Merarbeid er definert som arbeid utover avtalt stillingsstørrelse for deltidsansatte, og som ikke er overtid. Andelen merarbeid av samlet utførte årsverk viste en nedadgående trend fra 2013 og frem til 2019, før den økte i 2020. De siste tre årene har merarbeidet igjen avtatt, både i antall årsverk og som andel av totalt utførte årsverk.  I 2023 utgjorde merarbeidet 2,9 prosent av samlet antall årsverk i kommunesektoren.

blobid12.png
Figur 1: Merarbeid i prosent av samlet antall årsverk i kommunesektoren 2005-2023

Figur 1 viser at det var en økning i merarbeid fra 2019 til 2020. Det er grunn til å tro at denne økningen i stor grad var en korona-effekt ved at det bidro til å dekke behovet for ekstra arbeidskraft. Det ser ut til at korona-effekten var til stede også i 2021, selv om merarbeidet gikk noe ned i forhold til året før. I 2022 og 2023 har omfanget av merarbeid gått klart ned. Samtidig viser statistikk over utviklingen i heltid og deltid, at andelen heltidsansatte og gjennomsnittlig avtalt stillingsstørrelse har økt hvert år fra 2014 til 2023, og da reduseres potensialet for merarbeid gradvis.  

Litt over tre fjerdedeler av alt merarbeid i kommunesektoren gjøres innen helse/pleie/omsorg, og nesten alt dette gjøres av ansatte i turnus. De turnusansatte sto for 72 prosent av alt merarbeidet i kommunesektoren i 2023. Dette tilsvarte om lag 9100 årsverk.

Ser vi på summen av avtalte årsverk og merarbeid, utgjorde merarbeidet knapt 8 prosent av samlet utførte årsverk for de turnusansatte i helse/pleie/omsorg. Andelen merarbeid for de turnusansatte har gått svakt ned de siste tre årene.  

blobid13.pngFigur 2: Antall årsverk merarbeid i kommunesektoren etter tjenesteområde. 2021-2023.

Et annet kjennetegn ved merarbeidet, er at det i stor grad utføres av yngre ansatte. Ansatte som er 30 år eller yngre, sto for 36 prosent av merarbeidet i 2023, mens de bare utførte 15 prosent av de avtalte årsverkene. Det må ses i sammenheng med at heltidsandelen er lavest i den yngste aldersgruppen, og da er potensialet for å arbeide mer enn det som er avtalt, større i denne gruppen enn i de eldre aldersgruppene. 

blobid14.png
Figur 3. Avtalte årsverk og årsverk merarbeid etter aldersgruppe, 2023. Prosent.

Fra 2022 til 2023 gikk merarbeidet totalt ned med 498 årsverk. Av dette var det en reduksjon med 454 årsverk i helse, pleie og omsorg. I denne sektoren utføres det meste av merarbeidet av ansatte i fem store stillingsgrupper. I alle disse stillingsgruppene ble merarbeidet redusert fra 2022 til 2023, og det var særlig merarbeid utført av helsefagarbeidere/hjelpepleiere og assistenter som gikk ned. Dette går frem av tabell 1. Tallene i tabellen omfatter ansatte med og uten turnus.

Stillings-kode

 

Stillings-

betegnelse

Årsverk merarbeid 2021

Årsverk merarbeid

2022

Årsverk merarbeid 2023

Endring merarb. Årsverk

2022-2023

Endring merarbeid

i prosent

2022-2023

7076

Helsefagarb./Hjelpepleier

2994

2785

2557

-228

-8,2

6572

Assistent

2952

2740

2541

-199

-7,3

6583

Pleiemedarbeider

2191

2033

2029

-4

-0,2

7174

Sykepleier

714

671

662

-9

-1,3

7517

Fagarbeider

707

660

616

-44

-6,7

 

Andre stillinger i helse/pleie/omsorg

 

1163

1093

1123

30

+2,7

 

Helse/pleie/omsorg

i alt

 

10721

 

9982

 

9527

-454

-4,5

Tabell 1: Antall årsverk merarbeid i helse, pleie og omsorg i 2021-2023. Endring 2022-2023.

Alle tall i denne artikkelen er hentet fra KS’ Pai-register.

Om rapporteringen og figur 1

Noen forhold knyttet til rapporteringen av merarbeid som påvirker tallene i figur 1:

  • Oslo kommune hadde sterk økning i antall årsverk merarbeid fra 2011 til 2012 og sterk nedgang fra 2014 til 2015.
  • Bergen kommune hadde sterk reduksjon i antall årsverk merarbeid fra 2010 til 2011. Fra 2014 til 2020 har Bergen ikke registrert merarbeid.
  • Kommunene Hamar, Løten og Stange mangler tall for 2008 og 2009, og vi har forutsatt at merarbeidet disse to årene er lik gjennomsnittet av årene 2007 og 2010.