Når man snakker om pasientens reise, så er pasienten et subjekt, et individ, med tanker, opplevelser og følelser
Cecilie Fromholt Olsen

Den tredje artikkelen i Cecilie Fromholt Olsens doktorgradsarbeid er basert på det samme materiellet som de to første artiklene, 20 intervjuer med helsepersonell og nøkkelpersoner i et av Gode pasientforløps læringsnettverk og observasjon av 22 ulike møter knyttet til forbedringsarbeidet.

- Jeg merket meg tidlig i arbeidet med å forbedre pasientforløpene, at det var snakk om både pasientflyt og pasientens reise. I arbeidet med pasientforløp så ser man gjerne på pasientforløpet fra helsepersonells perspektiv. Brukerreisen er brukerens eller pasientens perspektiv, sier doktorgradsstipendiaten og høyskolelektoren.

Aha-opplevelser i møte med brukeren

I møte med helsepersonell la hun merke til at dette med pasientflyt engasjerer. Hvordan kan man få informasjonsflyten til å fungere, eller hvordan skal man organisere seg på tvers av organisatoriske rammer og kulturer?

Deltakerne i forbedringsarbeidet brukte mye lenger tid på å få inn brukerens perspektiv. Men ved å involvere brukerrepresentanter og å tegne opp forløpet sett med pasientens øyne, fikk mange av de som deltok i møtene noen aha-opplevelser.

Forskeren observerte en endring i forståelsen av hva et pasientforløp er, fra å være veldig fokusert på pasientflyt, logistikk og samarbeid på tvers, til å se det mer i retning av brukerens reise.

Må ha med begge perspektivene

- Mange tenker nok først og fremst på pasientforløp som et flytdiagram, at det handler mye om det helsepersonell gjør og mindre om pasientens opplevelser. Det er nødvendig med begge perspektivene for at pasientforløpet skal fungere optimalt og bli pasientsentrert, sier Fromholt Olsen.

- Tradisjonelt så har behovet for at pasientforløpet skal flyte godt og fungere administrativt vært det framtredende. Og så har man ikke sett hvor mye nytte man kan ha av pasient- og brukererfaringene for å gjøre forløpet bedre.

Cecilie Fromholt Olsen viser til at flere andre studier har vist at dersom helsepersonell lytter til pasientene, så finner man andre ting enn det helsepersonell opplever. Pasienten er en viktig ressurs i arbeidet med pasientforløp.

Det teoretiske rammeverket – fire logikker

Stipendiaten brukte logikkperspektivet for å vurdere funnene i studien mot et teorigrunnlag. Markedsperspektivet er klart inne i et pasientforløp. Det handler om å rasjonalisere prosesser og om å øke kvaliteten i ulike deler av forløpet. Ting må heller ikke koste for mye.

Innføringen av pasientforløp har basis i industrien, og denne måten å tenke på er oversatt til helsevesenet. I starten reagerte mange på dette, men tankesettet har blitt tilpasset helsevesenet. Særlig dette med at det skal være pasientsentrert.

Pasienter skal behandles likt

En annen logikk handler om offentlig styring. Den innebærer blant annet at helsepersonell skal behandle pasienter likt. Derfor er det behov for en standardisering. Her kan det bli en spenning mellom det standardiserte og det individualiserte.

- Vi har sett at når vi skal innføre pasientens logikk, som vi gjør i det pasientsentrerte, så byr det på mange utfordringer. Vi møter de store, tunge logikkene som finnes i det offentlige systemet. For eksempel at dette har vi ikke råd til, eller at det er vanskelig å få sykehjemsplass. De eldre får valg i pasientforløpet, men det er begrenset hva man kan velge.

Hun forklarer at når pasientens logikk blir innført, så blir helsepersonell møtt med motstridene måter å tenke på. Hvordan disse logikkene forhandles i praksis avgjør om pasientforløpet blir personsentrert eller ikke. Pasientens logikk er det nyeste perspektivet og fortsatt ikke helt implementert slik vi ønsker, men det er en bevegelse mot et mer pasientsentrert perspektiv.

En fjerde logikk

Den fjerde logikken som Cecilie Fromholt Olsen brukte i studien er helsepersonells logikk. Den er i utgangspunktet rettet mot pasientens reise. Helsepersonell lærer at behandlingen skal individualiseres, at pasienten skal settes først.

- Vi har på den ene siden flytperspektivet, som jeg mener er begrunnet i en markeds- og offentlig styrings-logikk, og så har vi pasientens reise-perspektivet som er begrunnet i en pasientlogikk og logikken til helsearbeideren, utdyper Fromholt Olsen.

- Jeg tror det er helt avgjørende for at det skal bli et godt og personsentrert pasientforløp at den delen som handler om pasientens reise får plass.

Et felles mål

Det er mange ting med pasientflyten som ikke kan standardiseres. Det å spørre om hva som er viktig for pasienten kan bidra til et felles mål på tvers av  ulike profesjoner og settinger i pasientforløpet.

- Når man snakker om pasientflyt, så snakker man om et objekt som flyttes rundt. Når man snakker om pasientreise så er pasienten et subjekt, et individ, med tanker, opplevelser og følelser, avslutter Cecilie Fromholt Olsen.

Les artikkelen Patient Flow or the Patient’s Journey? Exploring Health Care Providers’ Experiences and Understandings of Implementing a Care Pathway to Improve the Quality of Transitional Care for Older People I Qualitative Health Research (bak betalingsmur).