Å samhandle

Kommuner og fylkeskommuner har store kontaktflater og samhandler med mange aktører.

Samhandling er avgjørende for å finne de nye løsningene som kan bidra til å skape en bærekraftig velferd og samfunnsutvikling.

Å samhandle i denne sammenhengen handler om hvordan ulike ressurser og fag kan fungere sammen i et positivt spill for å etablere nye nettverk og samspillsarenaer på tvers av fag, strukturer, stat, kommune og private aktører. Samhandling er gjensidig forpliktende.

Samarbeid kan defineres som handlingen å jobbe sammen med andre for å oppnå felles mål.

Forskning viser at samhandling på tvers av etablerte skillelinjer krever at vi er tydelige når det gjelder felles hensikt, felles spilleregler og felles ressurser. Da trenger vi ikke å detaljstyre samhandlingen, den kan i stor grad være selvorganisert. Samhandling fungerer best når den bygger på tillit, åpenhet og likeverd mellom personene. Det kan handle om å våge, ta risiko, eksperimentere, lære og dele kompetanse for å oppnå et felles mål.

Ved gjensidig forpliktende samhandling kan man oppnå:

1. Økt produktivitet: Når mennesker jobber sammen, kan de dele oppgaver basert på hver enkelt sine styrker, noe som ofte fører til mer effektiv oppgaveløsning og bedre resultater. Her kan en også tenke samarbeid og samhandling mellom kommuner.
2. Bedre problemløsning: Flere hoder tenker bedre enn ett. Samhandling gir rom for ulike perspektiver og ideer, noe som kan føre til mer kreative og effektive løsninger.
3. Styrkede relasjoner: Gjennom samhandling bygger man tillit, forståelse og ansvarliggjøring mellom ulike aktører og kolleger, noe som kan gi bedre arbeidsmiljø og øke trivselen.
4. Læring og utvikling: Når ulike aktører jobber sammen, lærer man av hverandre. Dette kan bidra til personlig og faglig utvikling, men også bidra til å utvikle nye løsninger på tvers av kommuner og andre aktører
5. Felles måloppnåelse: Samhandling gjør det lettere å nå felles mål, da alle jobber mot samme retning og støtter hverandre underveis.

For å samarbeide effektivt er det viktig å ha klare definisjoner og avtaler om roller, åpen kommunikasjon, enighet om mål, og gjensidig respekt. Samarbeid handler også om å avgi makt og at du må være raus for å oppnå felles mål. I tillegg krever det forståelse for hverandres kultur. Det å skape et åpent og trygt ytringsklima vil være avgjørende for å bidra til at kulturen støtter opp om både samhandling og samarbeid på tvers av fag og organisering.

Samskaping beskriver også et perspektiv på hvordan vi kan jobbe sammen for å løse samfunnsutfordringene. Samskaping handler om å identifisere utfordringer sammen med dem det gjelder, for så å velge eller designe en løsning og skape den sammen. Gjennom samskaping hvor innbyggerne betraktes som kompetente mennesker og eksperter på eget liv, kan kommunen endre sin rolle.

Hvis vi legger samskaping til grunn som styringsfilosofi, vil det utfordre alle rollene i en kommune eller fylkeskommune. Vi bør justere rollene som både folkevalgt, leder, tillitsvalgt, medarbeider, bruker og innbygger når vi legger et slikt perspektiv til grunn. Kommunens oppgave er ikke først og fremst å føre innbyggerne gjennom livet, men å gjøre mulig et godt liv basert på egenverd, mestring og aktiv bruk av egne ressurser. Alle må bidra mer dersom vi skal opprettholde velferden vår, og redusere forventningsgapet.

Et godt samarbeid med tillitsvalgte er også en forutsetning for å lykkes med omstilling og innovasjon. Gode relasjoner og tidlig involvering av tillitsvalgte i omstillingsarbeidet kan gi kraft til prosessene.

Vellykket samhandling forutsetter at vi er enige om felles ambisjoner og har tillit til at de andre deltakerne bidrar med sitt for å innfri de felles målene. Vi utvikler og mobiliserer kompetanse i økende grad rundt oppgaver som krever tett samhandling, og sentralt er å utnytte at vi har forskjellige erfaringer og kunnskap.

Forskning viser at følgende egenskaper er viktige for ledere for å kunne etablere samhandling og bygge nettverk med nye aktører:

• Lederne må være tydelige på retning og verdier,
• Lederne må forstå medarbeidernes behov for å ha autonomi, oppleve mestring, og være kreative og myndiggjort i jobben.
• Lederne må være bevisst det relasjonelle i samhandlingen, hvordan de skaper likeverdighet, energi og kvalitet i relasjoner.
• Lederne må skape åpenhet og nysgjerrighet og gi mot til å ignorere tradisjonelle strukturer, grenser og siloer for samhandling.

Hvordan kan vi være gode rollemodeller for god samhandling? Og hvordan skaper vi kvalitet og energi i relasjoner?

Kommunikasjon: Vær tydelig og åpen i din kommunikasjon. Lytt aktivt til andre og sørg for at alle føler seg hørt.

1. Empati: Prøv å forstå andres perspektiver og vis omtanke. Dette bygger tillit og styrker relasjoner.
2. Felles mål: Sørg for at alle er enige om målene og forstår sin rolle i å nå dem. Dette skaper en følelse av fellesskap og retning.
3. Fleksibilitet: Vær åpen for andres ideer og vær villig til å tilpasse deg endringer. Fleksibilitet gjør det lettere å finne gode løsninger sammen.
4. Tilbakemeldinger: Gi og motta konstruktiv tilbakemelding. Dette hjelper alle med å forbedre seg og bidrar til en mer produktiv samhandling.
5. Tillit: Bygg tillit ved å være pålitelig og ærlig. Tillit er grunnlaget for effektiv samhandling.

Se seminaret «Smart og smidig samhandling» som vi gjennomførte på Arendalsuka: