Publisert: 16.02.2026

Ganske normal aktivitetsvekst i fastlandsøkonomien

Reviderte tall fra nasjonalregnskapet viser at fastlands-BNP begynte å ta seg opp fra sommeren 2024, og markert opp gjennom første halvår 2025. Gjennom andre halvår var veksten mer på det jevne. Årsgjennomsnittet i 2025 økte 1,8 prosent, som mange vil bedømme som litt over trendvekst, altså at økonomien målt med BNP er i en svak konjunkturoppgang. I gjennomsnitt per år har fastlands-BNP økt med 1,7 prosent etter 2019. I denne perioden har produksjonen i offentlig sektor i gjennomsnitt vokst 0,1 prosentpoeng lavere enn den øvrige produksjonen.

Produksjonen (egentlig bruttoproduktet) i industrien økte i 2025 med hele 4,0 prosent etter tre år med en svak vekst. Industriproduksjonen har i gjennomsnitt vokst 0,8 prosent etter 2019.

Annen vareproduksjon økte med bare 0,6 prosent i 2025, og har i snitt økt med bare 0,2 prosent etter 2019. Denne delen av næringslivet domineres av bygg og anlegg, som selv i 2025 utgjør over halvparten, mens kraftforsyning stod for en knapp tredel. Sjømat stod for nær en sjettedel. I 2025 falt produksjonen i bygg og anlegg med 2,1 prosent, og nivået var 6,5 prosent lavere enn i 2019. Øvrige næringer innen annen vareproduksjon økte klart i 2025, men har stor sett økt mindre enn fastlands-BNP i årene etter 2019. 

Produksjonen i «privat tjenesteyting» som utgjør 55 prosent av fastlands-BNP, økte 1,9 prosent i fjor, men har i snitt økt 2,5 prosent per år etter 2019.

Produksjonen i offentlig forvaltning økte 1,2 prosent i 2025, klart levere enn veksten i Fastlands-Norge. Verdiskapingen i offentlig forvaltning stod da for 24 prosent av verdiskapingen i Fastlandet, men bare 17 prosent av hele BNP. Målt i faste priser har offentlig forvaltnings andel av fastlands-BNP falt gradvis gjennom de siste 30 årene, mens andelen målt i verdi har holdt seg om lag på samme nivå i hele 30-årsperioden.  

Husholdningens etterspørsel er den viktigste drivkraften

Etter fall gjennom 2023 begynte privat konsum å ta seg opp gjennom 2024 og utviklingen har fortsatt i 2025. Som årsgjennomsnitt økte konsumet med 2,7 prosent i 2025, etter en vekst på 1,3 prosent i 2024. I 2023 falt konsumet med 1,0 prosent etter å ha vært svært høyt i de to siste årene av pandemien.

Boliginvesteringene, som også regnes som en del av husholdningenes etterspørsel, har økt litt gjennom de tre siste kvartalene av 2025, etter å ha falt hele 26 prosent fra våren 2021. Som årsgjennomsnitt falt likevel disse investeringene med 3,6 prosent i 2025, etter et fall på vel 12 prosent i 2024. Omslaget i boliginvesteringene har bidratt til omslaget til konjunkturoppgang.

Oljeinvesteringene har økt mye de fire siste årene og med en vekst på vel 8 prosent i 2025, ga de også et klart bidrag til konjunkturoppgangen. Investeringene i fastlands-næringene har derimot vært mer på det jevne, og steg med 1,9 prosent i 2025, etter et lite fall året før.  

Tradisjonell vareeksport økte også klart i 2025, med vel 6 prosent, etter god vekst også i 2023 og 2024. Utlendingers konsum i Norge (turisme) har vokst svært kraftig i disse årene, og langt mer enn vareeksporten. Men selv etter sterk vekst tilsvarte de bare 12 prosent av den tradisjonelle vareeksporten.

Til tross for kraftig vekst i etterspørselen fra forsvaret (konsum og investeringer) økte etterspørselen fra offentlig forvaltning bare med 1,2 prosent i 2025. Den sivile offentlige etterspørselen økte 0,1 prosent og har etter 1970 bare vokst mindre i det første pandemiåret. I kommunesektoren falt etterspørselen med 0,7 prosent i 2025. Konsumet i sektoren økte 0,1 prosent, mens investeringene falt med vel 5 prosent.

Den svake veksten i offentlig etterspørsel i 2025 kan oppfattes som overraskende ettersom det var en klar vekst i oljepengebruken. Hovedforklaringen er at det var en kraftig vekst i Ukraina støtten som ikke gir økt konsum eller investeringer i offentlig forvaltning i Norge. Men økonomisk konsolidering i kommunesektoren har også bidratt ved at etterspørselen har falt til tross for en kraftig økning i frie inntekter.

De refererte nasjonalregnskapstallene for 2024 og 2025 er foreløpige, og i stor grad basert på indikatorer og ikke regnskap. For å få tilgangs- og anvendelsessiden til å balansere må posten «lagerendring og statistiske avvik» reduseres i disse to årene. Det kan indikere at noen av etterspørselskomponentene ovenfor er anslått å ha økt for mye, ettersom man gjerne har bedre informasjon knyttet til produksjonen. Erfaringsmessige kan en del av tallene bli ganske kraftig revidert. 

Sysselsettingen målt i utførte timeverk har i stor grad fulgt BNP-utviklingen, mens sysselsettingen i personer blant annet også påvirkes av andelen unge som gjerne har lave stillingsbrøker og svingninger i sykefraværet. Som årsgjennomsnitt økte antall timeverk med 0,5 prosent i både 2024 og 2025, etter en vekst på bare 0,3 prosent i 2023. Veksten i antall sysselsatte var derimot hele 1,2 prosent i 2023, og 0,7 prosent i de to siste årene.

Den gjennomsnittlige årlige produktivitetsveksten i den markedsrettede delen av fastlandsøkonomien er beregnet til 1,0 prosent i perioden 2020 til 2023. I de fem siste årene før pandemien var gjennomsnittsveksten 1,1 prosent. Det publiseres ikke direkte sammenliknbare tall for senere perioder, men kan beregnes litt røft basert på publisert statistikk til 0,4 prosent i 2024 og 1,7 prosent i 2025.

Igangsettingen av boliger falt i januar

Antall igangsettingstillatelser av boliger målt i m2 falt med 18 prosent i januar, og var da klart under gjennomsnittet i fjor. Igangsettingen svinger mye, men svingningene har gjennom 2025 vært rundt en svakt stigende trend. Det er for tidlig å konkludere med at den trenden er brutt, men det er et dårlig tegn med tanke på utviklingen i boliginvesteringene.

Igangsetting av næringsbygg gikk opp i desember

Antall igangsettingstillatelser av bygg utenom boliger økte med 6 prosent i januar, og var da marginalt høyere enn gjennomsnittet i fjor. Utviklingen her svinger enda mer enn for boliger, men det kan se ut som det er rundt en svakt stigende trend.

Nytt «inflasjonssjokk»

Den underliggende inflasjonen, målt med 12-månedersveksten i konsumprisindeksen uten energivarer og reelle avgiftsendringer (KPI-JAE), økte markant i januar fra 3,2 prosent i desember til 3,4 prosent. Dette er 0,5 prosentpoeng høyere enn Norges Banks anslag fra desember. Sesongjusterte tall viser at veksten i KPI-JAE var 3,4 prosent gjennom siste halvår.

I juni 2023 var 12-måndersveksten i KPI-JAE oppe i 7,0 prosent. Etter det falt den underliggende inflasjonen i nesten halvannet år. Deretter stabiliserte veksten seg og har det siste halvannet året svingt mellom 2,7 og 3,5 prosent. Prisveksten er fremdeles i dette intervallet.

Jeg forventer at litt lavere lønnsvekst, sterkere krone og moderate prisimpulser fra utlandet vil gi en svakt nedadgående tendens i inflasjonen framover.

For hovedgruppene av leverende sektorer var det nedgang i 12-månedersveksten for norskproduserte varer og for tjenester med arbeidskraft som dominerende kostnadsfaktor. For importerte varer var prisveksten uendret, mens den økte litt for husleie og ganske klart for tjenester med andre viktige kostnadsdrivere enn lønn. Prisveksten for importerte varer og tjenester med arbeidskraft som dominerende kostnadsfaktor var lavere enn for alle varer, mens de øvrige var høyere.

12-månedersveksten i konsumprisindeksen i alt (KPI) gikk opp 0,4 prosentpoeng fra desember, til 3,6 prosent i januar. Prisveksten og utviklingen i den er nokså forskjellig mellom ulike produktgrupper. Av de 12 hovedgruppene gikk prisveksten fra desember til januar opp i syv, ned i fire mens en var uendret. 12-månedersveksten var klart høyest for forsikring mm. med 8,5 prosent. Klart lavest lå «andre varer og tjenester med -1,8 prosent, men «informasjon og kommunikasjon» og «klær og skotøy» lå også svært lavt med klart under 1,0 prosent. Møbler mm. er den siste av de 12 som lå under inflasjonsmålet med 1,7 prosent.

Tekniske endringer i KPI

Konsumprisindeksen har justert vektene kraftig, og endret på basisår (2025 = 100). Det siste betyr at en del prisvekstrater for tidligere år vil endres med 0,1 prosentpoeng pga. en annen avrunding. De offisielle prisvekstratene for tidligere perioder er imidlertid de «gamle tallene». Den største vektendringer gjelder husleie – hvor vekten er økt med fra vel 22 til nesten 30 prosent. De fleste andre vektendringer innebærer en lavere vekt. Det er også endringer i grupperinger av varer og tjenester.   

Renteutsiktene og inflasjonen

Økningen i inflasjon har ført til en lang kø av sjeføkonomer som avlyser rentekuttene Norges Bank signaliserte i desember. Inflasjonsøkningen trekker klart i retning av at sentralbankens iver etter å kutte renter reduseres. Men det er ikke første gang vi har fått et «inflasjonssjokk». I fjor økte inflasjonsraten med minst like mye som nå fire måneder, men sjokkene ble stort sett reversert. Av og til er det forhold som kan betraktes som litt tilfeldige som trekker KPI-JAE opp, og som reverseres litt senere. Den senere tids styrking av krona er et moment som i hvert fall om en tid kan bidra til lavere prisvekst, og som også vil dempe lønnsomheten i konkurranseutsattvirksomhet og dermed dempe lønnsveksten i hele økonomien.

Et bekymringsfullt forhold er den store økningen av vekten til husleie, ettersom husleiene for tiden øker noe mer enn KPI, og høyere renter i seg selv kan øke husleiene. Denne endringen vil dermed i seg selv redusere rentas evne til å dempe prisveksten. Norges Bank skal også legge vekt på utviklingen i sysselsetting, produksjon og arbeidsledighet, men har nå klart mest fokus på inflasjonen. Jeg vil konkludere med at det vil være dristig å satse mye på at renta faktisk vil reduseres i år, selv om jeg fortsatt tror det vil komme kutt.

Byggekostnadene økte klart i januar – bekymringsfullt for kommunesektorens kostnadsutvikling

Byggekostnadsindeksen økte 0,8 prosent i januar og det brakte 12-månederveksten opp fra 4,3 prosent i desember til 4,6 prosent. Materialprisene økte også med 0,8 prosent, mens arbeidskraftskostnadene ikke innarbeides i statistikken før i februarindeksen (hver tredje måned). Øvrige kostnadsfaktorer gis det ikke tall for i månedstallene, men de (blant annet maskinleie) må tilsammen åpenbart ha økt med mer enn 0,8 prosent.

Denne kostnadsveksten er bekymringsfull høy, både med tanke på utviklingen i boliginvesteringene, men ikke minst med tanke på den kommunale deflatoren. I NB26 ble veksten i den kommunale deflatoren i 2026 anslått å øke med 3,5 prosent, og KPI-veksten med 2,2 prosent og den underliggende inflasjonen (KPI-JAE) med 2,5 prosent. TBU for inntektsoppgjørene anslår nå prisveksten 0,6-0,8 prosentpoeng høyere. Hvis vi legger til grunn at den rene prisdelen i et rimelig deflator-anslaget vil øke i takt med KPI-JAE, vil det heve den samlede deflatorveksten med 0,25 prosentpoeng. I tillegg ligger det an til at spotprisene på kraft vil bli klart høyere i 2026 enn i 2025, noe som neppe i like stor grad var forutsett i utarbeidingen av nasjonalbudsjettet. Uten strømstøtte og Norges pris påvirker kraftprisene kommuneøkonomien på en helt annen måte og kraftigere enn husholdningene, og i 2026 kan fortegnet bli forskjellig. Byggekostnadene reflekteres ikke i KPI og de har en tendens til å øke klart mer enn KPI-JAE. Forskjellen i 12-måndersveksten i januar mellom KPI-JAE og byggekostnadsindeksen var 1,4 prosentpoeng, som er mer enn vanlig. Både elektristetsprisutviklingen og byggekostnadene kan sammen med en generelt høyere prisvekst se ut til å kunne øke den rene prisdelen av den kommunale deflatoren klart mer enn lagt til grunn i NB26.

Lavere investeringer i tre viktige næringer til sammen i 2026

SSBs investeringsundersøkelse indikerer nå en moderat volumnedgang i industriinvesteringene i 2026. For kraftforsyning peker pilene motsatt vei, mot en kraftig oppgang i 2026.

Oljeinvesteringene ligger an til å falle markert i 2026, men kanskje øke igjen i 2027. Investeringsundersøkelsen og metodene jeg bruker for å tolke dem, innebærer at det er en markert usikkerhet knyttet til konklusjonene. Jeg legger til grunn at anslagene bommer som de i gjennomsnitt har gjort i de siste 23 årene. Anslagene oppgis også i løpende kroner, mens jeg rapporterer volumvekst. 

Investeringsnedgangen i olje kan se ut å bli så stor at summen av investeringene i de tre viktige næringene, nå ligger an til å falle fra 2025 til 2026.

TBU: Industrien bommet på ramma

Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) la fram sin første foreløpige rapport på fredag. Den endelige rapporten før årets inntektsoppgjør kommer 11.mars.

Årslønnsveksten i de største forhandlingsområdene samlet i 2025 var 4,8 prosent. Årslønnsveksten i industrien var hele 5,1 prosent, mens frontfagsramma var 4,4 prosent. Ramma er et anslag fra NHO i forståelse med LO på hva årslønnsveksten i NHOs industribedrifter vil bli, etter at tariffoppgjøret er ferdig. Anslaget gjelder både arbeidere og funksjonærer. Funksjonærene utgjør en større del av lønnsmassen enn arbeiderne fordi de har et høyere lønnsnivå. Lønna deres bestemmes ikke i det sentrale tariffoppgjøret og er derfor vanskelig å anslå, og også arbeidergruppenes lønn er i stor grad bestemt i lokale forhandlinger. Sammensetningseffekter, ved at andelen funksjonærer har økt, og uregelmessige tillegg på grunn høy aktivitet i noen næringer, bidro til å heve lønnsveksten i industrien.

Årslønnsveksten var 4,6 prosent i kommunesektoren, 4,8 prosent i staten, 4,5 prosent i Spekter-bedrifter utenom helseforetakene, 4,3 prosent i helseforetakene og 4,4 prosent i Virke-bedrifter i varehandelen.

Utvalget anslår at veksten i konsumprisindeksen blir 3,0 prosent i 2026. Prognosen vil bli revidert til den endelige rapporten. Dersom kronekursen holder seg på torsdagens nivå, – vil det isolert sett redusere prisprognosen med 0,3 prosentpoeng til 2,7 prosent. Fjorårets prognose på 2,7 prosent undervurderte prisveksten med 0,4 prosent. Det tilsvarte om lag effekten av at elektrisitetsprisveksten ble undervurdert. De siste anslagene fra SSB og Norges Bank på prisveksten i 2026 var om lag 0,5 prosentpoeng lavere enn TBUs anslag. Årsaken til at inflasjonsprognosen har kommet opp fra anslagene som ble gitt før jul i fjor, ligger nok dels i den høye inflasjonsobservasjonen i januar og dels i utsikter til høyere elektrisitetspriser. Styrkingen av krona trekker i motsatt retning, og akkurat nå kan den altså se ut til å kunne dempe prisveksten ytterligere.  

Utvalget kan med litt velvillighet tolkes slik at de regner med at veksten i norsk økonomi vil fortsette, men at ledigheten neppe vil endres mye.

Utvalget peker på at lønnskostnadsandelen i norsk industri ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall var 74,7 prosent i 2025, 1,9 prosentpoeng lavere enn i 2024. Til sammenligning har gjennomsnittet de siste 20 årene vært rundt 79 prosent.

Det er riktignok vanlig med store revisjoner i disse tallene, men dette tyder på at lønnsomheten i den konkurranseutsatte industrien samlet sett var god i 2025. Dette taler isolert sett for en relativt høy lønnsvekst også i 2026. Lønnskostnadsandelene har vært klart lavere enn sine historiske gjennomsnitt også i de foregående tre årene, noe som må kunne tas til inntekt for at det ikke er press i arbeidsmarkedet eller pris-lønns-spiraler som nå forklarer den relativt høye lønnsveksten, men god lønnsomhet.

Her er hele rapporten (pdf - åpner i eget vindu)
Her er pressemeldingen (åpner i eget vindu)

Sentralbanksjefens årstale

Det var ikke så mye nytt og overraskende Ida Wolden Bache kom med på torsdag. Hun ser for seg at den moderate oppgangen i økonomien fortsetter, og at kjøpekraften til husholdningene stiger videre. Prisveksten har blitt høyere enn det Norges Bank har anslått, og hun vil få inflasjonen tilbake til målet og renta er virkemiddelet. Det betyr ikke nødvendigvis at renta skal opp, men at rente skal forbli såpass høy at den kan bidra til å få inflasjonen ned.

En nyhet var at Norges Bank etter hvert vil komme med referater av diskusjonen i den pengepolitiske komiteen i form av anonymiserte sammendrag.

Sterkere krone - redusert fond og uendret oljepris

Krona har siden midten av desember stort sett styrket seg, og importveide (I44) styrket den seg 1,3 prosent gjennom siste uke. Krona var fredag 3,8 prosent sterkere enn årsgjennomsnittet i 2025.

Oljeprisen har gjennom denne uka svingt mellom 67 og 71 dollar per fat, og endte fredag ettermiddag på 68 dollar, det samme som i forrige uke.

Verdien av oljefondet var fredag ettermiddag i 20.600 mrd. kroner, 200 mrd. kroner lavere enn sist fredag og 650 mrd. kroner lavere enn verdien ved årsskiftet.