Vi blir stadig møtt med krav om innsparinger og omstilling i helse og omsorgssektoren. Etter flere år med ostehøvelmetoden ønsket vi å bli mer strategiske og langsiktige i forhold til tjenesteutviklingen i sektoren, forteller konstituert rådmann og tidligere kommunalsjef helse, omsorg og velferd i Nord-Aurdal kommune Jorun Ødegård Bjerke. 

- Vi følte vi trengte hjelp til å komme videre og få et nytt blikk på vår tjeneste. Derfor meldte vi oss på Effektiviseringsnettverk for helse og omsorg.

Kommunen har deltatt på 6 samlinger gjennom en periode på 1,5 år. Kommunens arbeidsgruppe har bestått av 4-6 ledere på helse- og omsorg. De forteller at nettverket har gitt dem en dypere kunnskap om deres tjenester gjennom sammenligning med andre kommuner, analysebistand fra KS, ved å snakke sammen i egen kommune og utveksle erfaringer med andre kommuner.

- Et sentralt aspekt i dette arbeidet er, at når vi øker kunnskapen om våre egne tjenester blir vi tryggere i dialogen med det politiske nivået, forklarer Jorun Ødegård Bjerke. -Politikere og administrasjon skal snakke samme språk og trekke i samme retning for å få til endringer. 

Gruppen vi møtte på samlingen var enige om at arbeidsmetoden i effektiviseringsnettverkene bidrar til at det jobbes faktabasert, planmessig og målrettet over tid. -Og når grunnlaget er på plass, da spiller administrasjonen samme lag som kommunestyret, avslutter Jorun Ødegård Bjerke.

Fakta

KS driver effektiviseringsnettverk på de fleste store tjenesteområdene i kommunal sektor. Kommunene bruker nettverkene til å analysere egen tjeneste gjennom relevante kostra-tall, brukerundersøkelser, medarbeiderundersøkelser og andre relevante metoder. Resultatet av 4-6 samlinger er en tjenesteanalyse. Rådmann eller kommunestyre bruker tjenesteanalysen som et solid og faktabasert beslutningsgrunnlag for fremtidige prioriteringer. Vi ser også at prosessen i seg selv gir nye perspektiver og ideer til hvordan administrasjonen kan forbedre tjenesten sin.