Det var flere faktorer som preget utfordringsbildet i kommunens omsorgstjenester. Den varslede eldrebølgen var nært forestående. I tillegg var det en knapphet på sykepleieressurser, faggruppene ble utvannet samtidig som de hadde problemer med å rekruttere helsepersonell. Dette utfordringsbildet førte til at kommunen startet med arbeidet i Tørn. 

På grunn av pandemien ble prosjektet utsatt, men er i full gang nå. Det ble først startet en pilot med en frikjøpt sykepleier i 40 prosent. Etter hvert fant de ut at dette ble for omfattende, derfor ble det omgjort til et program med ansettelse av egen programleder.

Kartleggingsarbeid på tvers av avdelinger 

Nå forteller programleder i Helse og velferd, Tonje Søfting Ringsrød, at kommunen er i gang med arbeidet på syv avdelinger på tre ulike sykehjem med langtidsplasser. Det er satt sammen arbeidsgrupper med tillitsvalgte og fagsykepleiere for å drive kartleggingsarbeidet på tvers av avdelingene.

For å få til en god start på kartleggingen, holdt programleder og rådgiver for kompetanse og rekruttering innlegg på personalmøter med bakgrunn for prosjektet. Dette har vært veldig viktig for at alle skal forstå målet og hensikten med arbeidet. Det presiseres at de som kartlegger godt får gode tiltak, og dette blir førende for hvordan de ønsker å organisere videre.

Kommunen er hele tiden på jakt etter hva som er beste praksis når det gjelder å sikre kvalitet og god utnyttelse av tilgjengelige ressurser. 

- Når prosjektene går på tvers av virksomheter lærer vi av hverandre og skaper viktige faglige nettverk. Utvalget av disse medarbeiderne er svært viktig for å lykkes, da det er de som er driverne ute i avdelingen, forteller Ringsrød.

Som programleder har Tonje hospitert på alle avdelingene, og har også deltatt i det daglige arbeidet. Dette bidrar til å binde øverste ledelse og medarbeiderne sammen.

- Jeg opplever at jeg er veldig godt mottatt i avdelingene, de får ansatte får muligheten til å fortelle om sin hverdag og jeg kan stille mange åpne spørsmål. For å skape gode resultater er det viktig at alle ansatte blir bevisst på sine rutiner, og starter å reflektere og diskutere. Da kommer det gode løsninger, sier hun.

Foto: Tonje S. Ringsrød

Fra venstre: Rådgiver Anne Magnussen Høvik og programleder Tonje Søfting Ringsrød har samarbeidet godt med arbeidet med kartlegging og ny oppgavedeling i kommunens omsorgstjenester.
Foto: Tonje S. Ringsrød

Gode og aktive diskusjoner er drivere i arbeidet

Hun understreker også at engasjement og bevisstgjøring blant ansatte er en stor gevinst. De har forstått alvoret, og ser kontinuerlig etter nye løsninger.

- Det er selvfølgelig en lang vei å gå, som krever mye arbeid og holdningsendringer. Gode og aktive diskusjoner, både de faglige og etiske, er viktige drivere i dette arbeidet. Vi har gode ansatte i arbeidsgruppene. De melder at de alltid er inspirerte når vi avslutter møtene, og dette sprer seg ut i avdelingen. Programleder og rådgiver blir også veldig inspirert.

Samtidig legger hun ikke skjul på at det har dukket opp noen overraskelser på veien. For eksempel er det et sprik mellom førende «sannheter» og det virkelige livet. Her har de sett nærmere på både kompetansegapet, samhandlingen og de strukturelle manglene i hverdagen som kan skape stress og frustrasjon.

- Sannhetene lever på alle nivåer i tjenesten. Når det gjelder langtidssykehjemmene blir det ofte sagt at pasientene har blitt mye dårligere. Når vi kartlegger finner vi at uro, demens og atferd er det som skaper store utfordringer i hverdagen. Her finner vi også et kompetansegap som blir et av innsatsområdene for kompetanseheving, forteller hun.

Retningslinjer for vaktansvarlig og sykepleierteam

For å løse utfordringene, har kommunen tatt noen strukturelle grep og er i nå gang med å utarbeide en retningslinje for vaktansvarlig på sykehjemmene. Dette er rutiner som delvis finnes fra før, men nå er rutinene sammenstilt og utarbeidet på nytt etter kartleggingen. Vaktansvarligfunksjonen skal bidra til å samle teamet om felles oppgaver, og strukturere innholdet på vakten. Det er tenkt at helsefagarbeideren skal ha denne funksjonen, siden helsefagarbeideren er til stede hele tiden på avdelingen, og derfor har best oversikt.

Sykepleieren har ofte andre oppgaver på andre avdelinger i tillegg, og det jobbes mot videre utvikling av sykepleierteam. Derfor er det naturlig å velge helsefagarbeideren til denne funksjonen. Det vil bli felles opplæring slik at alle vet hva denne rollen innebærer og sikre implementering.

- Vær nøye med å definere og repetere mål og hensikt

Sarpsborg kommune er ikke fremmed for å tenke nytt. Nå skal de også starte med undervisningsstasjoner ute i drift sammen med pasientene i perioder hvor det er mindre aktivitet. Dette viser kartleggingen helt tydelig at det er rom for.

Programlederen peker også på at samarbeidet mellom programleder og rådgiver er meget viktig. Dette gjør at prosjektet er mer robust, og ikke avhengig av en person. Ulik fagbakgrunn og tilnærming er også et godt utgangspunkt for arbeidet, nettopp fordi det skaper nye refleksjoner og diskusjoner. Hun understreker at dette er et stort stykke arbeid, og bør ledes av andre enn de som er ledere ute.

På spørsmål om hva slags suksessfaktorer som er avgjørende for dette arbeidet, peker Ringsrød på endringsvilje, motivasjon og en god kartlegging.

- Bruk «vunnet tid» til kompetanseheving og tenk nytt! Utvalget av arbeidsgruppene er viktig, så vel som samarbeidet mellom programleder og rådgiver. Det må være en motivasjon og endringsvilje blant ansatte som evner å tenke åpent og fremover. Disse er viktige «misjonærer» for kartleggingen i egen avdeling, sier hun.

Hun understreker at det er naturlig at motivasjonen og engasjementet vil forsvinne litt etter hvert, og det krever ekstra mye av ressurspersonene for å drive videre. Derfor er det viktig å være ekstra nøye med å definere og repetere mål og hensikt fra begynnelsen.

- Undervurder aldri viktigheten av en god kartlegging. Det er en god kartlegging som skaper gode løsninger, avslutter Ringsrød.