Det viktigste er ikke å få konkrete svar, men å fokusere på prosessen som leder fram mot svaret.
Elin Rogn Nilsen

Hovedfunnene handler om møtet med helsearbeideren, mobilisering av pasientens helsefremmende evner og ressurser og møtet med det organisatoriske helsevesenet.

Rogn Nilsen er stipendiat ved Senter for omsorgsforskning Sør, Institutt for helse- og sykepleievitenskap ved Universitetet i Agder. Temaet for doktorgradsarbeidet er gode pasientforløp for eldre pasienter i kommunen. Forskningen har fulgt arbeidet i åtte kommuner i region Østre Agder som deltok i Gode pasientforløps læringsnettverk i to perioder, fra 2014 til 2015 og 2016 til 2019.

Studie nummer to – pasientenes erfaringer

Hensikten med studien var å undersøke hvordan en gruppe eldre pasienter over 65 år, nylig utskrevet fra sykehus til eget hjem, opplevde omsorgen de fikk på sykehus, i overgangen til eget hjem og etter hjemkomsten.

Forskeren spurte også om hva som var viktig i de ulike fasene av pasientforløpet. Pasientene ble intervjuet 3-4 uker etter utskrivning fra sykehus og på nytt seks måneder senere. Det ble gjennomført åtte førstegangs- og fire andregangsintervjuer.

- Mange har meninger om hva pasientene ønsker og hva som er bra for dem – da er det bedre å la dem svare selv. For å kunne gi personsentrert omsorg må vi hente inn pasientenes opplevelser og meninger og knytte dette opp mot de tjenestene vi gir, sier Elin Rogn Nilsen.

Personsentrert omsorg

Det kan være utfordrende å implementere personsentrert omsorg i praksis, selv om alle stort sett er enige om at det er viktig. Har pasienten redusert hørsel eller syn, kognitiv svikt eller dårlig språkforståelse kan det gjøre det krevende å delta i personsentrert omsorg. Pasientene kan også være usikre på hvordan de kan bidra eller hva de kan kreve.

Ulike tilnærminger er utviklet for å forbedre implementering av pasientsentrerte ideer i praksis. «Hva er viktig for deg?», som innebærer et skifte fra den mer medisinske og paternalistiske tilnærmingen «hva er i veien med deg?» mot en personsentrert, proaktiv tilnærming, er en av tilnærmingene som er drøftet opp mot funn i studien. Gjennomgangen av intervjuene viste tre hovedfunn.

Funn nr. 1: Hva er viktig i møte med den enkelte helsearbeider?

Hvordan den ansatte ser og møter sine pasienter, at de blir møtt som unike individer på lik linje med andre samfunnsborgere, er av svært stor betydning.

- Etter samtaler med flere pasienter, så jeg tydelig at enkelte helsearbeidere har en relasjonell kompetanse som gjør at pasienten føler seg trygg og ivaretatt, mens andre oppleves som mer travle. Det siste kan bidra til en følelse av stress og utrygghet.

Et viktig undertema i dette funnet var å være informert og involvert i egen pleie. Rogn Nilsen så at for enkelte pasienter var dette svært viktig, mens andre ikke hadde interesse eller ressurser nok til å delta. Det er viktig å ta hensyn til disse pasientene og å identifisere hva slike ønsker kan bunne i.

Enkelte pasienter ble forsøkt involvert, men det gjorde at de ble stresset og i blant provoserte. De forstod tydeligvis ikke hvorfor de skulle medvirke. Dette viser betydningen av at de forstår hensikten med å delta i egen behandling og omsorg.

Funn nr. 2: Mobilisere helsefremmende evner og ressurser

Rogn Nilsen fant at personlige egenskaper som påvirker mestringsevne og velvære kan virke inn både positivt og negativt. For eksempel kan besluttsomhet og stahet være bra når pasienten skal komme seg etter sykdom, men kan også gjøre det vanskelig å tilpasse seg en ny livssituasjon.

Funnene viste også at en del eldre er svært høflige, men det kan noen ganger gå over i ekstrem ydmykhet der pasienten er redd for å være til bry. Positivitet og humor kan være viktig for helsefremming, men humor kan også skjule ting som burde ha vært delt med helsepersonell eller andre. Dette er viktige aspekter helsepersonell må ha med seg.

- Vi så også på dette med eksterne ressurser som påvirker mestringsevne og velvære. Ofte handler det om fysisk mestring av hverdagen, men eksterne ressurser var også knyttet til mer eksistensielle behov som tilhørighet og meningsfullhet. Her kommer for eksempel nærområde, familie, kjæledyr og fritidsaktiviteter inn, sier Rogn Nilsen.

Hun så at det lett kunne bli konflikter i valget mellom ulike alternativer for alderdommen og dermed et behov hos pasientene for hjelp til å reflektere over valgmulighetene.

Funn nr. 3: Hva er viktig i møte med det organisatoriske helsevesenet?

En fellesnevner er det å føle seg trygg – i systemet og i overgangene. I det store og hele ble kontinuiteten av informasjonen mellom ulike helseaktører opplevd som god. På sykehuset følte pasientene seg ofte trygge og mente at de ansatte hadde god informasjon om dem. Problemer kunne oppstå hvis det stadig kom nye pleiere i hjemmetjenesten og viktig personlig informasjon måtte gjentas.

Når det gjelder organisering, så syntes de som deltok i studien at overgangene var smidige. De likte rammer og systemer, men ikke rigide systemer uten rom for fleksibilitet. Ofte var ikke fastlegen så tilgjengelig, da var hjemmesykepleien et bindeledd som tok ansvar og fulgte opp.

Relasjonelle forhold var også et tema. Mange av de eldre syntes det var krevende med fragmenterte tjenester og mange å forholde seg til, mens andre ikke syntes dette var like utfordrende.

Spørsmålet rommer også de eksistensielle behovene

Tidligere studier viser at å forstå hva som er viktig for den enkelte fungerer godt som en generell holdningsendring blant helsepersonell. Samtidig kan tilnærmingen være utfordrende for pasienter som kan ha vansker med å forstå og respondere på spørsmålet og for helsearbeidere som kan ha vansker med å få gode svar å jobbe videre med. Dette gir en stor fare for misforståelser.

Andre studier viser at spørsmålet ofte skaleres ned til fysisk mestring og knyttes til hverdagsrehabilitering. Rogn Nilsen har forståelse for at det blir gjort på denne måten, da spørsmålet kan oppfattes som vidt og upresist. Men hun påpeker at spørsmålet også skal romme de eksistensielle behovene, noe som ikke vil inngå i en slik tilnærming.

Forskeren så at man kan identifisere hva som er viktig for den enkelte uten å nødvendigvis stille det konkrete spørsmålet. Selv om de fleste informantene i studien hadde problemer med å svare direkte, oppfattet Nilsen at hun gjennom samtalene fikk et godt innblikk i hva som betydde noe for dem i deres liv og hverdag.

Det viktigste er prosessen

- Denne og andre studier viser at mange eldre ikke forstår hensikten med «hva er viktig for deg?»-spørsmålet – både selve ordlyden i setningen og meningen med tilnærmingen. Det må vi ta lærdom av i den videre utviklingen av konseptet, sier Elin Rogn Nilsen.

Forskeren konkluderer med at det viktigste ikke er å få konkrete svar, men å fokusere på prosessen som leder fram mot svaret. I tillegg viste studien at personsentrert omsorg ikke er noe som kun gjennomføres på individnivå, det må også implementeres i ledelse og organisering av helsetjenestene. Helsepersonell har også behov for mer kompetanse for å kunne arbeide mer personsentrert og helhetlig.

Rogn Nilsens første studie handlet om sykepleieres erfaringer med utvikling og bruk av sjekklister. I den tredje studien er temaet bruken av læringsnettverk og kvalitetsforbedring i helsetjenestene. Her er ledere i hjemmetjenesten intervjuet. Artikkelen fra denne studien blir snart publisert.

Les artikkelen What matters to older adults? Exploring person-centered care during and after transitions between hospital and home.