Forbedringsteamene som er med i Gode pasientforløp får hjelp til arbeidet med målinger, og alle team bør ha en egen måleansvarlig. På samling nummer tre i hvert læringsnettverk arrangeres måleverksted der det skal jobbes enda grundigere med målinger.

Tre viktige spørsmål
Det begynner med målet, hva vil vi oppnå? Deretter – hva kan vi gjøre for å nå det? Og så, hvordan vet vi at vi gjør de riktige tingene og at de fører til forbedring? For å nå mål må man ha tiltak. Målingene driver disse tiltakene. De tre – mål, tiltak og målinger er ikke mye verdt uten hverandre.

Mange kommuner og sykehus gjør allerede målinger, og det viktigste er å arbeide systematisk. Å måle i forbedringsarbeid er kanskje annerledes enn det man er vant til, men på mange måter enklere og morsommere. Har du en sjekkliste og går gjennom den, så gjør du målingene samtidig. Målinger gir fokus og energi. De sørger for at ting skjer.

Hvordan måler vi?
Det er internasjonal enighet om at tidsserier er måten å måle på i forbedringsarbeid. Vi er vant til å få aggregerte data, som gjennomsnitt denne måneden, gjennomsnitt i fjor og så videre, men disse tallene skjuler naturlige variasjoner. Det er mange måter å få et gjennomsnitt på. Alle verdiene som utgjør gjennomsnittet kan være like, eller det kan være stor spredning. Skal du lære av målingene, så må du være tett på og se dataene.

I forbedringsarbeid er det lett å skli tilbake til gamle vaner, derfor er målinger så viktige. Det handler også om faglig stolthet – å kunne vise fram effekten av det vi arbeider med. Målingene gir oss et bilde av hvordan vi leverer over tid. Punktene er det vi måler, og det kan være nesten hva som helst. Det som er viktig, men som vi har lite trening i å se på er variasjonen. Selv om gjennomsnittet er bra, så kan variasjonen være altfor stor. Når vi forstår dette, da har vi kommet langt i arbeidet med å forstå forbedring.

Målinger i Gode pasientforløp
Målingene i Gode pasientforløp er delt inn i tre bolker. Den ene er utskrivinger som er en stor overgang. Den andre er forløpet, som i hovedsak skjer i kommunen, og det tredje handler om å bruke det vi lærer.

Sjekklister er et fantastisk verktøy for å sørge for at vi gjør det vi er enige om, og når alt er gjennomført får vi en prosentskåre. Helhetlig pasientforløp i hjemmet, HPH, er kunnskapsgrunnlaget for målepunktene i Gode pasientforløp. Hver bruker får et eget skjema, og vi krysser av om vi har gjort det vi avtalte å gjøre, eventuelt om det var riktig ikke å gjøre det.

I eksempelet under fikk personen oppleve 92 prosent av det vi var enige om å gjøre. Dette tallet er viktig for den aktuelle brukeren, men det er også viktig for å følge med på hele prosessen for alle brukere. Som målepunkt er det også lagt inn to andre verktøy, to Hva er viktig for deg?-samtaler og fire meter gangtest.


Brukerens verdier og mål
Hva er viktig for deg?-skjemaet tar utgangspunkt i det som heter pasientspesifikk funksjonsskala (PSFS). Dette er et godt verktøy, men forbedringsteamet kan også velge andre verktøy. Det handler om å innrette helsetjenestene etter brukerens verdier og mål. Hva er viktig for deg?-skjemaet er en måte å sette samtalen om målene og aktiviteter i et system. Innholdet i skjemaet må tilpasses lokalt, men det er godt dokumenterte og viktige punkter som står der nå.

Hvis man gjør disse målingene for hver bruker, så sørger man for en forbedring. Det er viktig å følge med. Bruk gjerne tavlen. Det hjelper ikke om dataene ligger arkivert i datasystemet. For å skape kunnskap må vi reflektere rundt resultatene våre. Hvor er vi i forhold til der vi ønsker å være?

Til internt bruk
Målingene vil være tett på det forbedringsteamet arbeider med og er kun egnet til å gjøre forbedringer internt. For de som deltar i forbedringsarbeidet vil det ligge et ansikt bak hvert punkt.

Målet er ikke å komme fram til noen tall. Målet er møtet mellom likeverdige eksperter. Brukeren som er ekspert på sin egen helse og sitt eget liv, og vi som kanskje er eksperter på brukerens sykdom og tjenestene helse- og omsorgstjenesten kan tilby. Det handler om samarbeidet, om å sette dette i system hver gang. Da betyr det ikke så mye hvilken skala man benytter, det handler om å følge med på resultatene og å ha en systematisk tilnærming.

I tillegg må man ha en pragmatisk holdning til det man holder på med – være løsningsorientert. En forbedring på to eller mer i Hva er viktig for deg-skjemaet er statistisk signifikant, og ikke minst har det vist seg å være praktisk nyttig for pasienten. Det er en ekte forbedring. 
 
Målepunkter for gode pasientforløp.xlsx
Hva er viktig for deg-skjema.pdf