Publisert: 02.03.2026

Stabil AKU-ledighet

Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) viser nå at ledighetstrenden siste fem måneder har vært 4,5 prosent, litt lavere enn toppen i de tre foregående månedene på 4,6 prosent. Etter å ha ligget på 4,0 prosent i nesten hele 2024, gikk ledigheten gradvis opp fra slutten av 2024 og fram til juni 2025. I det store bildet har trenden vært uendret deretter.

I gjennomsnitt har AKU-arbeidsledigheten ligget på 4,0 prosent mellom finanskrisen og pandemien. I lys av dette må ledighetsnivået det siste året betraktes som relativt høyt. Det er blant unge at ledigheten er høy i et slikt historisk perspektiv: I alderen 15-24 år lå trenden i ledigheten i januar på 13,9 prosent, mens gjennomsnittet 2010-2019 var 11,5 prosent. For aldersgruppen 25-74 år var ledigheten 2,9 prosent, 0,1 prosentpoeng høyere enn et tilsvarende gjennomsnitt.

Sysselsettingstrenden i AKU målt i personer viser nå at det har vært et fall på 0,3 prosent fra august i fjor til januar. Etter at sysselsettingen økte gjennom høsten 2024, har trenden svingt rundt et nivå litt høyere enn i januar i år. For hovedgruppen arbeidstakere (25-74) har det vært en underliggende tendens til økning de senere årene, men det har vært en marginal nedgang siste fem måneder. For unge (15-24) har sysselsettingen derimot falt 2,8 prosent etter en topp mot starten av 2025. Sysselsettingsraten for unge var i januar likevel langt høyere enn rett før pandemien. For den eldre aldersgruppen (25-74) var det derimot en marginal nedgang.

AKU-tallene for sysselsetting gjelder kun bosatte og er dermed ikke helt konsistente med nasjonalregnskapstall som inkluderer alle. Antall ikke-bosatte sysselsatte viste en sterk trendmessig vekst før pandemien, med rundt 6.000 flere sysselsatte årlig. Antall ikke-bosatte sysselsatte falt mye i starten av pandemien, for deretter å hente seg en del opp igjen fram til årsskiftet 2022/2023, men nådde aldri nivået fra rett før pandemien. De siste to og et halvt årene har endringene vært moderate, men med et beskjedent fall. I fjor økte den kortsiktige arbeidsinnvandringen fram til juli med 4.000 personer, hvoretter endringene har vært helt marginale. Endelige tall fra desember viser at det da var 5.200 færre arbeidsinnvandrere enn rett før pandemien.

Marginalt færre helt NAV-ledige

Antall helt ledige økte, men svært moderat, gjennom nesten tre og et halvt år. Dette tok slutt i desember i fjor og gjennom de tre siste månedene har det vært et beskjedent fall. Antallet på arbeidsmarkedstiltak har økt gjennom de tre siste månedene – og kan «forklare» om lag halvparten av den lille nedgangen i helt ledige. Antallet delvis ledige har falt «bitte litt» i denne perioden, og har vært svært stabil i lang tid på rundt 0,8 prosent av arbeidsstyrken.

Som andel av arbeidsstyrken har de helt ledige utgjort 2,1 prosent de tre siste månedene. Toppen i november var på 2,2 prosent, mens oppgangen startet fra et nivå høsten 2022 på 1,6 prosent. Ledighetsnivået i februar på 2,1 prosent er 0,6 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet for perioden mellom finanskrisen og pandemien. Mens NAV-ledigheten i lys av dette kan karakteriseres som relativt lav, var det motsatt altså tilfelle med AKU-ledigheten. Forskjellen består blant annet av at NAV ikke fanger opp alle unge ledige fordi de ikke har noen sterke grunner for å registrere seg hos NAV. Undersøkelser viser imidlertid at det er store forskjeller i hvordan de to statistikkene oppfatter personers status i arbeidsmarkedet: Ikke overraskende er det arbeidsledige i AKU som ikke er registrert som ledige hos NAV, men det er også registrerte ledige hos NAV som ikke oppfattes som ledige i AKU. Det siste kunne dreie seg om trygdesvindel, men nok i større grad at respondentene ikke oppgir å kunne starte en ny jobb raskt nok eller at de ikke mener det har søkt aktivt nok for å tilfredsstille AKUs krav til å oppfattes som arbeidsledig. Statistikkene kan dermed i noen grad sies å utfylle hverandre. Det er generelt ikke opplagt hvordan en i praksis skal definere en arbeidsledig.

I februar var andelen helt ledige, fortsatt klart lavest i Troms med 0,9 prosentpoeng lavere ledighet enn landsgjennomsnittet. Nordland var det eneste andre fylke med minst 0,5 prosentpoeng lavere ledighet. Ledigheten er fortsatt klart høyest i Østfold, med 0,8 prosentpoeng høyere enn landssnittet. Ledigheten i Oslo følger hakk i hel med 0,7 prosentpoeng over landsgjennomsnittet. Øvrige fylker avvek maksimalt 0,4 prosentpoeng fra landsgjennomsnittet.

Andelen helt ledige var i februar høyest innen bygg- og anleggsyrkene med 3,5 prosent. På annen plass, og eneste andre på over 3,0 prosent, ligger reiseliv og transport med 3,3 prosent. I bunn finner vi helse, pleie og omsorg, undervisning og gruppen «akademiske yrker» alle med 0,9 prosent. Ingen andre yrker ligger under 1,5 prosent.

Det er veldig få registrerte helt arbeidsledige som er under 20 år, med 1,0 prosent av arbeidsstyrken. De høyeste ledighetsratene er å finne i de neste aldersgruppene 20-24, 25-29 og 30-39, som alle ligger mellom 2,8 og 3,0 prosent, med 20-39 år høyest. Deretter faller ledigheten gradvis med alder og i den eldste gruppen, 60 år og over, var 1,3 prosent av arbeidsstyrken helt ledig i februar.

Tilgangen på ledige stillinger går litt opp og ned, og var i februar marginalt lavere enn i januar. Februar-tilgangen var 4 prosent lavere enn gjennomsnittet i 2025.

Sykefraværet gikk ned i 2025

Sykefraværet i 2025 var 6,57 prosent av avtalte dagsverk, ned fra 6,8 prosent i 2024. Nedgangen fra 2024 oppgis til 2,7 prosent (som er basert på flere desimaler enn det som er publisert). Det er det laveste sykefraværet siden 2021.

Det sesongjusterte sykefraværet økte marginalt i 4. kvartal fra kvartalet før, etter stort sett å ha falt foregående fire kvartaler. Nivået i 4. kvartal 2025 lå 0,33 prosentpoeng lavere enn i 3. kvartal 2024, og 0,65 prosentpoeng under toppen i 1. kvartal 2021.

Det egenmeldte fraværet var det samme i 2025 som året før, men lavere enn i 2022 og 2023. Nedgangen i det samlede sykefraværet i 2025 skyldes dermed utviklingen for det legemeldte fraværet.

Store forskjeller befolkningsutviklingen mellom kommuner

Gjennom fjoråret økte Norges befolkning med 33.000 personer, eller 0,59 prosent. I 2024 økte befolkningen med 0,80 prosent, mens toppen i de senere år var i 2022 med 1,17 prosent. I 128 kommuner gikk folketallet ned gjennom 2025, og av dem var nedgangen i 32 kommuner minst 1,0 prosent og i 66 kommuner var nedgangen mer en 0,5 prosent. I den andre enden var det en befolkningsvekst gjennom 2025 på minst 1,0 prosent 79 kommuner.

Det ble født 55.400 barn i 2025 som er 2,7 prosent flere enn i 2024. 200 kommuner hadde flere fødte i 2025, enn i 2024. For 75 kommuner var økningen over 10 prosent, mens det i 87 kommuner var en nedgang på minst 10 prosent.

Med unntak av pandemiåret 2021, har det ikke blitt født flere i noe år etter 2017. I SSBs siste befolkningsframskriving fra 2024 (MMM) er det en økning i antall fødte i vel ti år framover. Antall fødte i 2025 var 0,9 prosent høyere enn i framskrivingene.

Innvandringen var på 55.300 personer, en nedgang på 16 prosent fra 2024. Utvandringen var på 33.000 personer, en økning på 3,4 prosent fra 2024. Nettoinnvandringen ble da 22.300 og dermed 11.800 færre enn i 2024, som representerer en nedgang på 35 prosent.

Kraftig økning i varehandelen 

Varehandelsindeksen (VHI) - detaljhandel utenom biler – økte 1,1 prosent i januar, etter moderat fall i desember og høy vekst i november. Gjennom de siste 12 måneder har varehandelen målt på denne måten økt med 4,0 prosent, men var likevel vel 9 prosent lavere enn topp under pandemien i juli 2020.

Hvis man inkludert kjøp og reparasjon av bil, falt varehandelen med 5,4 prosent fra desember til januar. Bilkjøpene falt med nesten 40 prosent etter at grensen for moms på elbil fra nyttår stimulerte stadig mer til bilkjøp i de siste månedene av fjoråret. Bilkjøpene i januar var likevel bare vel 9 prosent lavere enn gjennomsnittet i de ni første månedene i fjor. Den samlede varehandelen økte med 3,6 prosent gjennom de 12 siste månedene.

VHI dreier seg ikke bare om husholdningenes kjøp, og en kan derfor ikke umiddelbart sette likhetstegn mellom denne utviklingen og hva som skjer med husholdningenes varekonsum. Men det er en god indikator for konsumet utenom bilkjøp og strømforbruk.

Gjeldsvekst i kommunesektoren faller

Gjeldsveksten i kommunesektoren på 12-månedersbasis var i januar 6,5 prosent, ned fra 6,7 prosent i desember. Etter å ha kommet opp i 10 prosent i juli 2024, har gjeldsveksten stort sett gått ned. Sesongjustert var veksten i januar 5,1 prosent, mens den gjennom siste halvår bare var 3,7 prosent, regnet som årlig rate. Byggekostnadsindeksen økte på 12-måndersbasis med 4,8 prosent, så på 12-månedersbasis er det fremdeles en positiv realvekst i kommunesektorens gjeld.

Gjeldsveksten i husholdningene gikk marginalt ned fra høyt nivå

12-månedersveksten for husholdningenes gjeld økte gradvis fra 3,0 prosent i mars og april 2024 til 4,5 prosent i november 2025. Etter at veksten i desember spratt opp i 4,8 prosent, kom den ned til 4,7 prosent i januar. Det er nærliggende å knytte dette til spesielt store bilkjøp i desember på grunn av endringene i momsgrensen for elbil fra nyttår. Sesongjustert økte gjelda med 4,8 prosent fra november til januar målt som årlig rate, som er den samme veksten som gjennom siste halvår. Dette kan tyde på at tendensen til økt gjeldsvekst har stoppet opp, og har stabilisert seg på et moderat nivå. Gjeldsveksten i januar var marginalt lavere enn byggekostnadsindeksen og fjorårets lønnsvekst, men høyere enn boligprisveksten. Når befolkningen samtidig øker, må gjeldsveksten kunne betraktes som svært moderat.

Svakt stigende tendens i gjeldsveksten i bedriftene

Etter mai 2024 har gjeldsveksten i bedriftene svingt rundt 2 prosent, og var i desember og januar 3,1 prosent. Sesongjusterte månedstall viser at gjeldsvekst fra november til desember var på over 12 prosent som årlig rate, mens den kom ned til 2,8 prosent i januar. Gjennom siste halvår har gjelda økt med 2,6 prosent målt som årlig rate. Det kan se ut til at det er en svak økende tendens til gjeldsveksten i bedriftene, men at den fortsatt er langt lavere enn byggekostnadsveksten.

Små endringer i rentene husholdningene står overfor

Den typiske boliglånsrenta, (flytende rente på husholdningenes totale utestående nedbetalingslån med pant i bolig) var 5,12 prosent i januar etter en nedgang på 0,03 prosentpoeng fra desember. Flytende rente på nye boliglån var i gjennomsnitt 5,07 prosent i januar, uendret fra desember.

Lange renter på nye boliglån med 3-5 års binding gikk ned 0,07 prosentpoeng til 4,94 prosent. Renta på lån med mer enn 5 års binding gikk derimot opp 0,06 prosentpoeng til 4,76 prosent.

Husholdningenes innskuddsrenter for ubundne innskudd var uendret på 2,71 prosent.

Økonomisk levekårsutvikling 2015-2023 for ulike grupper

I perioden 2015-2023 har det vært store endringer i renter og priser. Disponibel realinntekt (etter at renteutgifter på boliglån og andre boutgifter er betalt for selveiere) for husholdningene sett under ett var om lag på samme nivå i 2023 som i 2015. Husholdninger som eier egen bolig og har et lavt boliglån og de som leier hadde en bedring. Boligeierne med mye gjeld opplevede ett fall. Fallet kom etter bedring fra 2015 til 2021, og deretter en forverring i takt med økte renter til 2023 – etter pandemirelatert «null-rente». Boligeiere med mye gjeld har imidlertid fått en betydelig inflasjonsgevinst på lånet, ved at det reelt og isolert sett blir lettere å betjene gjelda når lønna bli høyere nominelt. Inflasjonsgevinsten kan sammen med avdrag betraktes som sparing. Da kan også denne gruppen tolkes som å ha hatt en beskjeden realinntektsvekst de siste årene, men med en presset likviditet.

Det er ingen klar tendens til at lavinntektshusholdninger rammes mer av «dyrtiden»: Det typiske forbruket til hushold med lav inntekt, har ikke blitt relativt dyrere sammenliknet med forbruket til hushold med middels eller høy inntekt. Samtidig er det åpenbart at sammensetningen av konsumet er forskjellig også innen samme inntektsgruppe.

Forskerne bak rapporten har også sett på hvordan subjektive vurderinger av egen økonomisk situasjon står seg mot objektive data om økonomiske forhold. Samlet sett viser de objektive indikatorene en mer positiv utvikling enn de subjektive indikatorene. Forskjellen mellom subjektive og objektive økonomiske indikatorer i perioden 2015-2023 framstår som et paradoks, og dette er et av mange tema som blir drøftet i rapporten (åpnes som pdf)

Stabil tro på egen økonomi – med en bismak

Verians/Finans Norges forventningsbarometer viser fortsatt en klar overvekt av husholdninger som forventer en bedring i egen økonomi om 12 måneder. I denne og i undersøkelsen for ett kvartal siden, er overvekten på rundt 10 prosentpoeng. Vurderingen av egen situasjon gjennom siste 12 måneder har også vært stabil med om lag like mange som forventer positiv som negativ utvikling. Dette peker egentlig i retning av at husholdningenes etterspørsel fortsatt vil bidra til at omslaget til konjunkturoppgang som vi har sett gjennom fjoråret vil fortsette. Et betydelig usikkerhetsmoment er imidlertid at det meste av undersøkelsen er tatt opp før KPI for januar ble publisert. Den var høy og ble av mange analytikere tolket som at det ikke ville bli noe av Norges Bank signaliserte rentekutt. 

Økte forventninger til lønnsveksten

Norges Banks forventningsundersøkelse viser at økonomieksperter og partene i arbeidslivet venter en årslønnsvekst i 2026 på 4,1 prosent, som er en økning på 0,2-0,3 prosentpoeng fra forrige kvartal.  Næringslivslederne venter en lønnsvekst i egen bedrift på 4,0 prosent. 0,1 prosentpoeng høyere enn sist.

Økonomiekspertene og partene i arbeidslivet venter en prisvekst om 12 måneder på 2,8-2,9 prosent om lag som sist. Husholdningene regner derimot med at prisveksten da blir 4,1 prosent. Undersøkelsen ble i sin helhet tatt opp før publiseringen av januar-KPI.

Næringslivlederne er nokså delt i synet på utviklingen i lønnsomhet i egen bedrift de neste 12 måneder. 29 prosent tror på en forbedring og litt færre tror på en forverring. Knappe 40 prosent tror på uendret lønnsomhet.

Husholdningenes forventninger til renteutviklingen spriker: 19 prosent venter høyere renter om 12 måneder, 35 prosent tror de vil falle, mens 41 prosent tror de blir uendret.

Sterkere krone – små endringer i fond og oljepris

Krona styrket seg i løpet av uka, og var fredag ettermiddag importveide (I44) 0,4 prosent sterkere enn forrige fredag og 4,7 prosent sterkere enn årsgjennomsnittet i fjor.

Oljeprisen svingte lenge mellom 69 og 72 dollar per fat, men dro opp i 73 dollar fredag ettermiddag, 1 dollar høyere fredag i forrige uke.

Verdien av oljefondet var fredag ettermiddag i 20.900 mrd. kroner, 25 mrd. kroner høyere enn sist fredag og 350 mrd. kroner lavere enn verdien ved årsskiftet.