Omstillingsbehovet i sektoren er stort og økende. Det er begrenset tilgang på økonomiske og kompetanse- og personellmessige ressurser. Nye utfordringer, dilemma og økt tempo og kompleksitet, krever nye måter å tenke og lede på. De raske endringene i samfunnet gjør at kommuner og fylkeskommuner må omstille, finne nye måter å løse samfunnsoppdraget på, og utvikle kostnadseffektive tjenester tilpasset innbyggernes behov.

Det betyr at vi ikke kan løse vår tids største samfunnsutfordringer ved å gjøre mer av det samme. For å finne nye bærekraftige løsninger er det nødvendig at vi tør å gå utenfor komfortsonen og tilrettelegge for eksperimentering, nytenkning og innovasjon.

Noen ganger vil vi gjøre feil og ikke få de resultatene vi håpet på, men det gir oss samtidig gode muligheter til læring og forbedring.

For å få til dette trenger vi ledere som viser tillit og støtter medarbeiderne sine gjennom å legge til rette for å utforske, teste, justere og utvikle nye løsninger på tvers av faggrenser, tjenesteområder og forvaltningsnivåer i samhandling med andre aktører.

Noen utfordringer er for store for den enkelte kommune å løse alene. Erfaring viser at det å søke nye former for samhandling med andre aktører, bidrar til å utvikle en innovasjons- og læringskultur. Å ta i bruk ny teknologi og nye digitale løsninger er gode virkemidler for å våge seg inn på ukjente spor, og etablere nye arbeidsmåter. Å våge å utfordre det bestående er helt nødvendig for kommunale ledere i dag for å finne nye løsninger på komplekse oppgaver.

Ledere har en viktig rolle i å fremme innovasjon. Folkevalgte må gi nødvendig handlingsrom og etterspørre nye løsninger.  Administrative ledere må definere utviklingsbehov sammen med andre, og etterspørre og verdsette nye ideer og arbeidsmetoder. Et eksempel er å gjøre anskaffelser mer funksjonsbaserte (behovs-/problembaserte), slik at vi åpner for innovative løsninger. Et annet eksempel er budsjettering som legger til rette for at oppgaver kan løses på tvers av tjenesteområder.

Nye utfordringer krever nye løsninger. Å bruke tid på å utforske innbyggernes og næringslivets behov gir større innsikt i endrede behov og gjør det lettere å se nye muligheter i hverdagen.

For at ledere og medarbeidere skal våge å utfordre det bestående, er det avgjørende at de opplever psykologisk trygghet og en kultur som verdsetter nyskaping og gir rom for utprøving og å ta risiko. Like viktig er en organisasjonsstruktur som fanger opp ideer aktivt og smidig, og sikrer at de gode ideene blir videreutviklet.

Kommunesektoren trenger også regionale og nasjonale arenaer for eksperimentering som gir systemer for læring, skalering og implementering. Det krever en systematisk tilnærming slik at vi slipper å gjenta de samme feilene eller finne opp varianter av den samme forbedringen. Et eksempel er Regjeringens forsøksordning for kommuner og fylkeskommuner.

Den økte omstillingstakten i arbeidslivet gjør at ledere i større grad må våge å initiere og lede mer dyptgående omstillinger. Det kan oppleves som inspirerende, men også utfordrende å skape trygghet, motivasjon og oppslutning for endring, når nye oppgaver kommer til og deler av arbeidsoppgaver faller bort. I noen tilfeller må medarbeidere omstilles til andre oppgaver/jobber eller står i fare for å bli overtallige. Eksempler på kommuner som jobber aktivt med omstilling er Stavanger, Lillestrøm og Bærum.  

Spørsmål til refleksjon

Å våge, for å utfordre det bestående

  • Er vi rigget for å tilpasse oss endrede innbyggerbehov med færre ressurser?
  • Hvordan skaper vi en kultur der det er akseptert å utfordre de etablerte måtene å løse oppgavene på?
  • Hva er mest utfordrende i vår virksomhet for å få til endring?
  • Hvordan håndterer vi motstand og konflikter i vår virksomhet?

Å våge for å være i forkant og unngå stagnasjon

  • Hvordan gir vi rom for eksperimentering og for at noe av og til går feil?
  • Hva blir medarbeidere og ledere anerkjent for i det daglige arbeidet?

Referanser:
Psykologisk trygghet er Dutton, J (2003/2009, Energize your Workplace. Jossey-Bass
(Arne Carlsen viser til henne når han snaker om skapende motstand og psykologisk trygghet, også Øyvind Kvalnes når han snakker om yttringsklima, kanskje også vise til han under samhandling