Statens bevilgninger innebærer at det vil ta mange år før alle innbyggere har tilgang til høyhastighets bredbånd der de bor og arbeider
Bjørn Arild Gram, KS' styreleder

På oppdrag fra KS har Analysys Mason undersøkt brebåndsdekningen i Norge, samt fylkeskommunenes forvaltning av den statlige støtten til bredbåndsutbygging. Fylkeskommunene er også spurt om hvilke erfaringer de har etter å ha forvaltet tildelt bredbåndsmidler for første gang.

Les rapporten her:

Lenkeblokk Icon Hvordan sikre god nok ekominfrastruktur i alle landets kommuner

Undersøkelsen viser at kommunenes prosjektsøknader om støtte til bredbåndstiltak i 2020 oversteg de tildelte midlene i det reviderte statsbudsjettet med om lag 500 millioner. For 2021 er bredbåndstilskuddet bare på 264 millioner kroner.

- Statens bevilgninger innebærer at det vil ta mange år før alle innbyggere har tilgang til høyhastighets bredbånd der de bor og arbeider, sier KS’ styreleder Bjørn Arild Gram.

Store forskjeller

Det er fortsatt store forskjeller mellom «by og land» når det gjelder høykapasitetsdekningen i Norge, selv om forskjellen har blitt mindre. I tettbygde strøk har 96 % av husstandene tilgang til høykapasitetsdekning, mens tallet er 56 % i spredtbygde strøk.

Fylkeskommunene peker på at det blir dyrere og dyrere å etablere høykapasitetsbredbånd i de gjenværende områdene. Flere gir uttrykk for at det ikke holder med årlige statlige støttebeløp tilsvarende bevilgningen på statsbudsjettet for 2021 (264 millioner kroner) dersom målet er å oppnå høykapasitetsdekning til alle i hele landet i løpet av de nærmeste årene.

Ønsker regional forankring

Kartleggingen viser også tydelige forskjeller i fylkeskommunenes forvaltning av ordningen for statlig støtte til bredbåndsutbygging. Behovet for regionale tilpasninger i bruken av de statlige bredbåndstilskuddene var en av grunnene til at forvaltningsansvaret ble flyttet fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) til fylkeskommunene.

- KS og fylkeskommunene vil samarbeide for å få på plass arenaer for erfaringsutveksling og samarbeid på dette området. Det må være regionale forskjeller, men de skal være planlagt ut fra lokale og regionale behov, sier Bjørn Arild Gram.

KS mener det er viktig for næringsutvikling og sysselsetting at fremtidige politiske mål og satsinger om bredbåndsdekning også omfatter private og offentlige virksomheter.

- Vi ser muligheter i et tett samarbeid med NHO, Abelia, IKT Norge og ekom-leverandørene, ettersom alle har mål om å styrke bredbåndsdekning og kapasitet. Alle gode krefter må samarbeide for at Norge skal bli best på digitale tjenester til innbygger og næringsliv. Uten den grunnmuren som EKOM-infrastruktur representerer får vi det ikke til, sier Gram.

Bakgrunn for undersøkelsen

Kommuner og fylkeskommuner har i flere år bekymret seg over dårlig EKOM infrastruktur, kapasitet og robusthet i nettene. I 2019 ga KS ut rapporten EKOM- infrastruktur for digitalisering av kommunal sektor

Anbefalingene i rapporten var:

  • Nettdekning og kapasitet:
    • Bredbåndsnett: Mål om dekning og kapasitet for den fremtidige bredbåndsinfrastrukturen må omfatte hele landet og hele befolkningen
    • Mobilnett: Både innendørsdekning og arealdekning må forbedres.
    • Robusthet: Bedre robusthet i både den faste og mobile ekom-infrastrukturen blir stadig viktigere.
  • Fylkeskommunene bør ta en aktiv og tydelig koordinator-/pådriverrolle for utviklingen av den regionale ekom-infrastrukturen i årene fremover.
  • God samhandling mellom kommuner, fylkeskommuner, staten og fylkesmannens beredskapsavdelinger blir viktig for å oppnå ekom-politiske mål i årene fremover.

I 2020 overtok fylkeskommunene oppgaven med å forvalte de statlige bredbåndsmidlene fra staten (Nkom). I rapporten «Hvordan sikre god nok ekominfrastruktur i alle landets kommuner?» deler fylkeskommunene erfaringer og utfordringer etter det første året som forvaltere av bredbåndsmidlene.  

- Nå kan fylkeskommunene ta en sterkere rolle som pådriver for de gode prosjektene som gir bedre bredbåndsdekning lokalt og regionalt, sier Bjørn Arild Gram. Undersøkelsen har fått fram riktig kunnskap om hvor utfordringene ligger når fylkeskommunene skal forvalte bredbåndmidlene. Dette gir KS både et godt grunnlag for dialogen med staten, og som utviklingspartner for fylkeskommunene.