Hvem er de ansatte i kommunesektoren?

I kommunene og fylkeskommunene KS forhandler på vegne av ansatte i 500.000 stillinger. Lønn og sosiale kostnader beløper seg til 299 milliarder kroner.

Hver femte arbeidstaker i Norge jobber i kommunesektoren. Dette gjør KS til den klart største arbeidsgiverorganisasjonen i offentlig sektor.

 

Lenkeblokk Icon Les mer om de ansatte i kommunesektoren her

Hvem er KS?

Alle kommuner og fylkeskommuner er medlem i KS. Medlemmene har gitt KS fullmakt til å forhandle på deres vegne i de årlige tariffoppgjørene og i forhandlinger om andre sentrale tariffavtaler. Unntaket er Oslo kommune, som er eget tariffområde.

KS forhandler lønns- og arbeidsvilkår for nær en halv million arbeidstakere. Ansatte i kommuner og fylkeskommuner utgjør om lag 20 prosent av de sysselsatte i Norge, og lønnsmassen er på 299 milliarder kroner. Dette gjør KS til den klart største arbeidsgiverorganisasjonen i offentlig sektor.

 

Lenkeblokk Icon Les mer om KS som arbeidsgiverorganisasjon her

Hvordan er forhandlingssystemet?

KS forhandler samtidig med forhandlingssammenslutningene LO-kommune, Unio, YS-kommune og Akademikerne kommune på arbeidstakersiden.

Disse fire forhandlingssammenslutningene representerer 40 arbeidstakerorganisasjoner, som er parter i hovedavtalen, hovedtariffavtalen og flere andre sentrale tariffavtaler.

 

Lenkeblokk Icon Les mer om forhandlingssystemet her

Hvordan foregår forhandlingene?

Frontfaget i industrien starter tariffoppgjøret. I et forbundsvist oppgjør som i år, er det Norsk Industri og Fellesforbundet som forhandler. 

Frontfagsmodellen innebærer at lønnsdannelsen i hele arbeidslivet tilpasses det konkurranseutsatt industri kan leve med over tid. Modellen har fungert godt i flere tiår og er viktig for å sikre en bærekraftig nasjonal økonomi – og dermed en god kommuneøkonomi. 

Lenkeblokk Icon Les mer om hvordan forhandlingene foregår her

Hvorfor er frontfagsmodellen bra for kommunesektoren?

Frontfagsmodellen innebærer at partene i konkurranseutsatt industri forhandler først. Resultatet i disse forhandlingene legger føringen for lønnsveksten i resten av arbeidslivet. På denne måten blir lønnsdannelsen tilpasset det norsk økonomi kan leve med over tid. Det er viktig også for kommunenes økonomi og tjenestene til innbyggerne.

 

Lenkeblokk Icon Les mer om frontfaget her

Henger lønnsveksten i kommunesektoren etter frontfaget industrien?

I koronaårene 2020 og 2021 ble lønnsveksten i industrien høyere enn frontfagsrammen partene anslo. Samtidig holdt offentlig sektor seg til rammen. Men frontfaget skal fungere over tid, og over tid er lønnsveksten i kommunesektoren og frontfaget i industrien tilnærmet lik.

Lenkeblokk Icon Les mer om lønnsveksten i kommunesektoren her

Kan noen få mer i lønnstillegg uten at andre får mindre?

I kommunesektoren gjelder den samme tariffavtalen for alle ansatte. Det betyr at det er én pott å fordele. Hvis noen skal få mer, vil noen få mindre. Alle stillingene med like lang utdanning har samme garantilønn og ansiennitetstillegg. Det er ikke yrkesgrupper som får tillegg, det er alle på samme utdanningsnivå. De siste årene er grupper med høyere utdanning blitt prioritert og fått mer enn andre.

Lenkeblokk Icon Les mer om lønnstillegg for de med høyere utdanning her

Henger lærere etter i lønnsutviklingen?

Lærere har forskjellige utdanningsnivå, fra treårig høyskole til seks års universitetsutdanning for lektorer med tillegg. Læreres inntekt varierer med utdanningsnivå. De siste fem årene er stillingsgrupper med høyere utdanning blitt prioritert i kommunene, for å styrke rekrutteringen. De har hatt en større lønnsvekst enn ansatte i industrien og enn andre ansatte i kommunene.

Lenkeblokk Icon Les mer om lærernes lønnsutvikling her

Henger sykepleiere i kommunesektoren etter i lønnsutviklingen?

I 2019 fikk alle med 3-års høyskoleutdanning, inkludert sykepleiere, et spesielt lønnsløft. De fikk i snitt 23.000 kroner i tillegg, mest av alle. I tillegg ble satsene for kvelds-, natt- og helgetillegg hevet.

Av alle ansatte i kommunesektoren med treårig høyskoleutdanning, så hadde sykepleiere i 2021 den høyeste gjennomsnittlige årslønnen med 595.000 kroner.

Lenkeblokk Icon Les mer om sykepleiernes lønnsutvikling her

Har kommunesektoren store utfordringer med rekruttering av sykepleiere?

I årene framover vil det bli en kraftig vekst i antall pleietrengende eldre, viser Statistisk sentralbyrås befolkningsprognose. Derfor vil vi trenge flere sykepleiere og annet helsepersonell. KS og kommunene samarbeider med arbeidstakerorganisasjonene og staten i flere prosjekter og partssammensatte utvalg for å rekruttere og beholde helsepersonell i kommunene.

 

Lenkeblokk Icon Les mer om rekruttering av sykepleiere her

Har kommunesektoren store utfordringer med rekruttering av lærere?

Gode lærere er avgjørende for at barna våre skal få en god skole. Derfor samarbeider KS med lærerorganisasjonene og staten om å rekruttere og beholde lærere, blant annet i Nasjonalt forum for lærerutdanning og profesjonsutvikling. Samtidig blir det færre barn i grunnskolealder fram mot 2030, før antallet stabiliserer seg, ifølge Statistisk sentralbyrås befolkningsprognose. Det gjør at behovet for ansatte i skolene faktisk vil reduseres det neste tiåret.

Lenkeblokk Icon Les mer om rekruttering av lærere her

Er det mange ukvalifiserte lærere i skolen?

Utdanningsforbundet hevder, med tall fra Statistisk sentralbyrå, at 15-20 prosent av de som underviser i skolen er «ukvalifiserte», eller mangler «godkjent lærerutdanning». Forskere ved NTNU har undersøkt denne gruppen på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. De fant at de aller fleste som ikke har lærerutdanning har annen «relevant faglig og pedagogisk kompetanse», slik opplæringsloven krever. Mange av dem har andre pedagogiske utdanninger, eller annen relevant høyere utdanning.

 

Lenkeblokk Icon Les mer om ukvalifiserte lærere her

Er det mange lærere og sykepleiere som slutter i jobben i kommunesektoren?

Turnoveren blant lærere er klart lavere enn snittet i kommunesektoren. Blant sykepleiere er turnoveren noe høyere, men dette er også generelt høyere turnover i helse- og omsorgstjenestene. Denne utfordringen handler ikke om bare lønn. KS og kommunene jobber for å rekruttere og beholde både sykepleiere og lærere. 

Lenkeblokk Icon Les mer om turnover blant lærere her

Er læreryrket lite attraktivt?

Til sammen 11.482 søkere fikk tilbud om studieplass ved en lærerutdanning i 2021. De siste årene har tallet variert noe, men dette var fjerde året på rad at godt over 11.000 får tilbud om lærerutdanningene. Fra 2022 vil alle nyutdannede lærere ha 5-årig masterutdanning. Det gjør lærerutdanningen mer attraktiv og øker de nyutdannede lærernes startlønn betydelig, fordi lengre utdanning gir høyere lønn.

 

Lenkeblokk Icon Les mer om søkningen til lærerutdanning her

Jobber de fleste i helse- og omsorgstjenestene deltid?

Andelen heltidsansatte i kommunesektoren har siden 2014 økt med sju prosentpoeng. I 2021 undertegnet KS for fjerde gang en felles heltidserklæring, «Det store heltidsvalget», sammen med Fagforbundet, Norsk Sykepleierforbund, Delta og FO. Partene har forpliktet seg til å samarbeide om å redusere deltidsarbeid og utvikle heltidskultur i helse- og omsorgssektoren i kommunene.

 

Kommunenes utlysningspraksis er et viktig tema i den nye erklæringen. Partene er enige om at det lyses ut for mange deltidsstillinger, på tvers av politiske mål og ambisjoner, og om at lokale parter må diskutere egen utlysningspraksis. KS har utviklet et verktøy kommunene kan bruke til å endre sin utlysningspraksis.

 

Lenkeblokk Icon Les mer om deltid i helse- og omsorgstjenestene her

 

 

Vil du lese mer om tariffoppgjøret 2022?

Tariffoppgjøret 2022 er et hovedoppgjør. KS forhandler med LO Kommune, Unio, YS-K og Akademikerne. Forhandlingene starter i begynnelsen av april.