Sysselsetting i kommunesektoren i tariffsammenheng

I TBU-rapportens tabell 1.1 framkommer årslønnsvekst og antall årsverk for de største forhandlingsområdene i Norge. Kommunesektoren er vist som et eget forhandlingsområde i en egen kolonne. Kommunesektoren sysselsetter i alt 513.300 ansatte som utfører 434.300 årsverk. Kommunesektoren som helhet er ikke et eget forhandlingsområde, men består av følgende forhandlingsområder: 

KS er part på arbeidsgiversiden i KS-området. KS forhandler på vegne av alle kommuner, bortsett fra Oslo kommune som er eget tariffområde. For Hovedtariffavtalen for konkurranseutsatte bedrifter (Bedriftsavtalen) og Energiavtale I og II er Samfunnsbedriftene part på arbeidsgiversiden.

KS-området er det største tariffområdet i kommunesektoren, og utgjør nesten 89 prosent av årsverkene i kommunesektoren samlet. Dette området påvirker dermed i størst grad lønnsutviklingen for kommunesektoren samlet. Likevel vil lønns- og sysselsettingsvekst i Oslo kommune, Bedriftsavtalen og energiavtalene også påvirke tallene for kommunesektoren samlet. Tabell 2 viser årslønnsvekst de siste fem årene for tariffområdene som utgjør kommunesektoren. Merk at tall for Oslo kommune ikke inngår i tabellen.

Kilde: TBU/TBSK/BEKS

Tariffavtalen for KS-området er delt inn i ulike lønnskapitler. Arbeidstakere i kapittel 4 er omfattet av sentrale lønnsforhandlinger, mens arbeidstakere i kapittel 3.4 og 5 får lønnstillegg avtalt lokalt i den enkelte kommune/fylkeskommune. Kapittel 3.4 består av ledere, mens kapittel 5 består av akademikere (f.eks. leger, advokater og ingeniører). Se her for nærmere omtale av kapittel 5. Kapittel 3 er delt inn i underkapitlene 3.4.1, 3.4.2 og 3.4.3, der kapittel 3.4.1 er kommunedirektører og kommunalsjefer, 3.4.2 er virksomhetsledere, mens 3.4.3 er fagledere, inspektører etc. Tabell 3 viser antall ansatte og årsverk fordelt på lønnskapittel i KS-området. Cirka 85 prosent av årsverkene i KS-området er i kapittel 4, og er omfattet av sentrale lønnsforhandlinger.

Lønnsveksten i KS-området vil i størst grad være påvirket av utviklingen i kapittel 4 siden den utgjør den klart største andelen av årsverkene. Derfor vil lønnsveksten i KS-området ligge tett opp til lønnsveksten i kapittel 4. Tabell 4 viser lønnsutvikling i lønnskapitlene som utgjør KS-området.

Kilde: TBSK

Kapittel 4 i KS-området er delt inn i ulike stillingsgrupper med tilhørende minimumsavlønningsnivåer. Stillingsgruppene er igjen sortert i gruppe 1 (stillinger uten krav til utdanning og fagarbeiderstillinger) og gruppe 2 (stillingsgrupper med universitets-/høyskoleutdanning), samt ledere i kapittel 4. Tabell 5 viser antall ansatte og årsverk i undergruppene av kapittel 4. 

 
Tabell 6 viser årslønnsvekst i KS-områdets kapittel 4, og for undergruppene av kapittel 4.

Kilde: TBSK

Stillingsgruppene i kapittel 4 avspeiler utdanningsnivå. Det er lik garantilønn for alle stillinger med lik utdanningslengde. Det vil eksempelvis si at det er samme garantilønn for en sykepleier med 3-årig U/H-utdanning som for en barnehagelærer, og samme garantilønn for en adjunkt med 4-årig grunnskolelærerutdanning som for en spesialsykepleier. Tabell 7 viser garantilønnsnivåene som gjelder fra 1.5.2025. Stillinger med krav om fagbrev og 2-årig fagskoleutdanning er ikke inkludert i tabellen, men garantilønn i denne stillingsgruppen var identisk med stillingsgruppen for 1-årig fagskoleutdanning.

Tabell 8 viser antall ansatte og antall årsverk i de ulike stillingsgruppene som utgjør kapittel 4. Stillingsgruppen «Fagarbeiderstillinger/ tilsv. fagarbeiderstillinger» er størst med 96.000 årsverk. Dette tilsvarer i underkant av 30 prosent| av årsverkene i kapittel 4. Merk at ledere i kapittel 4 ikke har garantilønn, slik som andre ansatte i kapittel 4 har.

Det fastsettes ikke sentral lønnsmessig differensiering innad i stillingsgruppene. Dersom de sentrale parter eksempelvis blir enige om å heve garantilønna for «Stillinger med 3-årig U/H-utdanning», vil dette berøre alle de 75.100 årsverkene i denne stillingsgruppen – både sykepleiere, vernepleiere, barnehagelærere, fysioterapeuter, ergoterapeuter, bibliotekarer m.m. Se her for hvordan sentrale lønnstillegg er fordelt mellom stillingsgruppene ved de siste fem tariffoppgjørene.

Tabell 9 viser antall ansatte og årsverk per stillingskode innenfor stillingsgruppen «Stillinger med 3-årig U/H-utdanning». Ifølge kommunesektorens arbeidsgivermonitor (pdf i eget vindu), er sykepleiere den enkeltgruppen som kommunene opplever størst utfordringer med å rekruttere. Som tabellen viser, utgjør sykepleiere i underkant av 30 prosent av årsverkene i stillingsgruppen «Stillinger med 3-årig U/H-utdanning». Derom det fra sentralt hold skulle gis et lønnstillegg rettet mot sykepleiere, ville dette også truffet de 54.300 andre årsverkene i samme stillingsgruppe. 

Stillingsgruppen «Fagarbeiderstillinger/ tilsv. fagarbeiderstillinger» er som nevnt den største stillingsgruppen med cirka 94.900 årsverk. Sammen med stillingsgruppen «Stillinger med krav om fagbrev og 1-årig fagskoleutdanning» utfører arbeidstakere på fagarbeidernivå 101.900 årsverk.  Arbeidstakere i disse stillingsgruppene jobber innenfor samtlige tjenesteområder i kommunesektoren. Tabell 10 viser hvordan årsverkene i disse stillingsgruppene fordeler seg på ulike tjenesteområder i kommunesektoren. Om lag 54 prosent jobber innen helse/omsorg, mens resten fordeler seg på de andre tjenesteområdene. 

Ifølge kommunesektoren arbeidsgivermonitor (pdf i eget vindu) er helsefagarbeidere en yrkesgruppe kommunene opplever at det er vanskelig å rekruttere. Dersom det fra sentralt hold skulle gis et lønnstillegg rettet mot helsefagarbeidere, ville dette også truffet de 46.400 årsverkene som jobber innenfor andre tjenesteområder enn helse/omsorg.  

Utvikling over tid

Tabell 11 viser utvikling i antall årsverk i de ulike tariffområdene (og kapitlene i KS-området) siden 2004. Bedriftsavtalen ble opprettet i 2014. Før det var det en sentral generell særavtale (SGS1701).

Siden 2004 har antall årsverk i KS-området økt med 39 prosent. Kapittel 4 har økt med 28 prosent, mens kapittel 3.4 og 5 har økt med henholdsvis 245 og 110 prosent. Noe av årsaken til den betydelige veksten i kapittel 3.4 skyldes opprettelsen av kapittel 3.4.3 i 2016. Mange ledere i kapittel 4 har etter dette blitt overført til kapittel 3.4.

Kilde: TBSK/PAI/BEKS

I Energiavtalene har antall årsverk sunket med 60 prosent siden 2004. I Bedriftsavtalen har antall årsverk økt jevnt siden SGS1701 ble opprettet i 2008.

Der det ikke er oppgitt annet, er tallene i denne artikkelen hentet fra KS’ PAI-register.