Uke 50: Lavere prisvekst gir neppe lavere rente nå

Lavere 12-månedersvekst i KPI-JAE

Den underliggende inflasjonen målt med 12-månedersveksten i konsumprisindeksen uten energivarer og reelle avgiftsendringer (KPI-JAE), spratt tilbake til 3,0 prosent i november etter å ha vært opp i 3,4 prosent i oktober. Dette er 0,1 prosentpoeng lavere enn Norges Banks anslag fra september. Inflasjonsøkningen i oktober hadde både å gjøre med lav prisvekst i oktober i fjor og med at flere butikker i år satte prisene opp i forkant av «Black Week», for å kunne vise til imponerende rabatter. Sesongjusterte tall viser at veksten i KPI-JAE også var 3,0 prosent siste seks måneder regnet som årlig rate.

For to og et halvt år siden var 12-måndersveksten i KPI-JAE oppe i 7,0 prosent. Etter det falt den underliggende inflasjonen i nesten halvannet år. Deretter stabiliserte veksten seg og har det siste halvannet året svingt mellom 2,7 og 3,4 prosent. Prisveksten er nå dermed midt i dette intervallet.

Jeg forventer at litt lavere lønnsvekst, litt sterkere krone og moderate prisimpulser fra utlandet vil gi en svakt nedadgående tendens i inflasjonen framover.

For hovedgruppene av leverende sektorer var det en nedgang i 12-månedersveksten for vare-gruppene, mens det bare var marginale endringer for tjenestegruppene.

12-månedersveksten i konsumprisindeksen i alt (KPI) gikk ned 0,1 prosentpoeng fra oktober, til 3,0 prosent i november. Dette er 0,4 prosentpoeng høyere enn Norges Banks siste anslag. Avviket fra anslaget skyldes trolig at overraskende mange i prisområdene med høy prisvekst ikke har gått over til Norgespris. Den gjennomsnittlige veksten i KPI kommer med stor sannsynlighet til å ende på 3,1 prosent i år. Det er 0,4 prosentpoeng høyere enn anslaget fra TBU. Undervurderingen for i år vil i stor grad kunne føres tilbake til høyere elpriser enn lagt til grunn i prognoseberegningen. En prisvekst på 3,1 prosent vil uansett være betydelig lavere enn årslønnsvekst, så de fleste vil nok få en klar reallønnsvekst i år.

Prisveksten og utviklingen i den er nokså forskjellig mellom ulike produktgrupper, men spredningen er redusert. Av de 12 hovedgruppene gikk prisveksten fra oktober til november ned i syv, var uendret i to og økte i tre. Den største økningen gjaldt hotell- og restauranttjenester hvor 12-månedersveksten gikk fra 3,1 prosent til 4,7 prosent. Den største nedgangen var for post- og teletjenester med en nedgang på 1,7 prosentpoeng, og med mat- og drikkevarer på en god nummer to med en nedgang på 1,6 prosentpoeng. Disse gruppene endte opp med en 12-månedersvekst på henholdsvis 4,8 og 4,7 prosent i november. Disse tre varegruppene med størst endring var også de med høyest prisvekst. Som sist ligger klær og skotøy på bunn med et fall i prisene på 12-månedertsbasis på 1,5 prosent som er det samme som i oktober. Også for møbler m.m. var prisene lavere i november i år enn i fjor, men bare med 0,1 prosent.

Fortsatt høy vekst i byggekostnadene

Byggekostnadsindeksen økte med 0,6 prosent i november. 12-månedersveksten var 4,4 prosent, ned fra 4,5 prosent i oktober. Det er 1,4 prosentpoeng eller nær 50 prosent høyere enn KPI-veksten. Arbeidskraftskostnadene økte med 1,0 prosent, mens materialprisene falt med 0,2 prosent. Helt fra starten av pandemien har veksten i materialprisene stort sett vært vesentlig høyere enn lønnsveksten. Fra mars 2020 til november 2025 har lønnskostnadene økt med 22 prosent, mens materialprisene økte med hele 61 prosent. I gjennomsnitt er det en årlig vekst på henholdsvis 3,6 og 8,8 prosent. Byggekostnadsindeksen vil trolig øke med 4,3 prosent i 2025 som årsgjennomsnitt, men 4,4 prosent kan ikke utelukkes.

Svakere norsk økonomi ifølge regionalt nettverk

Bedriftene i Norges Banks regionale nettverk venter at aktivitetsveksten samlet vil holde seg oppe i inneværende kvartal, men gå litt ned i starten av neste år. Veksten i 4. kvartal ser ut til å bli klart svakere enn tidligere forventet for industri og oljeleverandører, og ikke minst bygg og anlegg, mens det motsatte er tilfellet for varehandel. Øvrig tjenesteyting ser ut til å utvikle seg som forventet.

For både oljeleverandørene og bygg og anlegg, regner man med at aktiviteten falt i inneværende kvartal. Mens oljeleverandørene venter at fallet øker i 1. kvartal, venter bedriftene i bygg og anlegg at nedgangen blir helt marginal i 1. kvartal neste år. I bygg og anlegg pekes det på at lavere oppdragsmengde for kommunesektoren er en viktig bidragsyter til nedgangen, og det meldes om utsettelser og kanselleringer av prosjekter.

Kapasitetsutnyttelsen har samlet gått litt ned og det er færre bedrifter som bremses av mangel på arbeidskraft. Kapasitetsutnyttelsen i oljeleverandørene er fortsatt høyere enn normalt, mens den er klart lavere enn normalt i bygg og anlegg. 

Bedriftene venter nå en liten nedgang i sysselsettingsveksten. Anslaget for lønnsveksten i år er nedjustert 0,1 prosentpoeng til 4,4 prosent, mens de venter 4,1 prosent til neste år.

Bedriftene er mest optimistiske med hensyn til den økonomiske utviklingen i Sør (Agder og Telemark) og Vest (Rogaland og Hordaland), og minst optimistiske i Øst (Vestfold, Buskerud, Akershus, Oslo og Østfold), Innlandet og i Trøndelag. 

Renteutsikter

Torsdag 18. desember er det duket for offentliggjøring av årets siste rentebeslutning og presentasjon av Norges Banks siste prognoser og ikke minst rentebane. Både ukens inflasjonstall og regionalt nettverk trekker isolert sett i retning av en tidligere rentenedgang. Jeg har likevel liten tro på at de setter renta ned nå, som jeg synes de burde gjøre. Jeg vil derimot tro at de senker rentebanen, slik at de altså nå regner med å sette renta raskere ned enn det de trodde for tre måneder siden. Jeg tipper at de signaliserer to rentenedganger i 2026.

En av årsakene til at jeg mener renta burde settes lavere er den veldig svake utviklingen i bygg og anlegg. Det er en av næringene som klarest stimuleres av lavere renter og lavere renteutsikter. Jeg vil tro at Norges Bank nå i økende grad bekymres av den veldig svake situasjonen i bygg og anlegg. Og om noe skulle få banken til å overraske i neste uke, vil dette være en viktig faktor.

Ny oljefondsrekord, svakere krone og lavere oljepris

Verdien av oljefondet var fredag oppe i nærmere 21.400 mrd. kroner, men kom ned utover dagen og lå fredag ettermiddag på 21.300 mrd. kroner. Det er 200 mrd. kroner mer enn i slutten av forrige uke og 800 mrd. kroner mer enn anslaget i NB26 for inngangen til 2026. Oljeprisen gikk ned gjennom uka, og var fredag ettermiddag 61 dollar per fat, 3 dollar lavere enn i forrige uke. Den importveide kronekursen svekket seg 0,7 prosent og var fredag bare 0,4 prosent sterkere enn årsgjennomsnittet i fjor. Som årsgjennomsnittet i år ligger krona an til å styrke seg med 0,6 prosent fra i fjor.