Hvordan gjøre det umulige mulig for våre innbyggere?

Inger Hegna, kommunedirektør Aurskog- Høland

Hva er effektiv og god ledelse? Faglig påfyll fra professor Øyvind Martinsen og refleksjoner fra Aurskog- Høland kommune ved kommunedirektør Inger Hegna.

Ferdigheter innen mestringsorientert ledelse/ oppgaveorientering/relasjonsorientering og endringsorientering blir viktig. Hvordan kan du være en god rollemodell som leder og gjøre det umulige mulig?

Det finnes mye forskning og kunnskap om ledelse. Vi vet derfor mye om hva som virker, og hva som kjennetegner gode ledere. Tiden vi lever i, er preget av uforutsigbarhet og store omstillinger – da blir ledelse viktig for å skape trygghet, involvere og benytte kompetansen til medarbeidere for å finne nye og kreative løsninger i samspill med omgivelsene og nye aktører.

God og effektiv ledelse har tre hoveddimensjoner, endringsorientering, relasjonsorientering og oppgaveorientering Øyvind Martinsen, BI

For å lykkes er det avgjørende at ledere på alle nivå utøver en positiv påvirkning på medarbeiderne slik at alle jobber i samme retning for å oppnå organisasjonens mål. I tillegg vil det være av betydning at ledere på strategisk nivå ser og forstår samhandlingsutfordringene som oppstår i grenseflatene mellom stat og kommune, og tar medansvar for å bidra til helhet og sammenheng med innbyggerne i sentrum.  

Ledelse lærer du mens du leder  

Ledelse lærer du gjennom å praktisere som leder uavhengig av ledernivå. Det forutsetter en evne til å reflektere over din egen lederrolle. Det innebærer å reflektere over praksis når du handler, og å ta kunnskapen fra bøkene, teste den ut i praksis og forme den ut ifra din erfaring. Det forutsetter at du har selvinnsikt, altså bevissthet om og forståelse av hvordan du påvirker medarbeiderne gjennom din adferd og kommunikasjon.

I tillegg vil det være nyttig å reflektere sammen med lederkolleger og medarbeidere. Ledelse handler om å skape gode relasjoner, gode team og effektive ledergrupper som bidrar til å gjennomføre omstillinger for å nå resultatene. Effektive ledergrupper har et klart formål, bruker tid på de riktige sakene og har medlemmer som fyller de ulike rollene på en god måte for å utnytte mangfoldet og perspektivene i gruppen.

I tiden vi lever i, må ledere gå inn i nye og utfordrende lederoppgaver. Ledere som tar det komplekse og kaotiske på alvor, godtar at hverdagen innebærer å forholde seg til sammensatte, uoversiktlige og dynamiske omgivelser. Det betyr at ledere må tilpasse seg skiftende omgivelser og ivareta tilsynelatende motstridende oppgaver, de må stille krav og gi støtte, og de må både gi og ta ansvar.

Ledere må lære av andre fag og sektorområder, be om og tilby hjelp og stille seg åpne og sårbare for å gjøre ting på nye måter. Det handler om å avgi makt i samspill med andre og nye aktører. Da blir gode relasjoner og evne til å skape tillit avgjørende for resultatene.

Behov for helhet og sammenheng

Kompleksiteten i samfunnet har blitt større, og det er behov for å tenke helhet og sammenheng i utvikling av tjenestene. Det kan handle om å finne en god balanse mellom drift og utvikling og legge til rette for å eksperimentere mer. Det er behov for at ledere ser utover egen enhet og egen kommune, tenker ressursmobilisering og samfunnsutvikling og skaper arenaer for eksperimentering.  

Det handler om å finne ressursene du kan spille på lag med for å få til mer utvikling på tvers av ulike skillelinjer. Hvordan kan vi for eksempel i grensesnittet mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten skape velferd på tvers, uavhengig av finansierings- og styringsformer og med innbyggerne i sentrum?

Det krever smidighet og fleksibilitet når vi skal mobilisere ressurser på tvers av virksomheter. Det kan også utfordre tradisjonell organisering med hierarkier og faste strukturer. For at ulike aktører med ulike perspektiv skal lykkes med å få til god samhandling, bør vi være enige om felles spilleregler.

Vi bør erstatte faste strukturer med et sett spilleregler og verdier for samhandling, slik at vi får mobilisert felles ressurser og resultater. Det stiller nye krav til ledere. De nye kravene handler om:

  • å være nysgjerrig og kreativ og oppsøke ny kunnskap og læring
  • å ha evne til å bygge tillit på tvers av hierarkier, strukturer og fagfelt
  • å utøve nettverksledelse og kunne bygge gode relasjoner for å utvikle kunnskap og ferdigheter på tvers med nye aktører
  • å ha mot til å utforske nye muligheter sammen med medarbeiderne og skape lærende organisasjoner

Mestringsorientert ledelse – et perspektiv på ledelse

De viktigste oppgavene du som leder gjør, er å legge til rette for at medarbeiderne mestrer jobben sin – derav navnet mestringsorientert ledelse. Mestringsorientert ledelse er en forutsetning for å lykkes med omstilling. Det er ikke en standardisert type adferd, men et adferdsmønster som bidrar til god ledelse.

Innholdet i mestringsorientert ledelse er:

  • retning
  • mening
  • individuell oppmerksomhet

Retning innebærer å kommunisere tydelige mål, forventninger og resultater til medarbeiderne. Det handler om struktur og organisering og å være tydelig på rolleklarhet – rollen til hver enkelt medarbeider må være klart definert og i tråd med kompetanseprofilen til medarbeideren. 

Mening innebærer å gi mål og virkemidler et innhold, slik at arbeidsoppgavene er motiverende og meningsfylte. Mestringsorienterte ledere er ofte gode til å inspirere, engasjere og skape felles innsats. De har et bevisst forhold til språket de bruker, og velger positive og motiverende ord og uttrykk.

Individuell oppmerksomhet er å vise interesse overfor hver enkelt medarbeider og tilby støtte og hjelp dersom det er nødvendig. Mestringsorienterte ledere er opptatt av å bygge mestringstro og gi handlingsrom og mestringsopplevelser gjennom bruk av kompetanse.



Mestringsorientert ledelse består av ti faktorer som spiller sammen og er kjerneelementene i god ledelse. Du kan lese mer på www.10faktor.no

Mestringsorientert ledelse

Som leder i en folkevalgt styrt organisasjon beveger du deg i et terreng med ulike roller, relasjoner og oppgaver som krever ulike ferdigheter. Hvilke ferdigheter som kreves av deg som leder, er avhengig av hvilken situasjon og relasjon du står i. Det er derfor viktig at du er bevisst dine sterke og mindre sterke sider som leder, og hvilke ferdigheter du trenger å trene på.

Framtredende forskning mener at god ledelse bør inneholde elementene som er illustrert i modellen under.

Modellen kan benyttes som et verktøy for personlig utvikling som leder, eller som utgangspunkt for organisasjonens lederutvikling. Mestringsorientert ledelse er grunnstammen i god ledelse. Der sirklene i modellen berører hverandre, utøver vi mestringsorientert ledelse.

Oppgaveorientering: Det handler om å sette mål, å være god på styring og struktur og forstå betydningen av god styring etter mål og rammer, å ha gode rapporteringssystemer og å følge opp resultater. Det betyr å identifisere og formulere mål sammen med medarbeiderne, kommunisere beslutninger, sikre kompetanse i oppgaveløsningen og følge opp framgang i arbeidet. Det handler også om å kunne ta opp avvik med den enkelte dersom det er nødvendig. Alle mål som angår den enkelte, bør være konkrete og spesifikke.

Oppgaveorientering: refleksjonsspørsmål

  • Er dine medarbeidere dyktige til å formulere egne mål?
  • Den enkeltes mål bør være konkrete, spesifikke og mulige å nå innenfor de rammene vi har – er de det?
  • Hvordan jobber du for at målene og rammene for virksomheten skal være kjent for medarbeiderne dine?
  • Hvordan kan du sikre en god balanse mellom administrasjon og ledelse?

Relasjonsorientering: Det handler om å skape tillit gjennom å utvikle gode relasjoner til dem som skal gjøre jobben. Videre handler det om å legge til rette for at den enkelte kan bli enda flinkere i å utføre arbeidsoppgavene sine og i å samhandle med kolleger og brukere. Mulige konsekvenser av dette er at du ser medarbeiderne dine, at de opplever å få støtte og omsorg fra deg, og at du kjenner medarbeidernes kompetanse, gir tilstrekkelig autonomi og forstår deres behov og interesser.

Tillit forutsetter tydelig rolleavklaring, og vi skaper og viser tillit gjennom konkrete handlinger og holdninger. Samsvar mellom ord og handling gjør at personer oppnår tillit. 

Relasjonsorientering: refleksjonsspørsmål

  • Hva gjør du for å skape tillit og gode relasjoner til dine medarbeidere?
  • Hvordan gir du konstruktive tilbakemeldinger?
  • Hvordan legger du til rette for den enkeltes utvikling i jobben?
  • Hvordan gir du anerkjennelse til dine medarbeidere?

Endringsorientering: Det handler om hvordan organisasjonen kan tilpasse seg utfordringene, og om muligheter og å være et skritt foran. Det handler også om hvordan du som leder kan utfordre den enkeltes opplevelse av å ha en meningsfylt jobb. Det er helt avgjørende for å lykkes at du er en god veiviser for nyskaping og endring. En leder som er endringsorientert, ser hvor det er behov for å skape noe nytt, og hvordan nye samarbeidsrelasjoner og kompetanser kan kobles og videreutvikles.

En viktig forutsetning for å finne nye løsninger er at du legger til rette for et mestringsklima der medarbeiderne blir oppmuntret til å utvikle og dele kompetanse og samarbeide for å oppnå gode resultater. Et mestringsklima skaper også et godt grunnlag for læring. Nytenkning krever at du legger til rette for rutiner og strukturer som støtter opp under utvikling av nye ideer, eksperimentering og nye samarbeidsformer. Å gjøre noe på nye måter kan også innebære risiko og usikkerhet. Derfor må framtidens ledere våge å jobbe under usikkerhet og endring, prøving og feiling og utvikle egne ferdigheter for å skape en kultur for innovasjon.

Endringsorientering: refleksjonsspørsmål

  • Hva gjør du for å skape en kultur preget av åpenhet, nysgjerrighet, fleksibilitet og læring?
  • Hvordan kan du kommunisere for å skape optimisme og tro på en meningsfylt framtid?
  • Hvilke ferdigheter trenger du for å stimulere til å løse oppgavene på helt nye måter?
  • Hvordan legger du til rette for utvikling og innovasjon gjennom bruk av digitale verktøy?

Når utfordringsbildet er preget av uforutsigbarhet og kompleksitet, bør ledelsen være rettet mot å etablere felles mål, dele kunnskap og ferdigheter med andre aktører, bygge tillit på tvers, utforske nye muligheter og skape lærende organisasjoner. Dette krever ledere som tilstreber å være både trygge og modige.

Politisk styring: Det som gjør lederrollen i kommunal sektor spesiell, er at den utøves innenfor de rammene som de folkevalgte setter. Dette forutsetter tillit, tydelige roller og gode relasjoner. Godt felles lederskap og samspill mellom folkevalgte og administrativ ledelse vil være helt avgjørende for å lykkes.

Den nye kommuneloven bidrar til å styrke både det folkevalgte og det administrative nivået, og den legger grunnlag for en tydeligere rolleavklaring mellom de folkevalgte og kommunedirektøren. Et godt samspill og en god rolleforståelse og rolleavklaring mellom ordfører og kommunedirektør vil også bidra til kraft i det felles lederskapet. 

Den daglige utøvelsen av arbeidsgiveransvaret for den kommunale organisasjonen er i henhold til kommuneloven overlatt til kommunedirektøren, jf. kommuneloven § 13-1,7.ledd. I den nye kommuneloven er det lovfestet at kommunedirektøren har det løpende personalansvaret. Uansett hvilket nivå du er leder på, vil rammen satt av de folkevalgte påvirke hverdagen og rollen din som leder.

Som leder har du et ansvar for å spille de folkevalgte gode. I tillegg er det ditt ansvar å iverksette politiske vedtak. I dette ligger også at det er viktig å ha oversettelseskunnskap, altså å kunne forklare, begrunne og skape motivasjon knyttet til politiske beslutninger. Som leder skal du oppnå definerte mål, framskaffe god styringsinformasjon for de folkevalgte og vise åpenhet i beslutningsprosesser.

Omgivelser: Kommunale ledere bør være i aktivt samspill med aktørene i omgivelsene for å skape velferd og samfunnsutvikling. Aktørene kan være stat, innbyggere, næringsliv, sosiale entreprenører og frivillig sektor. Lederne må forholde seg til statlige krav og styring, og i tillegg endrede krav, behov og forventninger fra innbyggerne. Den viktigste ressursen for å iverksette politiske mål er ledere og medarbeidere. Ledelse og medarbeiderskap må skje i samspill med innbyggere, brukere, pårørende, frivillighet og næringsliv.

Kultur og verdier: Kultur viser seg i måten vi ser verden på, og er viktig for å forstå adferden i en organisasjon. Organisasjonskultur er de settene av felles normer, verdier og virkelighetsoppfatninger som utvikles i en organisasjon når medlemmene samhandler med hverandre og omgivelsene, og som kommer til uttrykk i medlemmenes handlinger og holdninger.

Kulturen kan sammenlignes med en løk, og det ytterste laget er synlig og lett å se, mens det innerste laget kan ligge mer skjult i organisasjonen. Som leder er du en viktig rollemodell, derfor er det avgjørende at du lever ut organisasjonens verdier i din adferd som leder. Hvordan du utøver ditt lederskap, har betydning for arbeidsmiljøet og kulturen blant dine medarbeidere. Medarbeiderne har også et ansvar for å etterleve de verdiene som organisasjonen står for, men det vil være viktig at du som leder har en god relasjon til medarbeiderne, slik at dere har en felles forståelse for hvordan dere skal etterleve verdiene i det daglige arbeidet.  

Som leder kan du påvirke kulturen gjennom blant annet

  • hva du retter oppmerksomheten mot
  • hvordan du reagerer på kritiske hendelser
  • hvordan du forvalter de ulike rollene dine i ulike sammenhenger

Litteratur

Arnulf,J.  2020): Hva er ledelse. Universitetsforlaget, Oslo

Bang, H. Midelfart, T. Nesset (2017): Effektive ledergrupper. Gyldendal Norsk Forlag AS.

Bang, H. (2011): Organisasjonskultur. Universitetsforlaget, Oslo

Buch,R. Dysvik,A. Kuvaas,B. (2019): Produktiv motivasjon. Cappelen Damm Akademisk

Filstad, C. (2016): Organisasjonslæring. Fagbokforlaget, Bergen.

Grant, A. (2014): Gi og Ta. Oslo, Cappelen Damm AS

Irgens, E, J. ( 2011): Dynamiske og lærende organisasjoner, ledelse og utvikling i et arbeidsliv i endring. Fagbokforlaget

Jacobsen, D.I og Thorsvik,D. (2019) : Hvordan organisasjoner fungerer, 5 utgave. Fagbokforlaget.

Kirkhaug,R.( 2017): Endring, organisasjonsutvikling og læring. Universitetsforlaget, Oslo

Kuvaas, B. Dysvik,A. ( 2012): Lønnsomhet gjennommenneskelige ressurser,Bergen,Fagbokforlaget.

Lai, L. (2013): Strategisk kompetanseledelse. 3.Utgave, Bergen, Fagbokforlaget

Lai, L. (2014): Makt og påvirkningskraft, Oslo, Cappelen Damm AS

Martinsen, Ø. (2019) Perspektiv på ledelse.  Gyldendal Norsk Forslag AS

Hennestad, B.W. (2017) Endringsledelse og ledelsesendring. Universitetsforlaget, Oslo

Yukl, G. (2002): Leadership in Organizations, Englewood cliffs, NJ: Prentice Hall

KS FoU prosjekt, ( 2020): Leiarspenn og organisering, samanhengar med sjukefråvær og turnover. Norce Samfunn.

Lenkeblokk Icon Nyskapende arbeidsgivere - bokmål Lenkeblokk Icon Nyskapende arbeidsgivere - nynorsk