeslivet. I figur 2 kan man se hvor de ulike linjene krysser hverandre for å se når ulike utdanningsløp begynner å lønne seg. For de fleste inntreffer dette tidlig i førtiårene eller tidligere. At krysningspunktene ligger så tidlig i yrkeslivet, innebærer at det er et overkommelig antall årsverk som kreves for at de som tar en lengre utdanning skal tjene på det økonomisk. Dette innebærer at utdanning lønner seg for ansatte i KS-området.

Tabell 2: Akkumulert lønnsinntekt etter stillingsgruppe, for utvalgte aldre.

  
Stillingsgruppe 25 år 30 år 40 år 50 år 60 år 67 år
Stillinger uten særskilt krav om utdanning 2 382 000 4 452 600 9 195 600 14 137 600 19 079 600 22 539 000
Fagarbeiderstillinger/tilsvarende fagarbeiderstillinger 2 715 000 5 076 500 10 277 500 15 560 500 20 843 500 24 541 600
Stillinger med krav om fagbrev og 1-årig fagskoleutdanning 2 350 500 4 762 600 10 152 800 15 649 800 21 146 800 24 994 700
Stillinger med krav om fagbrev og 2-årig fagskoleutdanning 1 936 000 4 432 500 9 963 100 15 660 100 21 357 100 25 345 000
Lærer og Stillinger med krav om 3-årig U/H-utdanning 1 567 800 4 206 800 10 106 800 16 250 800 22 394 800 26 695 600
Adjunkt og Stillinger med krav om 4-årig U/H-utdanning 1 127 200 3 960 600 10 124 600 16 586 600 23 048 600 27 572 000
Adjunkt med tilleggsutdanning og Stillinger med krav om 5-årig U/H-utdanning 599 200 3 595 200 10 019 800 17 069 800 24 119 800 29 054 800
Lektor og Stillinger med krav om mastergrad 629 300 3 775 800 10 556 000 18 211 000 25 866 000 31 224 500
Lektor med tilleggsutdanning 0 3 244 000 10 175 200 18 084 200 26 076 200 31 670 600

Men hva med ...?

Oversikten over gir et bilde på verdien av utdanning, men er helt klart forenklet og skjematisk. Vi har her ikke ambisjoner om å ta høyde for alle faktorer som bestemmer inntekt gjennom livsløpet. Vi ser for eksempel ikke på heltid/deltid, ulik mulighet for å gå over i lederstillinger, variasjoner mellom stillingsgruppene i avgangsalder eller pensjon. Dette er faktorer som gjennomgående trekker i retning av økt verdi av utdanning. Vi skal imidlertid se på én mulig innvending - "Men hva med studielånet?" .

Kostnaden ved å studere, sammenlignet med å være i full jobb, er i hovedsak fraværet av lønn. Og det var hensynstatt over, ved at yrkeskarrieren begynte senere for de som studerte lenge. Studielånet i seg selv har derimot ikke noe å si for inntekt gjennom livsløpet. Man kan bruke pengene når man får dem, men må betale tilbake senere, slik at det går opp i opp over livsløpet. Derimot er rentene en kostnad vi må ta hensyn til, og stipend en inntekt vi må ta med. Dette er vist i tabell 3 og figur 3. Vi ser at fordelen av stipendet er viktigere enn ulempen av rentene på studielånet, slik at forskjellene blir litt større når lån og stipend regnes med. Også lønnsinntekt og opptjening av ansiennitet ved arbeid i studieperioden, og mulighetene for sletting av deler av studielånet for lærere vil gi økt livsløpsinntekt for de som tar en høyere utdanning, men dette er utelatt her.

Tabell 3: Akkumulert inntekt (lønn+stipend-lånerenter) etter stillingsgruppe, for utvalgte aldre.
Stillingsgruppe
 25 år 30 år 40 år 50 år 60 år 67 år
Stillinger uten særskilt krav om utdanning 2 382 000 4 452 600 9 195 600 14 137 600 19 079 600 22 539 000
Fagarbeiderstillinger/tilsvarende fagarbeiderstillinger 2 715 000 5 076 500 10 277 500 15 560 500 20 843 500 24 541 600
Stillinger med krav om fagbrev og 1-årig fagskoleutdanning 2 417 200 4 829 300 10 219 500 15 716 500 21 213 500 25 061 400
Stillinger med krav om fagbrev og 2-årig fagskoleutdanning 2 053 800 4 541 000 10 071 100 15 768 100 21 465 100 25 453 000
Lærer og Stillinger med krav om 3-årig U/H-utdanning 1 728 500 4 315 400 10 163 400 16 305 300 22 449 300 26 750 100
Adjunkt og Stillinger med krav om 4-årig U/H-utdanning 1 358 100 4 117 500 10 202 800 16 659 300 23 121 300 27 644 700
Adjunkt med tilleggsutdanning og Stillinger med krav om 5-årig U/H-utdanning 909 800 3 807 500 10 122 200 17 160 600 24 210 600 29 145 600
Lektor og Stillinger med krav om mastergrad 939 900 3 988 100 10 658 400 18 301 800 25 956 800 31 315 300
Lektor med tilleggsutdanning 400 500 3 519 600 10 305 000 18 193 200 26 185 200 31 779 600

Det kan virke fremmed å tenke på studielånet som nøytralt med hensyn til inntekt. I tabell 4 og figur 4 viser vi derfor samme beregning, men istedenfor inntekt ser vi på forbruksmulighet: Lånet er penger man kan bruke når man får det, og nedbetalingene er penger man ikke kan bruke i nedbetalingsperioden.

 

Tabell 4: Akkumulert forbruksmulighet etter stillingsgruppe, for utvalgte aldre.

  
Stillingsgruppe
 25 år 30 år 40 år 50 år 60 år 67 år
Stillinger uten særskilt krav om utdanning 2 382 000 4 452 600 9 195 600 14 137 600 19 079 600 22 539 000
Fagarbeiderstillinger/tilsvarende fagarbeiderstillinger 2 715 000 5 076 500 10 277 500 15 560 500 20 843 500 24 541 600
Stillinger med krav om fagbrev og 1-årig fagskoleutdanning 2 517 400 4 929 500 10 319 700 15 816 700 21 313 700 25 161 600
Stillinger med krav om fagbrev og 2-årig fagskoleutdanning 2 213 900 4 651 100 10 171 300 15 868 300 21 565 300 25 553 200
Lærer og Stillinger med krav om 3-årig U/H-utdanning 1 983 800 4 495 600 10 193 400 16 305 300 22 449 300 26 750 100
Adjunkt og Stillinger med krav om 4-årig U/H-utdanning 1 718 500 4 377 800 10 262 900 16 659 300 23 121 300 27 644 700
Adjunkt med tilleggsutdanning og Stillinger med krav om 5-årig U/H-utdanning 1 385 300 4 157 900 10 222 300 17 160 600 24 210 600 29 145 600
Lektor og Stillinger med krav om mastergrad 1 415 400 4 338 500 10 758 500 18 301 800 25 956 800 31 315 300
Lektor med tilleggsutdanning 1 001 200 3 970 100 10 455 200 18 193 200 26 185 200 31 779 600

Faktisk inntekt

Hittil har vi sett på lønnstabellen i Hovedtariffavtalen, som angir det laveste lønnsnivået en ansatt kan ha. Til sist skal vi se om bildet endrer seg når vi ser på den faktiske lønnen. Vi ser nå på stiliserte ansatte med samme livsforløp som over, men istedenfor garantilønn bruker vi nå den faktiske lønnen til ansatte i den stillings- og ansiennitetsgruppen de er i, slik denne lønnen er per desember 2025. Vi ser både på tall basert grunnlønn og på månedsfortjeneste. Sistnevnte inkluderer i tillegg til grunnlønn også faste og variable tillegg, som for eksempel funksjonstillegg for undervisningspersonale og tillegg for ubekvem arbeidstid. Merk at grupper av ansatte som har mye ubekvem arbeidstid vil ha tillegg som følge av dette, slik at månedsfortjenesten ligger høyere enn grunnlønnen. Blant dem med mye ubekvem arbeidstid er det også en høy andel som har særaldersgrenser og går av tidligere enn andre ansatte. I tabellene under ikke dette hensynstatt, og alle står i jobb til 67 år. Vi ser kun på lønn, ikke på stipend, gjeld og lignende. Tallene er derfor sammenlignbare med tabell 1.

Tabell 5: Akkumulert lønnsinntekt (grunnlønn) etter stillingsgruppe, for utvalgte aldre. Stiliserte livsløp, faktisk lønn per desember 2025.
Stillingsgruppe 25 år 30 år 40 år 50 år 60 år 67 år
Stillinger uten særskilt krav om utdanning 2 421 200 4 544 400 9 396 000 14 456 600 19 517 300 23 059 700
Fagarbeiderstillinger/tilsvarende fagarbeiderstillinger 2 797 600 5 237 400 10 642 500 16 165 700 21 688 900 25 555 100
Stillinger med krav om fagbrev og 1-årig fagskoleutdanning 2 438 700 4 907 800 10 445 100 16 121 800 21 798 600 25 772 300
Stillinger med krav om fagbrev og 2-årig fagskoleutdanning 2 085 500 4 776 100 10 535 300 16 512 300 22 489 200 26 673 100
Lærer og Stillinger med krav om 3-årig U/H-utdanning 1 634 900 4 382 900 10 560 500 17 054 200 23 547 900 28 093 500
Adjunkt og Stillinger med krav om 4-årig U/H-utdanning 1 175 400 4 106 400 10 477 600 17 273 600 24 069 700 28 827 000
Adjunkt med tilleggsutdanning og Stillinger med krav om 5-årig U/H-utdanning 609 600 3 649 800 10 196 300 17 465 800 24 735 300 29 823 900
Lektor og Stillinger med krav om mastergrad 633 900 3 805 000 10 681 500 18 518 500 26 355 500 31 841 500
Lektor med tilleggsutdanning . 3 269 800 10 311 300 18 443 100 26 667 800 32 425 100
 
 

Tabell 6: Akkumulert lønnsinntekt (månedsfortjeneste (grunnlønn, faste og variable tillegg)) etter stillingsgruppe, for utvalgte aldre. Stiliserte livsløp, faktisk lønn per desember 2025.
Stillingsgruppe 25 år 30 år 40 år 50 år 60 år 67 år
Stillinger uten særskilt krav om utdanning 2 832 600 5 257 600 10 568 500 16 047 800 21 527 100 25 362 700
Fagarbeiderstillinger/tilsvarende fagarbeiderstillinger 3 081 100 5 829 100 11 814 200 17 883 900 23 953 500 28 202 300
Stillinger med krav om fagbrev og 1-årig fagskoleutdanning 2 696 100 5 491 100 11 667 700 18 026 500 24 385 400 28 836 600
Stillinger med krav om fagbrev og 2-årig fagskoleutdanning 2 118 100 4 948 800 11 239 500 17 685 400 24 131 300 28 643 400
Lærer og Stillinger med krav om 3-årig U/H-utdanning 1 752 200 4 732 700 11 353 100 18 319 000 25 284 800 30 160 900
Adjunkt og Stillinger med krav om 4-årig U/H-utdanning 1 207 600 4 242 300 10 876 100 17 985 800 25 095 600 30 072 400
Adjunkt med tilleggsutdanning og Stillinger med krav om 5-årig U/H-utdanning 620 400 3 755 300 10 584 200 18 136 200 25 688 200 30 974 600
Lektor og Stillinger med krav om mastergrad 649 000 3 929 200 11 034 000 19 057 900 27 081 700 32 698 400
Lektor med tilleggsutdanning . 3 372 300 10 689 300 19 099 500 27 601 700 33 553 200