Vi har gjennom dette arbeidet sett at det er noen sentrale faktorer som må være på plass for at etikkarbeidet skal vare over tid. Evalueringsrapporten Etisk refleksjon og verdibevissthet viste ledere og ansatte i tjenestene mener at etisk refleksjon er en god metode for å jobbe med fagutvikling, og tiltaket er svært viktig for kvaliteten på tjenestene.

Senter for medisinsk etikk (SME) forsket på kommuner som deltok i etikkprosjektet (2007 – 2015) i 2015 og skrev en artikkel som viser de samme suksessfaktorene.

Samlede erfaringer fra, og forskning på, organisering av det systematiske etikkarbeidet viser i kortversjon at:

  • For å lykkes med etikkarbeidet bør etikkarbeidet være godt forankret i ledelse og blant ansatte
  • Det systematiske etikkarbeidet bør ledes av en egnet person som har både merkompetanse og meransvar for etikk som en del av sin stilling.
  • Nærmeste leder har et særlig ansvar for at det motiveres til etisk refleksjon og at det settes av tid  
  • Det bør om mulig settes av 1 – 1,5 time til etikkrefleksjonen. Da får deltagerne arbeidet seg grundig gjennom en av hovedmodellene slik at etiske dilemmaer blir grundig belyst fra alle berørte parters perspektiv og man finner de etisk beste handlingsalternativene i hver enkelt situasjon. Dette bør alltid gjøres i forkant av inngripende handlinger som tvang, umyndiggjøring, avslutning av/ ikke starte livsforlengende behandling.

Men vi vet også at forholdene ikke alltid er optimale. Det er ikke alltid mulig å sette av i overkant av en time i en travel hverdag. Vi har derfor samlet en rekke metoder/måter å gjennomføre refleksjon som tar kortere tid. Disse kan brukes til enklere etiske dilemmaer, for å lytte til hverandre og bli bedre kjent, fremme felles forståelse av sentrale begreper og verdier, arbeide med kultur og normsett på arbeidsstedet over tid osv.

Metodene bidrar primært til å strukturere samtaler og kan sånn sett brukes til mange faglige og miljømessige utfordringer. Det er derfor viktig at etikkveilederen/deltagerne er bevisste på at etiske refleksjonsgrupper brukes til å løfte de etiske utfordringene i hverdagen. Det er ikke alt som er ubehagelig eller krevende som er etikk. Ofte må kompetansen til å identifisere etiske utfordringer i ulike situasjoner, reflektere og analysere de etiske utfordringene og håndtere etisk vanskelige situasjoner i praksis øves opp. Gjennom enklere metoder for refleksjon kan man opparbeide økt etisk bevissthet og verdisensitivitet i kollegagruppen.

Fremfor å avlyse et etikkmøte fordi det ene tok det andre i en travel hverdag, vil bruk av enklere og mindre tidkrevende metode være et godt alternativ. Hent gjerne inspirasjon fra vår liste over enklere metoder. De er hentet litt herfra og litt derfra, men har alle vært prøvd ut i tjenestene. Hvilken metode dere velger bør først og fremst styres av hva du/dere ønsker å få ut av den etiske refleksjonen.

Lenkeblokk Icon Oversikt over enklere metoder