Utgangspunkt for Kristiansands bidrag er at Kristiansand deltar i en rekke nettverk og prosjekter sammen med Universitetet i Agder, andre universiteter og forskningsinstitutter. Andre kommuner er i en del tilfeller med i samarbeidet, både kommuner i nærheten og for eksempel andre større bykommuner. Flere ansatte i kommunen har bistilling ved UiA. Vi velger her å ta med det faste samarbeidet, og ikke alle prosjektene som inngår.

Deltakere

Det faste samarbeidet er mellom Kristiansand kommune og Universitetet i Agder. I de konkrete samarbeidsaktivitetene inngår ofte andre kommuner i Agder, men også andre kommuner i Norge.

Initiativ

Dette er et to-partssamarbeid. Kristiansand er den største kommunen i Agder, og er regional pådriver for blant annet faglig samarbeid med UiA, som er det eneste universitetet i Agder. Det er også etablert strukturert dialog med NORCE, som har en av sine baser i Kristiansand. Vi bruker ikke begrepet motorkommune, og opplever i noen sammenhenger at andre kommuner i Agder ønsker en “flatere struktur” og større jevnbyrdighet enn en hierarkisk modell med motorkommune med følgekommmuner. Dette gjelder eksempelvis forskningssamarbeid om e-helse.

Størrelse

Kristiansand har 113 000 innbyggere og utgjør mer enn 1/3 ac befolkningen i Agder. De øvrige 24 kommunene i Agder har ulike størrelser.

Forankring

Samarbeidet er forankret i felles strategi som er vedtatt både i bystyret i Kristiansand og i styret på UiA. Den er fulgt opp av handlingsplan vedtatt i formannskapet i Kristiansand og styret på UiA.

Organisering og ressurser

Samarbeidet følges opp av faste samarbeidsmøter:

  1. Samarbeidsrådet: Årlig møte mellom Kristiansand som vertskommune, utdanningsinstitusjoner og studentorganisasjoner: UiA, NLA Gimlekollen, Ansgar høgskolen, Noroff høyskolen, Fagskolen, Studentsamskipnaden i Agder, STA, Studentrådet, Agder fylkeskommune.  
  2. UiA-ledelsen møter i Formannskapet i Kristiansand kommune årlig
  3. Ordfører/kommunedirektør møter i UiA-styret annet hvert år 
  4. Ordfører/ kommunedirektør møter i dekanmøtet annet hvert år
  5. Kommunedirektør og universitetsdirektør møtes formelt hvert halvår. Ad- hoc kontakt kommer i tillegg. 
  6. Ordfører/ kommunedirektør møter rektor/universitetsdirektør møtes regelmessig hvert halvår 

Alle disse faste møtes forberedes i samarbeid av en kontaktperson fra UiA og en fra Kristiansand kommune.  Begge gjør dette som del av sine faste stillinger. Ressurser utover dette avhenger av tema som drøftes og hva det samarbeides om.

Finansiering

Det faste samarbeidet dekkes over ordinært driftsbudsjett der hver part dekker sine kostnader. Finansiering av øvrig aktivitet dekkes på ulike måter av de deltakende partene. Forskningsprosjekter dekkes ofte av eksterne kilder. Kommunalt ansatte med deltidsstilling ved UiA for lønn for deltidsstillingen fra UiA.  

Formål

Samarbeid mellom Kristiansand kommune og UiA har pågått lenge, kommunen har vært en pådriver for at høgskole og senere universitet ble etablert. Kristiansand kommune og Høgskolen i Agder inngikk i 2005 en rammeavtale for samarbeid. I oktober 2006 ble samarbeidsrådet mellom Kristiansand kommune, Høgskolen i Agder og Studentsamskipnaden i Agder konstituert. Høgskolen i Agder fikk universitetsstatus i september, 2007 og fikk navnet Universitetet i Agder. 

Økt oppmerksomhet om vertskommunens rolle og betydningen av et tettere samarbeid med utdanningsinstitusjonene førte til at det ble utarbeidet en Melding om Universitetsbyen Kristiansand, som ble vedtatt i Kristiansand bystyre og Styret for Universitetet i Agder i november 2011. Formålet med meldingen var å skape et grunnlag for samarbeid mellom universitetet og de andre høyskolene i byen og kommunen om felles langsiktige mål.  

Mål for samarbeidet ifølge vedtatt strategi:

  • Kristiansand har sterk tiltrekningskraft på motiverte studenter, kompetent arbeidskraft og virksomheter.  
  • Kristiansand har en særegen og åpen samarbeidskultur mellom universitetsmiljø, kommune og region, sykehus, næringsliv, kulturliv og frivillige organisasjoner.  
  • Det er god kontakt mellom aktørene og en måte å tenke og samhandle på som bidrar til felles styrking, økt kraft og utvikling av den enkelte aktør og av regionen.  

Kristiansand er preget av samskaping. Dette tankesettet bidrar til økt kunnskap og forståelse, gir nye perspektiver, bedre løsninger, innovasjon og drivkraft til å løse komplekse utfordringer. 

Varighet

Samarbeidet ble formelt etablert i 2005, pågår kontinuerlig og avtalene har ikke utløpsdato.

Fokus

Samarbeidet er bredt og dekker alle kommunens områder.  Samarbeidet omfatter blant annet studenttrivsel, fysisk planlegging og faglig samarbeid.  Strategien omhandler tre hovedområder:

  • Nærhet mellom universitet og by 
  • Samspill mellom universitet og samfunns- og arbeidsliv 
  • Nyskaping og gründerkultur  

Det faglige samarbeidet har følgende fokusområder:

  • Praksis for studenter, særlig på profesjonsstudiene for sykepleie, lærere, sosionomer og vernepleiere
  • Studentoppgaver på bachelor-nivå
  • Masteroppgaver
  • Samarbeid om forsknings- og utviklingsprosjekter, inkludert offentlig phd
  • Samarbeid som bidrar til erfaringsdeling, som kombistillinger, deltakelse i faglige nettverk og gjesteforelesninger

Arbeidsformer

Praksisavtaler for studenter som skal i praksis i Kristiansand kommune

Forskningsprosjekter – prosjektbasert samarbeid

Handlingsplaner

Det er vedtatt overordnet handlingsplan for universitetsbysamarbeidet. Utover dette er samarbeidet forankret i ulike samarbeidsavtaler og prosjektplaner som har sine egne mål.

Milepæler

Den overordnede vedtatt handlingsplanen følges opp av de faste samarbeidsstrukturene. De mer konkrete samarbeidsavtaler og prosjektene har egne mål, milepæler og ulike rapporteringsrutiner.

Resultater 

God kvalitet på oppfølging av studenter som har praksis i kommunen.  Det er også samarbeidet om flere utviklingsprosjekter for å få kunnskapsgrunnlag om hva som kan gi bedre praksis, for eksempel:

Fast overordnet samarbeid mellom alle Agder-kommuner, UiA, Sørlandet sykehus helseforetak (SSHF) om forskning, innovasjon og utdanning innen helse gjennom samarbeidsorganet OSO. Se mer her: https://agderfk.no/regionplan-agder-2030/regional-struktur-for-samhandling/overordnet-samarbeidsorgan-oso/Foreløpig har samarbeidet følgende prioriterte samarbeidsområder:

  • Etablering av psykologutdanning på UiA
  • UiO Campus Sør – desentralisert legeutdanning fra UiO i Agder i samarbeid med UiA
  • Modell for kommunesamarbeid om forskning – utvikling av Agder-pilot for som del av organisering av KSF
  • Simuleringsmetodikk

Regional ordning for kompetanseutvikling i barnehage og skole bidrar til forsterket samarbeid mellom UiA, Kristiansand samt andre Agder-kommuner:

Barnehage: https://krsbarnehager.blogspot.com/2021/06/regional-ordning-na-som-film.html

Flere forsknings- og utviklingsprosjekt på ulike områder, feks:

 

Kommunalt ansatte som tar doktorgrad gjennom ordningen offentlig phd. Foreløpig har vi følgende erfaringer:

  • Helseøkonomi: PhD ferdigstilt, kandidaten i arbeid som forskningsrådgiver og på vei inn i bistilling ved UiA
  • E-helse: Kandidat valgte å avbryte, men gjenopptok senere arbeidet, men da som ordinær stiendiat ved UiA.
  • Pedagogikk: PhD prosjekt i sluttfasen, forsinket pga sykdom hos kandidaten.
  • Miljø/klima: PhD prosjekt pågår, forventet ferdig 2022.
  • Musikkpedagogikk: Nylig påbegynt PhD prosjekt

Erfaringer

Det overordnede samarbeidet bør være forankret i toppledelsen i hver institusjon. Det bør legges til rette for både formell og uformell kontakt.

Løpende, fast samarbeid om for eksempel studentpraksis bør være godt koordinert fra begge parter.

Det faglige samarbeidet bør være forankret i faglig ledelse. Samarbeid om forsknings- og utviklingsprosjekt bør ikke rammes for stramt inn, men bygge på faglige relasjoner og kultur for å utvikle gode ideer sammen.

For kommunen er Offentlig PhD en kostbar løsning, der det er viktig å sikre at kandidaten blir værende i organisasjonen etter fullført grad ved å sikre relevante arbeidsoppgaver og knytte bindingstid til avtalen.