Uke 52 og 1: Fortsatt høy AKU-arbeidsledighet

Moderate endringer i arbeidsledigheten ifølge Arbeidskraftsundersøkelsen

Arbeidskraftsundersøkelsen viser nå at ledighetstrenden de siste tre månedene har vært 4,5 prosent, litt lavere enn toppen i de tre foregående månedene på 4,6 prosent.

Trenden i arbeidsledigheten lå nesten hele 2024 på 4,0 prosent, som også er gjennomsnittet mellom finanskrisen og pandemien. Fra slutten av 2024 og frem til juni, steg ledigheten gradvis, men den har i stor grad stabilisert seg de siste seks månedene. Tendensen til økt arbeidsledighet gjennom inneværende år gjelder først og fremst unge i alderen 15–24 år, hvor ledigheten har økt med 1,9 prosentpoeng. For resten av arbeidsstyrken, 25–74 år, er økningen kun 0,2 prosentpoeng.

Sysselsettingen målt i personer gjennom Arbeidskraftsundersøkelsen har svingt litt rundt en stigende trend siden sommeren 2022. Gjennom det siste året har trenden i sysselsettingen imidlertid bare økt med 0,1 prosent. Sysselsettingen har dermed økt mindre enn befolkningen i arbeidsdyktig alder. Det er derfor en klar tendens til fall i sysselsettingsraten, først og fremst blant unge (15–24 år). Sammenlignet med rett før pandemien, er imidlertid sysselsettingsraten for de unge klart høyere, mens for de øvrige (25–74 år) ligger den på samme nivå.

Tallene fra Arbeidskraftsundersøkelsen for sysselsetting gjelder kun bosatte og er dermed ikke helt konsistente med nasjonalregnskapstall som inkluderer alle. Antall ikke-bosatte sysselsatte viste en sterk trendmessig vekst før pandemien, med rundt 6 000 flere sysselsatte årlig. Antallet falt mye i starten av pandemien, men hentet seg delvis inn igjen frem til årsskiftet 2022/2023, uten å nå nivået fra rett før pandemien. I de siste to og et halvt årene har endringene vært små. I november 2025 ser det ut til å ha vært om lag 3 250 flere ikke-bosatte sysselsatte enn i desember i fjor, men 5 600 færre enn rett før pandemien.

Kraftig økning i varehandelen

Varehandelsindeksen – detaljhandel utenom biler – økte i november med 1,3 prosent og var da hele 5 prosent høyere enn november 2024. Etter markant vekst gjennom andre halvår 2024 og langt inn i 2025, gikk varehandelen litt ned etter juli, inntil den kraftige økningen i november. Som årsgjennomsnitt kommer varehandelsindeksen til å øke med rundt 3 prosent i 2025. Dette er vesentlig mer enn trendveksten i økonomien og innebærer at denne delen av etterspørselen, som forventet, vil bidra til konjunkturoppgang.

Varehandelsindeksen dreier seg ikke bare om husholdningenes kjøp, og man kan derfor ikke umiddelbart sette likhetstegn mellom denne utviklingen og husholdningenes varekonsum. Men det er en god indikator for konsumet utenom bilkjøp og strømforbruk.

Lavere gjeldsvekst i kommunesektoren

Gjeldsveksten i kommunesektoren på 12-månedersbasis falt i november til 6,7 prosent, det laveste nivået på to år. Gjeldsveksten er høyere enn veksten i byggekostnadsindeksen, som er på rundt 4,5 prosent. Med svak økonomi i mange kommuner er det nærliggende å tro at egenfinansieringen av investeringer er lav, og kanskje at den faller. I så fall trenger ikke en gjeldsvekst høyere enn prisveksten å bety at volumet av investeringene øker.

I juni var gjeldsveksten oppe i 8,7 prosent. Sesongjusterte tall viser at det var høy vekst i gjelden gjennom første halvår, på hele 12 prosent målt som årlig rate. I de fem månedene etterpå har veksten kommet ned i bare 1,5 prosent, fortsatt som årlig rate.

Gjeldsveksten i husholdningene langsomt opp

12-månedersveksten for husholdningenes gjeld økte gradvis fra 3,0 prosent i mars og april 2024 til 4,5 prosent i november. Gjeldsveksten er dermed ganske lik veksten i byggekostnader og lønninger, men samtidig øker befolkningen. I lys av dette fremstår ikke gjeldsveksten som særlig høy.

Sesongjusterte tall viser at veksten har vært høy så langt gjennom andre halvår, 6 prosent som årlig rate. Gjennom november økte gjelden med 6,4 prosent. Utviklingen er i tråd med at veksten i husholdningenes etterspørsel fortsetter å ta seg opp, slik «alle» venter.

Etter mai 2024 har gjeldsveksten i bedriftene svingt rundt 2 prosent, og var i november 1,8 prosent. Dette er langt lavere enn inflasjonen og indikerer isolert sett en svak volummessig utvikling i bedriftsinvesteringene. Sesongjusterte månedstall viser at gjeldsnivået har falt gjennom de fem siste månedene, men også at det tok seg litt opp i november til 2,6 prosent som årlig rate. Det er imidlertid ingen holdepunkter for å tro at dette representerer et skifte til høyere gjeldsvekst.

Små endringer i importveid kronekurs – klare forskjeller mellom valutaer i 2025

Den importveide kronekursen styrket seg 0,5 prosent frem til nyttårsaften. Kronen var da 0,2 prosent svakere enn årsgjennomsnittet i 2025, som igjen var 0,6 prosent sterkere enn årsgjennomsnittet i 2024. Gjennom 2025 styrket kronen seg med 2,3 prosent. Fredag 2. januar var kronen 0,2 prosent sterkere enn nyttårsaften, og lå dermed på gjennomsnittet i 2025.

Forskjellen mellom sterkeste og svakeste importveide krone i 2025 var 6,6 prosent, og begge ytterpunktene ble nådd i andre kvartal. Etter at kronen svekket seg noe gjennom starten av året, styrket den seg frem til tidlig på sommeren. Gjennom resten av året har kroneverdien svingt rundt en trendsvekkelse.

Utviklingen i bilaterale kronekurser er nokså forskjellig. Som årsgjennomsnitt har kronen styrket seg mot amerikanske dollar med 3,3 prosent, og 0,4 prosent mot britiske pund. Kronen har derimot svekket seg med 0,8 prosent mot euro, 2,4 prosent mot sveitsiske franc og 4,1 prosent mot svenske kroner. Gjennom 2025 har denne utviklingen fortsatt, og kronen var ved utgangen av 2025 11,2 prosent sterkere enn dollaren ett år tidligere og 4,6 prosent mot pund. Mot euro var kronen 0,4 prosent svakere, 2,4 prosent mot franc og 6,3 prosent mot svenske kroner. En viktig årsak til at kronen har styrket seg importveid er at kronen har styrket seg med 7,4 prosent mot kinesiske yuan gjennom 2025.

Betydningen av kronekursen som har vært relativt stabil gjennom de siste tre årene

Verdien av kronen er viktig for norsk økonomi – både realøkonomien og det nominelle bildet. Det mest åpenbare er at en svak krone øker prisen på varer hvor prisene i stor grad bestemmes på verdensmarkedet. Det betyr også at norsk eksportvirksomhet og importkonkurrerende næringer styrkes, mens husholdningene kommer dårlig ut på kort sikt ved at realverdien av inntektene svekkes. Dermed øker eksporten, importen blir mindre, mens privat konsum blir lavere enn det ellers ville vært. En regner imidlertid med at den isolerte effekten på bruttonasjonalprodukt og arbeidsledighet er positiv i den forstand at bruttonasjonalprodukt blir høyere og ledigheten lavere. Arbeidsledigheten påvirkes gjennom flere kanaler. I tillegg til at produksjonen øker, vil arbeidskraft bli mer konkurransedyktig mot importerte innsatsfaktorer. Begge deler bidrar til økt sysselsetting. Ledigheten vil også synke fordi kortsiktig arbeidsinnvandring reduseres, da lønningene blir mindre verdt i innvandrernes valuta. Etter hvert vil den bedre lønnsomheten i konkurranseutsatt virksomhet bidra til at lønningene kommer høyere opp, og dermed reduseres de negative effektene for husholdningene av en svakere krone.

De grunnleggende effektene både på realøkonomien og på prisene skal ifølge mandatet for pengepolitikken trekke mot høyere rente. Dette forsterker de negative effektene fra husholdningenes etterspørsel, og demper de positive effektene på produksjon og sysselsetting. I norsk økonomi har vi en tilleggseffekt sammenlignet med andre små økonomier, ved at kroneverdien av Statens pensjonsfond utland øker ved en svakere krone, og at det øker rammene for offentlig pengebruk.

Gjennom de tre siste årene har det vært klare svingninger i den importveide kronekursen, og svingningene har overskygget det faktum at kursen som årsgjennomsnitt har vært nesten identisk i de tre siste årene. Dette gjelder imidlertid den importveide kronekursen, hvis effekter er mest relevant for de direkte inflasjonseffektene. For den enkelte eksportbedrift vil det gjerne være én eller noen valutaer som er av spesielt stor betydning, slik at opplevelsen av hvordan valutakursen har påvirket lønnsomheten kan variere en god del. Dette forsterkes av at bedriftene i ulik grad kan ha sikret seg i valutamarkedet mot slike svingninger.

Norges Bank publiserer en indeks som dekker norsk eksportindustri samlet, industriens effektive valutakurs. Utviklingen de tre siste årene avviker noe fra den importveide kronekursen, ved at kronen har vært noe mindre stabil i de tre siste årene målt ved denne kurven av valutaer: Årsgjennomsnittet for kronen var 1,8 prosent svakere i 2025 enn i 2023, og kronen har med denne indeksen bare styrket seg marginalt gjennom 2025, mens den importveide kronekursen har styrket seg med 2,3 prosent. En utvikling hvor kronen styrker seg målt med den importveide kronekursen og svekker seg mot industriens effektive valutakurs fremstår som svært gunstig. Det gir isolert sett en styrket kostnadsmessig konkurranseevne og lavere priser på importerte varer og tjenester.

Små endringer i Statens pensjonsfond utland og oljepris

Verdien av Statens pensjonsfond utland var nyttårsaften 21 250 milliarder kroner, om lag som to uker tidligere. Det er 750 milliarder kroner mer enn anslaget i Nasjonalbudsjettet 2026 for inngangen til 2026. Det gir rom for å øke bruken av oljepenger med 22,5 milliarder kroner på permanent basis ifølge handlingsregelen. I løpet av årets første arbeidsdag økte Statens pensjonsfond utland med 100 milliarder kroner til 21 350 milliarder kroner. Oljeprisen har gjennom jule- og nyttårsukene svingt rundt 61 dollar per fat og endte fredag ettermiddag 2. januar på samme nivå som fredagen to uker tidligere, med 60 dollar.