Tariffavtalen for KS-området er delt inn i ulike lønnskapitler. Arbeidstakere i kapittel 4 er omfattet av sentrale lønnsforhandlinger, mens arbeidstakere i kapittel 3 og 5 får lønnstillegg avtalt lokalt i den enkelte kommune/fylkeskommune. Kapittel 3 består av ledere, mens kapittel 5 består av akademikere. Det vil blant annet si leger, advokater, ingeniører, psykologer, jordmødre, tannleger, arkitekter og rådgivere.

I dette notatet sammenlignes lønnsutviklingen i kapittel 5 med lønnsutviklingen i kapittel 4 fra 2004 til 2020. I tillegg er det gjort estimater på glidningen i kapittel 5. Med glidning menes da lønnsendringer som skjer utenom de årlige lokale forhandlingene i kapittel 5.

Sammendrag

  • Siden 2004 har lønnsveksten vært høyere i kapittel 5 enn i kapittel 4 i alle år. I gjennomsnitt for perioden 2004 – 2020 har årslønnsveksten vært 0,7 prosentpoeng høyere per år i kapittel 5 enn i kapittel 4.
  • Alle stillingskodene i kapittel 5 har hatt høyere lønnsvekst enn kapittel 4 samlet fra 2004 til 2020.
  • Strukturelle forhold forklarer ikke forskjellen i lønnsvekst mellom kapittel 5 og kapittel 4.
  • Lønnstillegg ved de årlige lokale forhandlingene i kapittel 5 ligger i gjennomsnitt 0,1 til 0,2 prosentpoeng høyere enn rammen fra kapittel 4. Dersom det ikke hadde vært andre lønnsendringer i kapittel 5 enn det som blir gitt ved de årlige lokale forhandlingene, ville lønnsveksten da vært om lag 0,1 til 0,2 prosentpoeng per år høyere i kapittel 5 enn i kapittel 4.
  • Hvis man definerer lønnstillegg ved de årlige lokale forhandlingene som «tarifftillegg», går det an å estimere glidningen i kapittel 5. Med glidning menes da lønnsendringer som skjer utenom de årlige lokale forhandlingene.
  • Ulike metoder for å estimere glidning, viser at glidningen i kapittel 5 er et sted mellom 0,4 og 0,6 prosent.
  • Forskjellen i lønnsvekst mellom kapittel 5 og kapittel 4 skyldes delvis høyere tillegg gitt ved de årlige lokale forhandlingene i kapittel 5 enn det som gis sentralt i kapittel 4, men hovedsakelig at glidningen i kapittel 5 kommer i tillegg til forskjellen i lønnstillegg.

Innledning

Kapittel 3.4 og 5 ble opprettet i 2002. Siden opprettelsen har lønnsveksten vært høyere i disse kapitlene enn i kapittel 4 i så godt som alle år. I årene fra 2004 til 2020 har årslønnsveksten i snitt vært 3,6 prosent i kapittel 4, mens den har vært 4,4 prosent i kapittel 5. Det vil si en gjennomsnittlig differanse på 0,7 prosentpoeng per år. Grunnen til at 2004 er første år av analyseperioden er at kommunesektoren ikke har endret seg siden 2004. Det vil si, sykehusene er borte, og undervisningspersonell er med.

images6z7e.png

Figur 1. Årslønnsvekst i kapittel 4 og 5. Kilde: TBSK

I det følgende er datolønnsvekst, og ikke årslønnsvekst, lønnsbegrepet som benyttes for lønnsvekst. I KS-området beregnes det ikke årslønnsvekst per stillingskode, kun datolønnsvekst. For å kunne sammenligne lønnsvekst for stillingskodene med lønnsvekst for et helt lønnskapittel er derfor datolønnsvekst valgt. I noen kommuner er virkningsdato for lønnstillegg i kapittel 5 på en annen dato enn 1. mai.  For korte tidsperioder er datolønnsvekst da et mindre egnet lønnsbegrep enn årslønnsvekst for å sammenligne lønnsutvikling mellom lønnskapitler. Over flere år derimot, spiller det ingen rolle om en bruker årslønnsvekst eller datolønnsvekst som lønnsbegrep.

Sysselsetting i kapittel 5

I KS-området samlet er det nesten 447.000 ansatte som utfører 364.000 årsverk. Antall årsverk har økt fra om lag 278.000 årsverk i 2004.

I kapittel 5 er det 31.400 ansatte som utfører 28.500 årsverk. Det vil si om lag 7,8 prosent av alle årsverk i KS-området. Kapittel 5 har økt fra om lag 15.600 årsverk siden 2004. Økningen i antall årsverk var spesielt stor i 2020, da det ble overført ansatte fra Statens vegvesen til fylkeskommunene. Tabell 1 viser antall årsverk per lønnskapittel fra 2004 til 2020. Merk at en stor del av økningen i kapittel 3 skyldes at ledere i kapittel 4 og 5 er overført til kapittel 3, spesielt etter opprettelsen av kapittel 3.4.3 i 2016.  

Tabell 1.
Antall årsverk per lønnskapittel i KS-området

       

 

2004

2008

2012

2016

2020

Endring 2004 - 2020

%-vis endring 2004 - 2020

KS-området

277.712

302.491

325.801

339.469

363.880

86.168

31 %

Kapittel 3

7.598

10.706

12.685

14.733

23.746

16.148

213 %

Kapittel 4

254.421

273.356

290.820

299.679

311.637

57.216

22 %

Kapittel 5

15.693

18.429

22.295

25.056

28.497

12.804

82 %

Kilde: KS/PAI

Innenfor kapittel 5 er det flest årsverk i stillingskode «8530 – Rådgiver», med 16.500 årsverk i 2020. Dette er også den stillingskoden med sterkest økning i antall årsverk med en tredobling siden 2004. Denne stillingskoden utgjorde 57,9 prosent av alle årsverk i kapittel 5 i 2020. Dette er en økning fra 33,6 prosent i 2004. Tabell 2 viser antall årsverk per stillingskode i kapittel 5. Stillingskoder som i 2020 hadde under 100 årsverk, samt utdanningsstillinger, er slått sammen til kategorien «Andre stillinger».

Tabell 2.
Antall årsverk per stillingskode i kapittel 5.

         

Stillingskode

2004

2008

2012

2016

2020

Endring 2004 - 2020

%-vis endring 2004 - 2020

0000 ALLE STILLIGER

15.693

18.429

22.295

25.056

28.497

12.804

82 %

8001 ADVOKAT

80

100

115

160

195

115

144 %

8084 INGENIØR

3.474

3.505

3.763

4.047

4.988

1.515

44 %

8209 JORDMOR

236

245

287

335

468

232

98 %

8301 TANNLEGE

831

904

1.027

1.019

1.002

171

21 %

8451 LEDER KAP. 5

3.960

3.730

3.950

3.768

1.959

-2.001

-51 %

8470 PSYKOLOG

239

292

373

543

625

386

162 %

8527 LEGE

887

862

1.099

1.359

1.745

858

97 %

8530 RÅDGIVER

5.276

8.036

10.845

12.900

16.487

11.211

213 %

8535 ARKITEKT

292

296

346

356

374

82

28 %

9999 ANDRE STILLINGER

420

460

490

569

654

234

56 %

Kilde: KS/PAI

Stillingskode «8451 – Leder kap. 5» er den eneste stillingskoden i kapittel 5 med en nedgang i antall årsverk. Dette skyldes i hovedsak at ledere i kapittel 5 er flyttet over til kapittel 3. I 2004 utgjorde stillingskode «8451 – Leder kap. 5» 25 prosent av alle årsverk i kapittel 5. I 2020 er dette redusert til i underkant av syv prosent. Tabell 3 viser andel årsverk de ulike stillingskodene i kapittel 5 utgjør av kapittelet samlet.  

Tabell 3.
Andel årsverk stillingskodene utgjør av kapittel 5 samlet. Prosent

 

 

2004

2008

2012

2016

2020

0000 ALLE STILLIGER

100

100

100

100

100

8001 ADVOKAT

0,5

0,5

0,5

0,6

0,7

8084 INGENIØR

22,1

19,0

16,9

16,2

17,5

8209 JORDMOR

1,5

1,3

1,3

1,3

1,6

8301 TANNLEGE

5,3

4,9

4,6

4,1

3,5

8451 LEDER KAP. 5

25,2

20,2

17,7

15,0

6,9

8470 PSYKOLOG

1,5

1,6

1,7

2,2

2,2

8527 LEGE

5,7

4,7

4,9

5,4

6,1

8530 RÅDGIVER

33,6

43,6

48,6

51,5

57,9

8535 ARKITEKT

1,9

1,6

1,5

1,4

1,3

9999 ANDRE STILLINGER

2,7

2,5

2,2

2,3

2,3

Kilde: KS/PAI

Selv om det er over 31.000 ansatte i kapittel 5 samlet, er det forholdsvis få ansatte når det brytes ned på kommunenivå. Tabell 4 viser antall kommuner inndelt etter antall ansatte i kapittel 5. I 158 kommuner er det færre enn 20 ansatte i kapittel 5 i kommunen. I kun 61 kommuner er det over 100 ansatte. I kapittel 5 er det den enkelt kommune som selv beregner nøkkeltall i forbindelse med årlige lokale forhandlinger. Når det er få ansatte innenfor et lønnskapittel, vil bare små endringer i ansattmassen kunne påvirker tallene betydelig.

Tabell 4.
Antall kommuner i 2020 inndelt etter antall ansatte i kapittel 5.

0 - 10 ansatte

72

11 - 20 ansatte

86

21 - 50 ansatte

90

51 - 100 ansatte

56

Over 100 ansatte

61

Totalt

365

Kilde: KS/PAI

Gjennomsnittlig lønnsnivå i kapittel 5

Tabell 5 viser gjennomsnittlig årslønn per 1. desember per lønnskapittel. Med årslønn menes summen av grunnlønn og faste og variable tillegg utbetalt i desember, og multiplisert med 12. Overtid er ikke inkludert. Ikke overraskende er gjennomsnittslønna høyere i kapittel 3.4 og 5 enn den er i kapittel 4, siden kapittel 4 omfatter store grupper arbeidstakere med utdanning på lavere nivå. Stillinger i kapittel 4 med krav om mastergrad er derfor også inkludert. Antall årsverk i kapittel 4 med mastergrad var i 2020 i overkant av 16.000.

Tabell 5.
Gjennomsnittlig årslønn per 1. desember (Inkl. faste og variable tillegg, ikke overtid)

   

 

2004

2008

2012

2016

2020

KS-området

310.100

373.300

441.300

491.000

541.600

Kapittel 3

416.000

514.800

617.700

703.400

741.400

Kapittel 4

303.800

363.000

426.800

471.300

515.000

Kapittel 4 - Mastergrad

402.000

461.200

540.900

589.300

632.100

Kapittel 5

359.900

444.800

530.400

601.800

666.200

Kilde: KS/PAI

I 2004 var gjennomsnittslønnen i kapittel 5 seksten prosent høyere enn i KS-området samlet. Fram mot 2020 har dette økt til 23 prosent. I 2004 var gjennomsnittlig årslønn høyere for arbeidstakere i kapittel 4 med mastergrad enn i kapittel 5. Fra og med 2013 har gjennomsnittslønna i kapittel 5 vært høyere enn for kapittel 4-stillinger med mastergrad. Tabell 6 viser gjennomsnittlig årslønn i de ulike lønnskapitlene som andel av gjennomsnittlig årslønn i KS-området samlet.   

Tabell 6.
Gjennomsnittlig årslønn i prosent av gjennomsnittlig årslønn i KS-området. Per 1. desember. Prosent

 

2004

2008

2012

2016

2020

KS-området

100

100

100

100

100

Kapittel 3

134

138

140

143

137

Kapittel 4

98

97

97

96

95

Kapittel 4 – Mastergrad

130

124

123

120

117

Kapittel 5

116

119

120

123

123

Kilde: KS/PAI

Gjennomsnittlig årslønn i kapittel 5 var per desember 2020 om lag 666.200 kroner. Av stillingskodene i kapittel 5 var gjennomsnittslønnen lavest for stillingskode «8209 – Jordmor» med 609.000. Høyest gjennomsnittslønn hadde stillingskodene for advokat og lege med henholdsvis 842.100 og 963.900 kroner.

Tabell 7.
Gjennomsnittlig årslønn per 1. desember per stillingskode i kapittel 5.

 

 

2004

2008

2012

2016

2020

0000 ALLE STILLIGER

359.900

444.800

530.400

601.800

666.200

8001 ADVOKAT

429.700

535.300

659.500

763.500

842.100

8084 INGENIØR

324.800

415.200

496.900

565.500

624.500

8209 JORDMOR

331.800

406.100

483.400

547.800

609.000

8301 TANNLEGE

410.500

539.300

633.900

701.300

760.500

8451 LEDER KAP. 5

372.800

458.700

550.400

625.400

698.800

8470 PSYKOLOG

363.100

453.900

537.500

611.900

697.400

8527 LEGE

466.300

580.400

725.100

843.100

963.900

8530 RÅDGIVER

350.900

428.600

508.200

575.700

638.900

8535 ARKITEKT

360.300

459.800

544.300

605.900

671.100

9999 ANDRE STILLINGER

318.100

386.700

445.900

519.600

592.000

Kilde: KS/PAI

Lønnsvekst i kapittel 5

Tabell 8 viser datolønnsvekst (ikke årslønnsvekst) per kapittel for fem utvalgte fireårsperioder mellom 2004 og 2020, samt for hele perioden 2004 – 2020. Lønnsveksten i kapittel 5 er høyere enn i kapittel 4 og for KS-området samlet i samtlige perioder. For hele perioden 2004 – 2020 er samlet lønnsvekst over femten prosentpoeng høyere i kapittel 5 enn i kapittel 4.

Grunnen til at datolønnsveksten i kapittel 3 er lavere enn i KS-området samlet i perioden 2016 til 2020 skyldes opprettelsen av kapittel 3.4.3 i 2016. I årene etter 2016 har mange ledere i kapittel 4 blitt overført til kapittel 3.4.3. Gjennomsnittslønnen for disse var lavere enn for dem som allerede var i kapittel 3. Dette trakk lønnsveksten ned i kapittel 3 samlet. Gjennomsnittslønnen for de samme lederne var også høyere enn snittet i kapittel 4. Den samme kapittelforskyvningen trakk altså lønnsveksten ned i både kapittel 3 og i kapittel 4. For KS-området samlet derimot kan det ha trukket lønnsveksten opp. Grunnen til det er at det i noen tilfeller har fulgt med et lønnstillegg i forbindelse med kapitteloverføring. Slike kapittelforskyvninger tas høyde for ved beregning av årslønnsvekst. Det er grunnen til at årslønnsvekst i den samme perioden er høyere i kapittel 3 enn for KS-området samlet, mens det samme ikke er tilfellet ved beregning av datolønnsvekst som tabellen under viser.

Tabell 8.
Vekst i gjennomsnittlig månedsfortjeneste fra desember til desember. Prosent

 

2004-2008

2008-2012

2012-2016

2016-2020

2004-2020

KS-området

20,4

18,2

11,3

10,3

74,7

Kapittel 3

23,8

20,0

13,9

5,4

78,2

Kapittel 4

19,5

17,6

10,4

9,3

69,5

Kapittel 5

23,6

19,2

13,5

10,7

85,1

Kilde: KS/PAI

Siden kapittelforskyvninger, og ulik vekst i årsverk mellom kapitlene påvirker lønnsveksten, kan lønnsveksten for et lønnskapittel samlet gi et misvisende bilde på lønnsutviklingen til den enkelte arbeidstaker innenfor lønnskapittelet. For å få et mer helhetlig bilde på lønnsutviklingen til den enkelte arbeidstaker, kan en se på lønnsvekst for identiske ansatte.

Identiske ansatte kan defineres på mange ulike måter. Med identisk ansatt i denne sammenheng menes arbeidstakere som var i samme lønnskapittel både ved starten og slutten av en gitt periode. Effekten på lønnsveksten av forskyvninger i ansattmassen mellom kapitler, samt gjennomtrekk av ansatte, er dermed trukket ut. Med gjennomtrekk menes ansatte som enten har sluttet eller kommet til. Lønnsvekst for identiske ansatte gir dermed et mer presist bilde på lønnsutviklingen til arbeidstakere som har vært i samme lønnskapittel over flere år.

Tabell 9 viser lønnsvekst per kapittel for identiske ansatte for de samme tidsperiodene som i tabell 8. Differansen i lønnsvekst mellom kapittel 5 og kapittel 4 er over 20 prosentpoeng for hele perioden fra 2004 til 2020. I samtlige tidsperioder er differansen større målt ved lønnsvekst for identiske ansatte sammenlignet med lønnsvekst målt ved alle ansatte. Dette indikerer at høyere lønnstillegg i kapittel 5 enn i kapittel 4, og ikke strukturelle forhold, er forklaringen på forskjellen i lønnsvekst mellom kapittel 5 og kapittel 4. Strukturelle forhold er nærmere omtalt lenger ned.

Merk også forskjellen i lønnsvekst i kapittel 3 for perioden 2016 – 2020 målt ved identiske ansatte sammenlignet med alle ansatte. For identiske ansatte var lønnsveksten 14,2 prosent, mens målt ved alle ansatte var lønnsveksten 5,4 prosent. Dette viser hvor sterkt overføring av ledere fra kapittel 4 til kapittel 3.4.3 har trukket ned lønnsveksten i kapittel 3.

Tabell 9.
Vekst i gjennomsnittlig månedsfortjeneste fra desember til desember. Identiske ansatte definert som ansatte som var i samme kapittel i både start- og sluttår. Prosent

 

2004-2008

2008-2012

2012-2016

2016-2020

2004-2020

KS-området

22,5

20,5

12,8

12,0

83,5

Kapittel 3

26,4

22,3

17,0

14,2

110,7

Kapittel 4

22,2

20,4

12,5

11,9

82,3

Kapittel 5

28,0

22,1

15,9

13,5

104,9

Kilde: KS/PAI

Tabell 10 viser lønnsvekst per stillingskode i kapittel 5. Til sammenligning er også lønnsvekst i kapittel 4 med i tabellen. Med unntak av tannlegene i perioden 2016 til 2020, har lønnsveksten for samtlige stillingskoder i kapittel 5 vært høyere enn i kapittel 4. Dette gjelder for samtlige tidsperioder. Dersom det er slik at høyere lønnsvekst i kapittel 5 enn i kapittel 4 skyldes at det er vanskelig å rekruttere og beholde arbeidstakere i kapittel 5, indikerer det at det gjelder for samtlige stillingskoder i kapittel 5.

I kapittel 4 er det glidning som følge av stillingsbytter. For eksempel gjennom kompetanselønnssystemet til undervisningspersonell, eller den store andelen ufaglærte som hvert år går over i fagarbeiderstilling. Denne typen glidning forekommer ikke for en enkelt stillingskode. På tross av at tallene for kapittel 4 har glidning som følge av stillingsbytter i seg, er lønnsveksten høyere for alle stillingskodene i kapittel 5 enn den er for kapittel 4 samlet.

Tabell 10.
Vekst i gjennomsnittlig månedsfortjeneste fra desember til desember. Prosent

 

2004-2008

2008-2012

2012-2016

2016-2020

2004-2020

0000 ALLE STILLIGER

23,6

19,2

13,5

10,7

85,1

8001 ADVOKAT

24,6

23,2

15,8

10,3

96,0

8084 INGENIØR

27,8

19,7

13,8

10,4

92,3

8209 JORDMOR

22,4

19,0

13,3

11,2

83,6

8301 TANNLEGE

31,4

17,6

10,6

8,4

85,3

8451 LEDER KAP. 5

23,1

20,0

13,6

11,7

87,5

8470 PSYKOLOG

25,0

18,4

13,8

14,0

92,1

8527 LEGE

24,5

24,9

16,3

14,3

106,7

8530 RÅDGIVER

22,1

18,6

13,3

11,0

82,1

8535 ARKITEKT

27,6

18,4

11,3

10,8

86,2

9999 ANDRE STILLINGER

21,6

15,3

16,5

13,9

86,1

KAPITTEL 4

19,5

17,6

10,4

9,3

69,5

Kilde: KS/PAI

Har sammensetningseffekter påvirker lønnsveksten i kapittel 5?

Lønnsnivået i kapittel 5 samlet er påvirket av lønnstilleggene som gis i de enkelte stillingskodene som utgjør kapittel 5. I tillegg påvirker utviklingen i antall årsverk i de ulike stillingskodene det gjennomsnittlige lønnsnivået for kapittelet samlet. Dersom leger og advokater utgjør en økende andel av årsverkene trekker det lønnsnivået opp. Og motsatt dersom jordmødre utgjør en økende andel av årsverkene trekker det lønnsnivået ned. 

Som vist i tabell 8 og 9 var differansen i lønnsvekst mellom kapittel 5 og kapittel 4 større målt ved identiske ansatte sammenlignet med alle ansatte. Dette indikerer at gjennomtrekk av ansatte og forskyvninger i ansattmassen mellom lønnskapitler ikke er forklaringen på forskjellen i lønnsvekst mellom kapittel 5 og kapittel 4. Dette kan også vises ved å sammenligne registrert lønnsvekst med korrigert lønnsvekst. Men korrigert lønnsvekst menes i denne sammenheng at det fra ett år til det neste korrigeres for endring i antall årsverk per stillingskode. Hvis for eksempel andelen leger har økt, vil det trekke lønnsveksten opp. Korrigert lønnsvekst viser derimot hva lønnsveksten ville vært dersom den økte andelen leger ikke hadde vært til stedet.

Figuren under viser registrert datolønnsvekst, sammenlignet med korrigert datolønnsvekst i kapittel 5. Som det kommer fram av figuren er registrert og korrigert lønnsvekst omtrentlig lik i alle år. Den største forskjellen var i 2020 da det ble overført ansatte fra Statens Vegvesen til fylkeskommunene. Dette trakk ned lønnsveksten i kapittel 5 (men opp for KS-området samlet).

imageba39c.png

Figur 2. Datolønnsvekst i kapittel 5. Registrert datolønnsvekst, og korrigert for endret sammensetning per stillingskode. Kilde: KS/PAI

Tabell 3 viste hvor stor andel de ulike stillingskodene utgjør av kapittel 5 samlet, og hvordan dette har endret seg fra 2004 til 2020. Det er kombinasjonen av endringer i andel årsverk de ulike stillingskodene utgjør av kapittel 5, og lønnsnivået per stillingskode, som gir en sammensetningseffekt på lønnsveksten. Av stillingskodene i kapittel 5 er det i hovedsak fire stillingskoder som har hatt en sammensetningseffekt på lønnsveksten:

  • Stillingskode «8530 – Rådgiver» utgjorde 33,6 prosent av årsverkene i 2004. Fram til 2020 hadde dette økt til 57,9 prosent. Gjennomsnittslønna for rådgivere ligger under gjennomsnittet for kapittel 5. Økt andel rådgiverårsverk har trukket lønnsveksten ned i kapittel 5.
  • Stillingskode «8451 – Leder kap. 5» utgjorde 25,2 prosent av årsverkene i 2004. Fram til 2020 er dette redusert til 6,9 prosent. Gjennomsnittslønna til ledere er høyere enn snittet for kapittel 5. Redusert andel lederårsverk har trukket lønnsveksten ned i kapittel 5. Det er spesielt etter opprettelsen av kapittel 3.4.3 at lederandelen i kapittel 5 har sunket.
  • Stillingskode «8527 – Lege» utgjorde 5,7 prosent av årsverkene i 2004. I 2020 var andelen 6,1 prosent. Legenes snittlønn er betydelig høyere enn snittet for kapittel 5. Derfor har bare en mindre økning i andelen legeårsverk har trukket lønnsveksten opp.
  • Stillingskode «8084 – Ingeniør" utgjorde 22,1 prosent av årsverkene i 2004. Fram til 2020 er dette redusert til 17,5 prosent. Gjennomsnittslønn for ingeniører er lavere enn snittet for kapittel 5 samlet. Redusert andel ingeniørårsverk har derfor trukket lønnsveksten opp. (Merk: andelen ingeniørårsverk har sunket siden 2004, men har likevel økt de siste årene, noen som har trukket lønnsveksten ned i kapittel 5.)

Endringene beskrevet i kulepunktene over har hatt en sammensetningseffekt på lønnsveksten, og har trukket i begge retninger. Samlet sett for hele perioden 2004 – 2020 har sammensetningseffekter trukket lønnsveksten marginalt ned i kapittel 5. Dette er motsatt av hva tilfellet er for kapittel 4, der tilsvarende endringer i sammensetning per stillingskode har trukket lønnsveksten marginalt opp. Et stadig høyere utdanningsnivå i kapittel 4 er årsaken til dette.

Høyere lønnsvekst i kapittel 5 enn i kapittel 4 skyldes altså utelukkende høyere lønnstillegg i kapittel 5, og kan ikke forklares av sammensetningseffekter.

Selv om sammensetningseffekter ikke har påvirket lønnsveksten i kapittel 5 samlet for alle kommuner/fylkeskommuner samlet, har det likevel stor betydning i en enkelt kommune/fylkeskommune. Tabell 4 viste at det i de fleste kommuner er under 100 ansatte i kapittel 5. Når antall ansatte er så lavt, vil bare små endringer i ansattmassen kunne trekke lønnsnivået betydelig opp eller ned. Dersom for eksempel en lege blir ansatt i løpet av året, kan dette trekke lønnsveksten opp med flere prosentpoeng i en liten kommune. Å beregne lønnsvekst i en kommune med få ansatte kan altså være utfordrende fordi bare små endringer i ansattmassen kan påvirke lønnsnivået betydelig.

Tabell 11 viser antall kommuner med nøyaktig de samme ansatte i kapittel 5 to etterfølgende år. Dette tallet har vært mellom 9 og 15 de siste seks årene. Det hører med andre ord til sjeldenhetene at det er de samme ansatte to etterfølgende år. Omtrent samtlige kommuner vil derfor årlig møte på utfordringer med å beregne lønnsveksten i kapittel 5, nettopp fordi det er få ansatte og det omtrent alltid er utskiftninger av de ansatte.  

Tabell 11.
Antall kommuner med de samme ansatte i kapittel 5 to etterfølgende år.

Periode

Antall kommuner

2014-2015

13

2015-2016

11

2016-2017

11

2017-2018

11

2018-2019

15

2019-2020

9

Kilde: KS/PAI

Hvordan gis lønnstillegg i kapittel 5?

KS gjør, på oppdrag for kommunene, hvert år beregninger av årslønnsvekst, overheng og glidning for det enkelte kapittel i den enkelte kommune. I et «normalår» gjør KS slike oppdrag for om lag 70 kommuner. I 2020 derimot, ble antall oppdrag mer enn doblet som følge av den strenge føringen fra protokollteksten fra 2020-oppgjøret om at:

«Det legges til grunn at lønnsutvikling for ledere (HTA kap. 3) og arbeidstakere i HTA kap. 5 må følge de samme økonomiske rammene som for arbeidstakere i HTA kap. 4.»

I det følgende presenteres statistikk basert på oppdragene KS har gjort i årene 2018, 2019 og 2020, det vil altså si statistikk fra 2017, 2018 og 2019. Dette gir et blide på hvordan lønnsdannelsen i kapittel 5 fungerer. Det er ikke nødvendigvis slik at de kommunene KS har gjort slike beregninger for er helt representative for hele kommunesektoren. Tallene som presenteres bør derfor tolkes med varsomhet.   

Ved slike nøkkeltallsberegninger må kommunene oppgi lønnstillegg de gav ved en gitt dato foregående år. Det vil si at for å kunne beregne årslønnsvekst fra 2019 til 2020, må kommunen oppgi hva de gav i tillegg per 1. mai 2020 (eller per 1. januar for de kommunene som har det som virkningsdato). 

Tabell 12 viser gjennomsnittet av prosenttilleggene kommunene/fylkeskommunene oppga at de gav i kapittel 5 for de kommunene KS gjorde beregning for de tre siste årene. Som det går fram av tabellen ligger dette tett opp mot rammen i kapittel 4. For eksempel var anslått årslønnsvekstramme 3,2 prosent i kapittel 4 i 2019. Det uvektede gjennomsnittet av prosenttilleggene er 3,4 prosent, mens det vektede gjennomsnittet er 3,3 prosent.

Tabell 12.
Lønnstillegg kommunene KS gjorde beregning for oppgav at de ga i lønnstillegg per dato

 

2017

2018

2019

Uvektet gjennomsnitt

2,6 %

3,0 %

3,4 %

Vektet gjennomsnitt (vekt = årsverk)

2,6 %

2,9 %

3,3 %

Beregnet ramme i kapittel 4

2,4 %

2,8 %

3,2 %

Antall kommuner

71

72

185

Kilde: KS

Også i 2017 og 2018 lå disse gjennomsnittene tett opp mot årslønnsvekstrammen i kapittel 4. Dette indikerer at kommunene gir lønnstillegg i kapittel 5 som er noe høyere enn den beregnede rammen i kapittel 4. Gitt at glidningen i kapittel 5 hadde vært null prosent hvert år, og lønnstilleggene i de kommunene KS har gjort beregning for er representativ for hele kommunesektoren, ville lønnsveksten over tid blitt om lag 0,1 til 0,2 prosentpoeng høyere i kapittel 5 enn i kapittel 4. Som nevnt innledningsvis er gjennomsnittlig årslønnsvekst i kapittel 5 om lag 0,7 prosentpoeng høyere enn i kapittel 4 for årene 2004 til 2020. Den reelle forskjellen i lønnsvekst er dermed betydelig høyere enn det kun forskjellen i lønnstillegg skulle tilsi. Som nevnt er det heller ingenting som tyder på at strukturelle forhold forklarer forskjellen. Det indikerer at det er glidning i kapittel 5, altså lønnstillegg utenom de årlige lokale forhandlingene, som kommer på toppen av de 0,1 til 0,2 prosentpoengene som utgjør hovedforklaringen på forskjellen i lønnsvekst mellom kapitlene.  

Er det glidning i kapittel 5?

Ved beregning av glidning for hele KS-området samlet, og for kapittel 3 og 5 samlet, er lønnstillegg ved de årlige lokale forhandlingene i kapittel 3 og 5 definert som glidning. Fra 2004 til 2020 har glidningen i kapittel 5 vært mellom 1,2 prosent i 2020 til 5,4 prosent i 2008, jf. figur 3. Glidningen i kapittel 5 varierer fra år til år. I år med en høy frontfagsramme og en høy ramme i kapittel 4 er glidningen høy, og tilsvarende lav i år med en lav frontfagsramme og lav ramme i kapittel 4, nettopp fordi det sees hen til frontfaget og kapittel 4 ved de årlige lokale forhandlingene i kapittel 5.

imageoorxe.png

Figur 3. Lønnsglidning i kapittel 5. Kilde: TBSK

Hvis man derimot tenker seg at lønnstillegg ved de årlige lokale forhandlingene i kapittel 3.4 og 5 er «tarifftillegg», går det an å estimere den delen av glidningen i figur 3 som ikke er lønnstillegg ved de årlige lokale forhandlingene. Det vil si lønnsendringer som skjer utenom de årlige lokale forhandlingene.

Når KS gjør beregninger i kapittel 3 og 5 for kommunene, dekomponeres lønnsveksten i overheng, «tarifftillegg» og glidning. Med tarifftillegg menes da lønnstillegg gitt ved de årlige lokale forhandlingene. Det vil si at i det følgende er den delen av lønnsveksten i den enkelte kommune som ikke forklares av «tarifftillegg», definert som glidning.

Tabell 13 viser gjennomsnittet av beregnet glidning for de kommunene/fylkeskommunene som KS har gjort beregning for de siste tre årene. Et uvektet gjennomsnitt viser at glidningen de siste tre årene var mellom 0,4 og 0,5 prosent. Vektet med antall årsverk i kommunen er gjennomsnittlig glidning noe høyere i 2017, og noe lavere i 2018 og 2019.

Tabell 13.
Glidning i kapittel 5, for de kommunene KS gjorde beregning for. Glidning her definert som lønnsendringer utenom tillegg ved årlige lokale forhandlinger.

 

2017

2018

2019

Uvektet gjennomsnitt

0,5 %

0,4 %

0,5 %

Vektet gjennomsnitt (vekt = årsverk)

0,6 %

0,3 %

0,4 %

Antall kommuner

71

72

182

Kilde: KS

Dersom det kun var forskjellen i lønnstillegg som var forklaringen på forskjellen i lønnsvekst mellom kapittel 5 og kapittel 4, ville som nevnt lønnsveksten over tid vært om lag 0,1 til 0,2 prosentpoeng høyere i kapittel 5. Men i tillegg til denne forskjellen, gjør glidningen i kapittel 5 at forskjellen øker ytterligere. 

Gitt at glidningen i de kommunene KS har gjort beregninger for, er representative for hele kapittel 5, er hovedforklaringen på merlønnsveksten i kapittel 5 i forhold til kapittel 4 at glidningen i kapittel 5 kommer i tillegg til det som forklares av forskjellen i lønnstillegg ved de årlige lokale forhandlingene i kapittel 5 sammenlignet med det som gis sentralt i kapittel 4. Som nevnt er ikke de kommunene KS gjør beregning for nødvendigvis er helt representative for hele kommunesektoren. Det er med andre ord noe usikkerhet rundt disse beregningene, og resultatene bør tolkes med varsomhet.

Men en annen metode for å estimere glidningen i kapittel 5, nemlig ved å se på innrapporterte PAI-data, gir omtrent samme resultat. Glidning da altså definert som lønnsendringer utenom de årlige lokale forhandlingene.

Når det rapporteres lønnsdata til PAI, er det lønnsopplysninger per 1. desember som inngår i beregningene av nøkkeltall. Men det rapporteres også lønn per 30. april. I tillegg utfører KS årlig en spørreundersøkelse om virkningsdato for lønnstillegg i kapittel 3.4 og 5. Ut ifra opplysninger om lønn for nevnte datoer, samt opplysninger om virkningstidspunkt for lønnstillegg, går det an beregne antall arbeidstakere som har fått lønnstillegg utenom de årlige lokale forhandlingene. Tillegg utenom de årlige lokale forhandlingene er da definert som glidning. Det er tilfeller der lønnstillegg kan ha blitt gitt på et tidspunkt på året som gjør at det ikke fanges opp i PAI-statistikken. Et estimat på antall arbeidstakere som har fått lønnstillegg utenom de årlige lokale forhandlingene er dermed lavere enn det reelle antallet.

Fra 2018 til 2019 var det i overkant av 1200 arbeidstakere som fikk lønnstillegg utenom de årlige lokale forhandlingene. Dette utgjør om lag 4,3 prosent av de ansatte i kapittel 5. Fra 2018 til 2019 var datolønnsveksten 3,5 prosent i kapittel 5. Dersom tilleggene utenom de årlige lokale forhandlingene holdes utenfor, ville datolønnsveksten i kapittel 5 vært 3,2 prosent. Lønnstillegg utenom de årlige lokale forhandlingene trakk altså lønnsveksten opp med om lag 0,3 prosentpoeng. Dette er som nevnt et for lavt estimat, siden lønnstillegg kan bli gitt på datoer som ikke fanges opp i PAI-statistikken.

I alle år fra 2004 til 2020 har minst 1000 personer i kapittel 5 fått lønnstillegg utenom de årlige lokale forhandlingene. Hvor mange utover dette som ikke fanges opp av PAI-statistikken er uklart. For årene fra 2004 til 2020 gir denne metoden en glidning på mellom 0,2 og 0,5 prosent per år.

To ulike metoder for å beregne glidning, viser altså at det er betydelig glidning i kapittel 5. Noe av forklaringen på forskjellen i lønnsvekst mellom kapittel 4 og kapittel 5 ligger i at kommunene gir noe høyere tillegg ved de årlige lokale forhandlingene enn det som gis sentralt i kapittel 4. Men hovedforklaringen på forskjellen, ligger i at glidningen i kapittel 5 kommer i tillegg til lønnstilleggene ved de årlige lokale forhandlingene.