Publisert: 03.01.2022

Arbeidsledige (NAV)

Antall registrerte helt ledige økte med 0,3 prosentpoeng fra 14. til 21. desember til 2,5 prosent (ujustert). I alle fylker utenom i Oslo var økningen på 0,2 eller 0,3 prosentpoeng, mens økningen i Oslo var 0,7 prosentpoeng.

Ledighetsnivået er også klart høyest i Oslo med 3,4 prosent av arbeidsstyrken, mens Viken og Vestfold og Telemark også ligger over landsgjennomsnittet med 2,7 prosent. Øvrige fylker ligger fra 0,6 til 0,2 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet.

Antall delvis ledige gikk ubetydelig opp, mens antall på tiltak gikk litt ned siste uke.

Arbeidsmarked – AKU

Sysselsettingen har økt med hele 3,1 prosent gjennom siste halvår ifølge arbeidskraftsundersøkelsen (AKU). Arbeidsstyrken har også økt markert i samme periode, men langt fra så mye som sysselsettingen. Arbeidsledigheten har dermed gått kraftig ned. I gjennomsnitt for månedene september til november var 3,6 prosent av arbeidsstyrken arbeidsledig. Det er bare 0,1 prosentpoeng høyere enn 1. kvartal 2020, men 1,4 prosentpoeng lavere enn ett halvt år tidligere.

Varekonsum

Varekonsumet (Varekonsumindeksen - VKI) økte med 2,7 prosent i november. Mange bilkjøp og stort forbruk av strøm bidro markert til den markerte veksten. Varekonsumet utenom bilkjøp og elektrisitet og brensel (Varehandelsindeksen - VHI) steg med 0,9 prosent.

VKI var i november 14 prosent høyere enn rett før pandemien, og ligger an til å øke med mellom 5 og 6 prosent fra 2020 til 2021. Bilkjøpene ligger an til å vokse rundt 15 prosent i 2021, og lå i november 18 prosent høyere enn før pandemien. VHI ligger an til å «bare» øker med 4 prosent i 2021 og ligger 7 prosent høyere enn før pandemien. Volumet av elektrisitet og brensel ligger an til å øke litt mer enn VHI på årsbasis i 2021.

Det svært høye nivået og den svært høye veksten i varekonsumet må ses på bakgrunn av to forhold direkte knyttet til pandemien, lite grensehandel og «tvangssparingen» som er en følge av smittevernstiltak som vanskeliggjør tjenestekonsumet. I tillegg har nok økonomien til folk gjennomgående vært bra på grunn av rentenedgangen, at inntektssikringsordningene har blitt forbedret og det har trolig vært en viss reallønnsvekst hvis man ser 2020 og 2021 under ett.

Byggeareal

Igangsettingen av boliger falt klart i oktober og november, etter en enorm vekst i september. Det ligger nå an til at igangsettingen av boligbygg som årsgjennomsnitt vil bli ganske lik som i 2020. Det kan nå se ut til at det har vært en fallende tendens i igangsettingen etter en topp i april.

For næringsbygg var det en klar økning i igangsettingen i november, etter en tilsvarende nedgang i oktober. Som årsgjennomsnitt ligger det an til å bli en økning på rundt 6 prosent fra 2020, men det kan nå se ut til at det har vært en fallende tendens etter relativt høye igangsettingstall i mars og april.

Korona

Det ser ut til at smittetoppen kom 14. desember, med flest nye smittede i Norge, 6003 ifølge VG. Deretter har det vært en fallende tendens. Norge lå tett på verdenstoppen i flest smittede per innbygger midt i desember. Ettersom vi også ligger på toppen i vaksinering, er dette isolert sett litt mindre alvorlig enn for andre land med tilsvarende smittesituasjon. 

De siste smittevernstiltakene som ble iverksatt 15. desember skal i utgangspunktet vare i fire uker – altså til og med 11. januar.

Markeder

Oljeprisen har stort sett steget i desember, etter ett kraftig fall i slutten av november. Mandag ettermiddag løftet oljeprisen seg med 3 dollar per fat, til 79 og har ligget nær det deretter. Dette er markert høyere enn i 2019, året før korona.

Kronekursen har gjort noen store svinger i løpet av året. Krona var på det sterkeste (importveid) i slutten av april og på det svakeste i juli og august. Krona har styrket seg markert gjennom desember, noe som fortsatte i romjula. Nyttårsaften var verdien av krona 6,1 prosent sterkere enn årsgjennomsnittet i 2020 og 2,6 prosent sterkere enn ved utgangen av 2020.

Som årsgjennomsnitt er den importveide verdien av krona 5,3 prosent sterkere i 2021 enn i 2020. «Dagens» kronekurs ut 2022 vil gi en litt sterkere krone enn årsgjennomsnittet i 2021. Kronebevegelsene gjennom 2021 vil trolig også bidra til å trekke inflasjonen litt ned i tiden framover.

Verdien av oljefondet har økt litt siste uke og var fredag ettermiddag svært nær anslaget i Nasjonalbudsjettet, med 12.275 mrd. kroner.

Oljeprisen falt markert til under 70 dollar per fat på mandag, men har deretter tatt seg opp til over 76 dollar per fat på torsdag. Krona har styrket seg 1 prosent siste uke, og 2,5 prosent siste tre uker. Fondet har svingt ganske mye denne uka og var torsdag knapt 20 mrd. kroner lavere enn anslått i Nasjonalbudsjettet for utgangen av året.

Kraftpriser

Fra 30. november til 22. desember gikk systemprisene for 2022 opp med hele 50 prosent i fremtidsmarkedet på kraftbørsene. Isolert sett ville det kunne øke konsumprisveksten med rundt 0,8 prosentpoeng. Deretter har imidlertid fremtidsprisen falt kraftig og er nå bare litt høyere enn i slutten av november. Fra å ligge 24 prosent over gjennomsnittsnivået i 2021 for vel en uke siden, ligger 2022-prisen nå 11 prosent under. Når også krona har styrket seg noe siste måned fremstår KPI-prognosen fra SSB som ble publisert 4. desember, nå isolert sett dermed som langt mer troverdig enn for halvannen uke siden. SSBs KPI-prognose for 2022 er 2,6 prosent.

SSB har ikke avgjort hvordan ordningen med statlig støtte til husholdningenes normale strømforbruk skal føres. Det kan bli regnet som et subsidium og bidra til at elprisene i KPI, og dermed KPI, blir noe lavere enn det de ellers hadde blitt. Alternativt regnes det som en overføring til husholdningene. Effekten på husholdningenes disponible realinntekt vil være den samme, mens den registrerte reallønnsveksten vil påvirkes av dette valget.