Publisert: 22.12.2025
NAV-ledigheten gikk litt ned i desember, men ikke antall dagpengemottaker
Antall helt ledige har stort sett økt gjennom de tre siste årene, men gikk litt ned i desember. Det var likevel 16.750 flere helt ledige enn i juli 2022. Som andel av arbeidsstyrken utgjorde de 2,1 prosent, ned 0,1 prosentpoeng fra november. Ledigheten er nå 0,6 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet for perioden mellom finanskrisen og pandemien. NAV-arbeidsledighetsraten har steget meget sakte opp fra et bunn-nivå sommeren 2022, hvor ledigheten lå så lavt som 1,6 prosent. Årsgjennomsnittet for 2025 ble 2,1 prosent, opp fra 2,0 prosent i 2024.
I desember var andelen helt ledige fortsatt klart høyest i Østfold og Oslo med henholdsvis 2,8 og 2,7 prosent (ikke sesongjustert). I Troms var ledigheten klart lavest med 1,1 prosent, og situasjonen i Nordland var også meget god med 1,5 prosent helt ledige. Øvrige fylker lå mindre enn 0,5 prosentpoeng over eller under landsgjennomsnittet som ujustert også var 2,1 prosent.
Antall dagpengemottakere har ikke endret seg fra november til desember. I desember var det 19.200 flere mottakere enn ved bunn-nivået i 2022.
Tilgangen på ledige stillinger går litt opp og ned, og gikk litt ned i desember. Desember-tilgangen var 4 prosent lavere enn gjennomsnittet i 2024, mens gjennomsnittet i 2025 lå 2 prosent under fjorårets snitt.
Liten økning i igangsettingen av boliger
Antall igangsettingstillatelser av boliger målt i m2 økte 6,5 prosent i november. Igangsettingen har svingt ganske mye så langt i 2025, men rundt en trend klart høyere enn i fjor. Antall tillatelser i årets elleve første måneder er 10 prosent høyere enn i samme periode i fjor, og det har vært en klar tendens til økning etter bunnivået i desember i fjor. Nivået er imidlertid fortsatt meget lavt i en historisk sammenheng.
Igangsetting av næringsbygg fortsetter å falle
Antall igangsettingstillatelser av bygg utenom boliger falt 19 prosent i november etter 27 prosent i oktober, men det var etter to måneder med kraftig vekst. Utviklingen gjennom 2025 har svingt mye. Gjennomsnittet hittil i år er 4 prosent høyere enn i fjor.
Merskattevekst i kommunesektoren kan bli spist opp av høyere kostnadsvekst
Fram til og med november har kommunesektorens skatteinngang, som er ventet å utgjøre om lag 54 prosent av frie inntekter, vært 276,7 mrd. kroner, se artikkelen "Skatteinntekter i november 2025". Dersom skatteinngangen i desember, som er en «liten skattemåned», blir som i desember i fjor vil skatteinngangen i 2025 bli 1,5 mrd. kroner høyere enn anslått i Nasjonalbudsjettet 2026 (NB26).
I NB26 ble lønnsveksten i 2025 anslått til 4,4 prosent, mens KPI-veksten ble anslått til 2,8 prosent. Dette er henholdsvis 0,4 og 0,3 prosentpoeng lavere enn SSBs siste prognose. Dersom disse avvikene slår tilsvarende ut i bom for den rene prisveksten og lønnskostnadsveksten i den kommunale deflatoren, vil deflatoren bli 0,3-0,4 prosentpoeng høyere enn anslått i NB26. En slik undervurderingen av deflatoren vil i så fall redusere realverdien av frie inntekter med 2 mrd. kroner.
Uendret styringsrente, og rentebanen bare senket marginalt
Årets minst overraskende nyhet var at styringsrenta ikke ble satt ned torsdag, men fortsatt er 4,0 prosent. Rentebanen, deres anslag for utviklingen av styringsrenta framover, ble justert helt marginalt ned. Det betyr i praksis at de nå har bitte litt mer tro på renta en litt tidligere rentenedsettelse enn det de ventet i september. De sier nå eksplisitt at de tror at de vil redusere renta en eller to ganger á 0,25 prosentpoeng i løpet av 2026, men neppe før i juni. Banken regner med at styringsrenta vil komme ned i 3,0 eller 3,25 prosent i slutten av 2028.
Banken legger ikke skjul på at vi lever i en usikker verden. Selv om de tror renta skal ned, ser de slett ikke bort muligheten av at de vil sette den opp, men at det er utviklingen i norsk økonomi som vil bestemme det. Jeg vil tillegge at en heller ikke kan utelukke at Norges Banks mandat kan bli endret, ettersom det skal gjennomgås, og at det også kan endre grunnlaget for deres vurderinger.
Norges Bank har et klart svakere bilde at norsk realøkonomi
Hoveddrivkreftene i Norges Banks prognoser avviker lite fra andre prognosemakere; konsum trekker opp og oljeinvesteringene ned. Etterspørselen fra offentlig forvaltning er noe over trendveksten i økonomien. De er i likhet med mange andre litt mer optimistiske enn SSB når det gjelder boliginvesteringene i 2026, hvor de venter en moderat økning. Utviklingen i bedriftsinvesteringene på fastlandet og fastlands-eksporten regner de blir på det jevne. Eksportutsiktene deres er nok noe svakere enn SSBs anslag.
Anslagene for veksten i fastlands-BNP er nedjustert sammenliknet med forrige rapport med til sammen 0,6 prosentpoeng for i år og neste år, til 1,6 prosent i 2025 og 1,3 prosent i 2026. Dette er klart svakere enn mange andre og hele 1,2 prosentpoeng lavere over de to årene enn anslagene i NB26. Dette må imidlertid ses i lys av at deres vurdering av trendveksten i norsk økonomi nok også er lavere. Veksten i sysselsettingen i 2027 er nedjustert med 0,3 prosentpoeng. De regner nå med en vekst på 0,7 prosent i 2025 og 0,5 prosent i 2026, til sammen 0,3 prosentpoeng lavere enn i NB26. Banken regner med at arbeidsledigheten (NAV) blir marginalt høyere i 2026 og 2027 enn i 2025.
Norges Bank har ikke endret mye på anslagene sine for lønns- og prisvekst. De har hevet anslaget for KPI-veksten i 2026 med 0,2 prosentpoeng til 2,4 prosent, men redusert den underliggende inflasjonen (KPI-JAE) med 0,1 prosentpoeng til 2,7 prosent. De regner nå med at krona blir klart svakere enn tidligere lagt til grunn, noe som nok bidrar til at de har økt prisvekstsanslagene litt for 2027 og 2028. Som årsgjennomsnitt regner de med at begge prisvekstindikatorene vil øke med 2,2 prosent i 2028. Banken har hevet anslaget for årslønnsveksten i 2025 til 4,9 prosent, mens 2026-anslaget er uendret på 4,2 prosent. De regner med at lønnsveksten går ytterligere en del ned i de to påfølgende årene, men at reallønningsveksten blir nær 1,0 prosent begge år.
Vurdering av den nye rentebanen
På bakgrunn av de makroøkonomiske prognosene er jeg overrasket over at Norges Bank ikke har justert rentebanen mer ned. De legger åpenbart stor vekt på at krona i det siste har svekket seg klart, noe som, hvis det ikke blir reversert, vil trekke inflasjonen opp etter hvert. Når de samtidig tegner et markert svakere realøkonomiske bilde av økonomien, demonstrer de at det er inflasjonsstyringen som vektlegges klart mest også noe mer enn det jeg har trodd. Jeg mener at de burde ha satt renta ned nå. Krona styrket seg litt to timer etter offentliggjøringen av rentebeslutningen. Det kan tyde på at rentebanen var litt mer haukete enn det markedsaktørene hadde sett for seg.
Rentemøte-bonanza på torsdag: En med rentekutt - tre uten
Bank of England (BoE) reduserte styringsrenta med 0,25 prosentpoeng til 3,75 prosent. Sveriges Riksbank (SR) og den Europeiske Sentralbanken (ESB) gjorde som Norges Bank (NB) og holdt styringsrentene uendret. Nivåene er svært forskjellig og NB er på topp med 4,0 prosent. SR på bunn med 1,75 prosent, ESB på 2,0 prosent og BoE på 3,75 prosent.
SSB venter at den moderate konjunkturoppgangen fortsetter
SSB omtaler aktivitetsutvikling i fastlandsøkonomien som «normal fart» og et normalt nivå, men en svak konjunkturoppgang syns jeg er mer dekkende for bildet de tegner av økonomien. Veksten i fastlands-BNP er litt nedjustert siden sist, men veksten er fremdeles litt høyere enn det de anslår som trendveksten. Grovt sett mener de at økonomien samlet sett er i nær konjunkturmessig balanse både nå og så langt de ser framover som er 2028.
Drivkreftene på etterspørselssiden er som sist. SSB venter at offentlig og privat konsum skal trekke opp, og oljeinvesteringene ned i hele prognoseperioden. De regner med en fortsatt svak utvikling i boliginvesteringene fram til de tar seg kraftig opp i 2027. Veksten i tradisjonell vareeksport ventes å falle framover fra et høyt nivå, og ikke falle under trendveksten i økonomien før i 2028. De legger ikke til grunn noen markerte konjunkturimpulser fra investeringene i fastlandsnæringer og i offentlig forvaltning. Etterspørselsbildet deres er ganske likt andres, bortsett fra en vesentlig svakere utvikling i boliginvesteringene i 2026. Andre venter stort sett en økning.
Fastlands-BNP antas nå å øke med 1,7 prosent i år og 1,9 prosent i 2026 og ligge på omtrent dette nivået i de to påfølgende årene. Anslagene for sysselsettingen målt i både timeverk og personer er om lag som før, og det samme med arbeidsledigheten (AKU) som antas å nå toppen i år med 4,5 prosent, for så å gå ned til 4,3 prosent i 2026, 4,2 prosent i 2027 og 4,0 prosent i 2028.
SSB-anslaget for lønnsveksten er justert ned et knepp for både i år og neste år, til henholdsvis 4,8 prosent i år og 3,8 prosent neste år. I de to påfølgende årene venter de en lønnsvekst på 3,7 prosent. De anslår KPI-veksten til 3,1 prosent i år. Den underliggende prisveksten, KPI uten energivarer og avgiftsendringer (KPI-JAE), ventes å gå gradvis ned fra 3,1 prosent i år til 2,5 prosent i 2028. Fullårsvirkningen av Norgespris ventes å bidra til at KPI-veksten i 2026 faller til 2,5 prosent. Deretter venter de at momsøkninger på elbiler vil bidra til at KPI-veksten i 2027 og 2028 blir 0,2 prosentpoeng høyere enn veksten i KPI.
SSB legger til grunn at styringsrenta fram til 2028 kun blir satt ned to ganger á 0,25 prosentpoeng, en gang i 2026 og en gang i 2027. Dette er godt i tråd med Norges Banks forrige rentebane.
Redusert oljefond, svakere krone og oljepris under 60 dollar
Verdien av oljefondet var fredag morgen 21.250 mrd. kroner. Det er 100 mrd. kroner mindre enn i slutten av forrige uke, men 750 mrd. kroner mer enn anslaget i NB26 for inngangen til 2026. Oljeprisen gikk ned i starten av uka til 59 dollar per fat, men kabbet seg fredag opp i 60 dollar, 1 dollar mindre enn slutten av forrige uke. Den importveide kronekursen svekket seg gjennom uka med 0,5 prosent. Krona var da tilnærmet identisk med årsgjennomsnittet i fjor.
