Digital veiledning må forankres – ellers forvitrer tilbudet

Erfaringen er entydig: Uten politisk og administrativ forankring blir tilbudet sårbart, prosjektbasert og utilstrekkelig.

I Bergen er digital inkludering blitt en del av kommuneorganisasjonen. Det er ikke tilfeldig. Ifølge spesialrådgiver i Seksjon for digital transformasjon, Eva Hille, har Bergen kommune «jobbet mye med å forankre det digitale inkluderingsarbeidet i planverket.»

Forankringsarbeidet førte til at kommuneplanens samfunnsdel fikk tydelige formuleringer om digital inkludering. Det er ingen selvfølge til tross for at digital inkludering er forankret i lover og politiske mål på et nasjonalt nivå. Uten formell forankring i kommunen risikerer man at veiledningstilbudet blir prosjektbasert og sårbart.

Hvorfor forankring er et organisatorisk krav – ikke et valg

I presentasjonen Digital inkludering – Hvordan kan vi forankre det? understreker Hille, at digital inkludering må bygges inn i planverket, ikke stå som et sideprosjekt. Hun løfter blant annet frem klart språk, universell utforming og digital veiledning som verktøy «nødvendig for noen og bra for alle.»

«I Bergen har vi jobbet mye med å forankre det digitale inkluderingsarbeidet i planverket», forteller hun og beskriver hvordan Kommuneplanens samfunnsdel – «alle planers mor» – nå inneholder konkrete formuleringer om digital inkludering, noe Hille omtaler som et gjennombrudd: «Det er den planen som skal peke frem og vise retning for kommunen.»

Nå kan digital veiledning vanskelig nedprioriteres uten en politisk beslutning.

Digital veiledning som samfunnsoppdrag

Kommuneplanens samfunnsdel slår også fast at Bergen kommune må sikre digital inkludering «for å forhindre utenforskap og hjelpe innbyggere i alle aldre til å navigere trygt på digitale plattformer».

Dette er i tråd med den nasjonale digitaliseringsstrategien 2024–2030, hvor ambisjonen er at «Norge skal bli verdens mest digitaliserte land.»

Hille oppsummerer kjernen slik: Digital inkludering «begynner med deg, meg og oss alle.» Slik sett er digital kompetanse en likestillingsoppgave, ikke bare en servicefunksjon. Uten veiledning havner folk utenfor – og utenfor er kostbart. Både menneskelig og administrativt.

Forankring i praksis: dokumenter, budsjetter og drift

KS-artikkelen Forankre veiledningstilbudet viser hva som må til for at et tilbud skal bli varig:

• Skriv et saksfremlegg som forklarer behov, målgruppe, status og gevinster.
• Knytt veiledning til eksisterende planer og strategier – ikke opprett et løst prosjekt.
• Sørg for at tiltaket ligger i budsjettet, med forutsigbare midler.
• Bruk nasjonale føringer som digitaliseringsstrategien og handlingsplanen for inkludering i et digitalt samfunn for å vise at digital veiledning ikke er en ekstra-service, men forventet og nødvendig.

Dette sammenfaller direkte med Hilles poeng: det er først når digital inkludering ligger i samfunnsdelen og sektorplanene at kommunen kan bære ansvaret over tid.

Å møte innbyggerne der de er

Innbyggerservice i Bergen er et konkret eksempel på digital veiledning i Bergen kommune. Et fysisk servicetorg, åpent hver ukedag og med rundt 80 daglige besøkende.

Her blir digital veiledning ikke «prosjekt», men en del av kommunens grunnleggende infrastruktur. Et slikt tilbud krever:

• ansatte med riktig veilednings- og fagkompetanse
• kartlegging av målgrupper
• samspill mellom interne aktører og frivillighet
• en organisatorisk beslutning om at dette er en permanent tjeneste

Uten forankring slike tilbud forsvinne når prosjekter avsluttes eller nøkkelpersoner slutter.

Forankring og sikkerhet over tid

Spesialrådgiver Eva er stolt over å ha fått digital inkludering inn i Kommuneplanen samfunnsdel.

«Det er vi veldig glade for at vi har fått til», sier hun. Et stort skritt mot en kommune der digital veiledning ikke bare et periodisk tilbud, men et langsiktig ansvar overfor alle innbyggere.