Arbeidsledighet

NAV har alt avsluttet desember og arbeidsledigheten gikk litt ned fra november. Sesongjustert gikk antall helt arbeidsledige som andel av arbeidsstyrken ned fra 4,1 til 3,9 prosent, men er fremdeles 0,2 prosentpoeng høyere enn i oktober. Desember-ledigheten var nær 80 prosent høyere enn i februar og 50 prosent høyere enn gjennomsnittet siste 15 år. Antall delvis arbeidsledige er fremdeles flere ganger så høy som i februar.

Det er dermed ingen tvil om at norsk økonomi ved utgangen av 2020 fremdeles er i dyp økonomisk krise. Men så lenge smitteverntiltak og smittefrykt er viktige momenter, er den underliggende utviklingen bedre enn det ledighetstallene isolert sett indikerer.

Norges Banks prognose

Som «alle» ventet ble styringsrenta holdt uendret på 0 prosent på rentemøtet torsdag. Større interesse var knyttet til prognosene og rentebanen. 

Den økonomiske utviklingen til og med oktober, som er så langt nasjonalregnskapsstatistikken går nå, har vært bedre enn det Norges Banks regnet med i sin forrige rapport. Den senere tids økte smitte og nye smittevernstiltak lå imidlertid ikke til grunn for september-prognosen. Banken regner nå med aktivitetsfall i november og desember og svakere utvikling også i starten av 2021. Raskere tilgang på vaksiner og tidligere vaksinasjonsstart trekker imidlertid de økonomiske utsiktene i positiv retning litt lenger frem.

Den økte optimismen kommer best til uttrykk i anslag for 2022, et år de som årsgjennomsnitt mener vil være i konjunkturmessig balanse med en nøytral (helt normal) kapasitetsutnyttelse. Videre regner de det som sannsynlig at den første rentehevingen kommer i første halvår 2022, framskyndet med om lag et halvt år. I løpet av 2022 og 2023 ligger det an til at styringsrenta gradvis øker med til sammen 1,0 prosentpoeng til …. nettopp 1,0 prosent. Det er fremdeles 0,5 prosentpoeng lavere enn ved utgangen av 2019.

Anslagene for NAV-arbeidsledigheten i 2021 er ikke endret siden september, med 3,2 prosent. Det er 1 prosentpoeng høyere enn i 2019. I 2022 regner de derimot med at ledigheten kommer helt ned på 2,5 prosent som årsgjennomsnitt. Årslønnsveksten i 2020 anslås nå til 2,2 prosent, og 2,0 prosent i 2021. Dette innebærer en økning i år og litt lavere neste år. Begge forklares med økte utsikter til sammensetningseffekter. I år er det spesielt arbeidstakere med relativt lav lønn som har blitt arbeidsledige, og det trekker gjennomsnittslønna (blant de som har arbeid) opp. Til neste år vil 2020-effektene i stor grad reverseres.

Norges Bank anslår veksten i konsumprisindeksen til 1,3 prosent i år og 2,2 prosent neste år. Begge anslagene er redusert - betydelig - og nedgangen i 2021 med hele 0,9 prosentpoeng. Utsikter til lavere energipriser og avgiftskutt forklarer mye. I tillegg kommer en litt sterkere kronekurs.

Norges Bank peker på en betydelig reallønnsvekst i 2020, med 0,9 prosent. Det er imidlertid ikke veldig relevant for husholdningenes eller enkeltindividers økonomi, ettersom sammensetningseffekter kanskje står for om lag halvparten av veksten. Det har sitt motstykke i tap av arbeid og inntekt, og det kan heller ikke tilbakeføres til høy individuell lønnsøkning. På tilsvarende måte vil imidlertid reallønnsnedgangen på 0,2 prosentpoeng i 2021 ikke peke mot en svakere realinntektsvekst i husholdningene. Tvert imot vil husholdningenes samlede inntekter kunne øke som følge av økt sysselsetting, særlig i lavtlønnsbransjer.

Oljepris, kronekurs og fond

Klare markedsbevegelser også denne uka. Krona har gjennomgående styrket seg og Norges Banks nye rentebane ser ut til å ha forsterket dette. Fram til fredag styrket krona seg (importveid) med nær 2 prosent. Dette bidro til at kroneverdien av oljefondet falt, isolert sett med rundt 200 mrd. kroner, men er fremdeles langt over anslagene for inngangen til både 2021 og 2022 i Nasjonalbudsjettet for 2021. Oljeprisen har stort sett holdt seg over 50 dollar per fat denne uka og var fredag ettermiddag nær 52 dollar. 

Skatteinngang

Samlet skatteinngang i årets elleve første måneder var 6,5 prosent lavere enn i tilsvarende periode i fjor. Den klart største skattenedgangen var på utvinning av petroleum, med en nedgang på 67,8 prosent. Statens øvrige skatteinntekter økte med 7,4 prosent. Innbetalinger til Folketrygden gikk ned med 0,5 prosent, mens nedgangen for kommunesektoren var 1,1 prosent.

November er en stor skattemåned for kommunesektoren og om lag 20 prosent av årets skatteinntekter kommer i denne måneden. Ser vi på november isolert, gikk skatteinntektene samlet ned med 4,7 prosent, eller 1,9 mrd. kroner sammenlignet med november i fjor. Nedgangen må ses på bakgrunn av at skatteinngangen i november i fjor var spesielt stor.

I desember er skatteinngangen normalt svært beskjeden, men koronasituasjonen og ulike tiltak innebærer stor usikkerhet i år. Med samme skatteinngang som i desember i fjor, vil kommunesektorens samlede skatteinngang bli på 201,3 mrd. kroner. Det er 1,2 mrd. kroner mindre enn anslaget i Nasjonalbudsjettet for 2021, men 1,1 mrd. kroner høyere enn anslaget i Revidert nasjonalbudsjett for 2020.

Er boligmarkedet for unge blitt vanskeligere?

Dette spørsmålet besvares med «nei» i et blogginnlegg av tre forskere i Norges Bank.

Er unge boligkjøpere en truet gruppe?. Bankplassen (norges-bank.no) har sett på data for perioden 2010 – 2017 hvor boligprisen har steget mer enn inntektene. I denne perioden har ikke andelen unge som kjøper bolig falt, og de har ikke kjøpt relativt mindre eller billigere boliger. Om det er blitt vanskeligere å komme inn i boligmarkedet for de unge som ikke har kjøpt bolig, sier undersøkelsen ikke noe om.