Publisert: 22.04.2020

Denne meldingen gir gode føringer for å sikre relevant kompetanse for et arbeidsliv i rask omstilling

Tor Arne Gangsø

Regjeringen la frem stortingsmeldingen om kompetansereformen Lære hele livet onsdag 22. april. I meldingen blir fylkeskommunenes helhetlige ansvar og rolle som regional kompetansepolitisk aktør spesielt fremhevet, noe KS er fornøyd med.

Norges kompetansepolitikk har vært i støpeskjeen lenge og flere råd og utvalg har jobbet, og jobber fortsatt med å gi grunnlag for å føre en operativ og strategisk kompetansepolitikk. KS har over tid kommet med flere innspill til hva som vil være viktige tiltak for å lykkes. Økt mulighet for læring gjennom hele livet står sentralt her. 
Vi viser blant annet til hovedstyresakene Kompetansepolitikk og Høring NOU 2019:12 Lærekraftig utvikling. Livslang læring for omstilling og konkurranseevne.

Sikrer relevant kompetanse

Kommuner og fylkeskommuner har et samfunnsansvar og søker å legge til rette for næringsutvikling og nye arbeidsplasser. Samtidig har sektoren arbeidsgiveransvar for egne ansatte. Som leverandør av viktige tjenester er det også viktig med kontinuerlig læring.
- Denne meldingen gir gode føringer for å sikre relevant kompetanse for et arbeidsliv i rask omstilling, sier områdedirektør for arbeidsliv i KS, Tor Arne Gangsø.  

Ansvar for regional kompetansepolitikk

Meldingen skisserer fylkeskommunenes ansvar for regional kompetansepolitikk. Dette ansvaret innebærer å kartlegge kompetansebehov, opprette møteplasser og bistå arbeidslivet i regionen med å formidle sine kompetansebehov til utdanningsinstitusjoner i regionen.

Fylkeskommunenes rolle innebærer et særskilt ansvar for at regionen får dekket sitt behov for oppdatert faglært arbeidskraft, et ansvar for karriereveiledning og et strategisk ansvar for regionenes tilgang til kompetanse. I tillegg har regjeringen forsterket fylkeskommunenes ansvar ved å gi dem et utvidet og helhetlig ansvar for aldersgruppen 16–24 år.

I forbindelse med korona-epidemien har Stortinget avsatt en del midler for å styrke og utvide mulighetene for at arbeidslivet kan bruke ledig tid til å heve sin kompetanse for å møte den økonomiske krisen.

KS er fornøyd med at nasjonal kompetansepolitisk strategi skal revideres og at arbeid med Norges kompetansebehov blir videreført gjennom Kompetansebehovutvalget. Det er avgjørende at partene fortsetter det gode samarbeidet i kompetansepolitikken. 

KS vil gjennomgå tiltakene som er skissert i meldingen og komme tilbake til innholdet i reformen.

 

Fakta

Et arbeidsliv med raske omstillinger gjør at de fleste må regne med endringer i arbeidsoppgaver og krav om å tilegne seg ny kompetanse. Dette illustreres i Kommunesektorens arbeidsgivermonitor 2019 som viser at behovet for kompetanseheving i sektoren er stort og økende.

  • For det store flertallet av kommuner og fylkeskommuner er det mest aktuelt å heve kompetansen til dagen ansatte for å dekke kompetansebehov. Hele ni av ti kommuner og fylkeskommuner melder dette.
  • I 2018 ble det brukt 4,7 milliarder kroner på etter- og videreutdanning for ansatte i kommuner og fylkeskommuner. Grove estimater tilsier at tallet i 2040 vil øke til 6,1 milliarder kroner.
  • For kommunesektoren er det spesielt tidsbruken og de direkte kostnadene som representerer de største barrierene for investeringer i kompetanse. Aller viktigst er den ansattes fravær. Det skyldes kostnader til vikarer, men også at det mange steder ikke finnes kvalifiserte vikarer.
  • Flere enn ni av ti kommuner og fylkeskommuner oppgir at det i meget eller ganske stor grad er behov for å utvikle den digitale kompetansen blant medarbeidere generelt.
  • Fire av fem kommunalsjefer for helse og omsorg opplever at medarbeidere i stor grad mangler relevant og nødvendig teknologisk/digital kompetanse. Særlig er det behov for å styrke medarbeidernes innovasjonskompetanse, grunnleggende digitale ferdigheter og evne til læring og omstilling.
  • For tre av fem kommuner medfører den teknologiske utviklingen at ansatte i helse- og omsorgssektoren får et bredere oppgavespekter enn det tradisjonelle fag- og profesjonsgrenser tilsier.
  • Les mer om KS Arbeidsgivermonitor her: https://www.ks.no/fagomrader/statistikk-og-analyse/arbeidsgivermonitoren/