12-månedersveksten i Konsumprisindeksen (KPI) var i januar 3,1 prosent, ned fra 3,5 prosent i desember. Den underliggende inflasjonen målt med KPI-JAE (KPI uten energivarer og reelle endringer i avgiftene) holdt seg uforandret på 2,1 prosent. Dette var litt lavere enn det de fleste hadde ventet. De reelle endringene i avgiftene bidro i å redusere prisveksten i januar med 0,1 prosentpoeng.

Energipriser endrer seg ofte mye og betydningen for folks utgifter (og dermed KPI) er stor. Ved å fjerne den direkte betydningen av det i KPI, sammen med de reelle endringene i avgiftene (altså det at avgiftene øker mer eller mindre enn KPI), kan man si at man nærmer seg «kjernen» til prisstigningen. Inflasjonsmålet til Norges Bank, som rentesettingen skal styre mot, tenkes som oftest å være 12-månedersveksten i KPI-JAE. Nå er vi nær dette målet, men Norges Bank må se lenger fram. Rentesettingen vil i svært liten grad ha betydning på inflasjonen på kort sikt. Norges Bank skal i rentesettingen også ta andre hensyn, som konjunktursituasjonen og finansiell stabilitet. Den planen Norges Bank har hatt til rentesettingen innebærer en tro på at inflasjonen vil komme litt under 2,0 prosent. Det er da disse andre hensynene som bidrar til at renta tenkes satt litt høyere enn det som strengt tatt er nødvendig mht. å nå inflasjonsmålet.

Mandag 18. februar publiseres det foreløpige anslaget for prisstigningen (KPI) i 2019 fra det Tekniske BeregningsUtvalget for inntektsoppgjørene (TBU).